JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Veien framover

Det er ikke lett å knipse seg fram til gode kollektive transportløsninger. Men det er det eneste gode alternativet vi rår over.

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Å finne gode områder rundt de største byene som egner seg til boligbygging i større skala, er ikke det enkleste å knipse fram. Mange hensyn spiller inn, og det gjør blant annet at vernet av dyrkbar mark ofte kan stå sterkt. Jordvernet går ofte foran andre hensyn, noe som betyr at ikke alle boligprosjekter havner der de ville egne seg best.

Til tross for et uttalt politisk mål om å legge nye boligfelter i Oslo-regionen til kollektive knutepunkter, lykkes det ikke i stor nok grad. Det siste tiåret har en fjerdedel av den nye boligmassen i Oslos pressområder blitt bygget uten at gode kollektive løsninger har vært til stede. Resultatet sier seg selv: En tydelig og massiv invitasjon til å ta i bruk privatbil til jobbreisen, med oppsamling av mer eller mindre stillestående bilkøer morgen og ettermiddag.

Det forventes en befolkningsvekst i de nærmeste pressområdene til Oslo-regionen som over ganske få år vil reise kjempeutfordringer ikke minst trafikkmessig. Allerede i dag ligger altfor store andeler av den nye boligmassen uten tilknytning til kollektive løsninger. Dette vil ha en selvforsterkende effekt med ett entydig resultat: køer og atter køer.

Jeg har selv hatt den tvilsomme «fornøyelsen» av å sitte i en stappfull buss de siste to og et halvt årene, en strekning på to mil inn til Oslo sentrum, uten kollektivfelt. Det var meningen å bygge et slikt felt i sin tid, men det ble av en eller annen årsak droppet. Å bygge det i ettertid, er både dyrere og mer upraktisk – hvis det i det hele tatt blir noe av. Den tvilsomme rekorden på to mil kjøring er for øvrig en time og femti minutter en vintermorgen. Helt uholdbart.

Å velge gode kollektive løsninger er en selvfølge. Noe annet alternativ gjelder ikke. Det kreves av oss alle at vi planlegger de mest optimale transportløsningene for å unngå kaos og køer. At et sterkt jordvern kanskje må vike litt og at vi må se litt romslig på arealbruken, er en rimelig pris å betale for en mest mulig effektiv persontransport. Vi slipper ikke unna denne utfordringen.

Annonse
Annonse