Våre krav er rettferdige og likeverdige vilkår, et ordna arbeidsliv og et fungerende partssamarbeid. Knapt noe av dette er ivaretatt i bransjen vår, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser Troll C, en av plattformene Kaufer drifter.
Vigdis Askjem
Debatt:
«Vi har de dårligste vilkårene blant oljearbeidere. Nå krever vi mer», skriver ISO-arbeider Atle Rostad
Vi har lenge ligget på bunnen av lønnshierarkiet i oljebransjen. Nå må vi kreve justeringer langt utover «rammen» fra frontfaget.
Beinharde interessekonflikter i olja – en virkelighetsorientering fra bunn til topp
Vi som jobber innen «ISO-fagene» (isolasjon, stillas, overflate) har ofte opplevelsen av å stå på bunnen i oljeselskapenes og de sentrale parters kontrakts- og tariffhierarki.
Vi har egentlig aldri funnet oss i det, men har i lang tid slitt med å finne et godt nok organisert svar på utfordringene.
Nå er det likevel mulig å se tegn på at dette er i ferd med å endre seg. Klubbene jobber mer systematisk enn tidligere, og medlemmene stemmer heldigvis oftere enn før nei til dårlige lønnstilbud. Samtidig har hele offshoremiljøet på overenskomsten klart å belyse hvilke tariffmessige endringer som er helt nødvendige for å verne om arbeidstida på samme måte som ellers i arbeidslivet. I tillegg til å kreve langt mer likebehandling på sokkelen.
Våre krav er rettferdige og likeverdige vilkår, et ordna arbeidsliv og et fungerende partssamarbeid. Knapt noe av dette er ivaretatt i bransjen vår, og arbeidsgiversida gjør tilsynelatende alt de kan for at uretten skal opprettholdes. I dagens situasjon innebærer det å yppe til strid.
Vi har vært pressa nedover i lange tider: Vi har dårligst lønn, svakest arbeidstidsvern, suverent lavest ulempetillegg, dårligste pensjonsavtaler og forsikringsordninger blant dem som er underlagt arbeidsmiljøloven i den norske oljebransjen.
Vi eies av internasjonale konglomerater
Denne relative elendigheten skyldes flere forhold, blant annet at gruppa vår som et mindretall har hatt lite innflytelse på egen overenskomst. Frontfaget har sågar blitt den aller dårligste tariffavtalen i olja. Til overmål ser operatørselskapene sitt snitt til å presse prisen på tjenestene våre ned til et minimum. Samtidig som de forsøker å låse inn lønna vår gjennom underregulerte eskaleringsklausuler i kontraktene med våre arbeidsgivere. Gjennom slike konstruerte prismekanismer «umuliggjøres» at vi arbeidere kan ta del i gevinsten fra produktivitetsveksten. Det finner vi oss ikke i. Ikke på vilkår.
Hvis de som reelt sett betaler lønna vår ikke engang sitter ved forhandlingsbordet, øker konfliktpresset til et unødvendig høyt nivå.
Leverandørene av ISO-tjenester (våre arbeidsgivere) har også gjennomgått en omveltning. På relativt kort tid har disse gått fra å være mellomstore virksomheter med base og røtter langs kysten, til å bli filialer av gigantiske internasjonale konglomerater eller risikokapitalfond. Selskaper på jakt etter stadig høyere avkastning på sine investeringer.
Det gjør de nå på bekostning av våre lønns- og arbeidsbetingelser. I stadig større grad utnytter de at tariffavtalen vår er en minstelønnsoverenskomst, og videreformidler samtidig aktivt beskjeden fra oljeselskapene: «Dere kan ikke få høyere lønn, fordi ratene i kontraktene ikke henger med».
Press fra bemanningsbransjen
Utover dårlige tariffvilkår har våre fag opplevd massivt press i form av oppsplitting og sosial dumping gjennom ofte ulovlig og tariffstridig innleie fra spekulative, lyssky løsarbeiderbyråer.
Hvorfor er ikke de innleide i stedet ansatt i våre virksomheter, eller i partsstyrte vikarpooler med ordna forhold? Hvorfor er de i stedet overlatt til skruppelløse mellommenn som tjener seg rike på å leie ut arbeidskraft på lovstridig vis og til lovstridige vilkår – helt uten strafferisiko?
Deler av svaret består nok i at kontraktørselskapene bruker innleie til å skaffe seg og kunden fleksibilitet gjennom å omgå både overenskomsten, særavtaler og lovverk. Dette taper alle på, bortsett fra dem som skummer den aller mest kortsiktige fløten. Lovverket er i dag helt uegnet til å stoppe dem – en erkjennelse myndighetene må ta på største alvor.
Fagfellesskapet taper samhold, langsiktig kompetanse og tillit til lov- og avtaleverket – tillit til den norske modellen vi hører om i festtaler. Oljeselskapene taper i kvalitet, produktivitet samt langsiktig faglig rekruttering og fornying.
Løsarbeid satt i system
Den store brorparten av de innleide er ikke fast ansatt, på tross av de nye lovkravene. I hektiske tider betyr det så mye jobb unge, friske mennesker kan klare, men uten å bli overtidskompensert for tette turer eller skyhøye timeårsverk. I dårlige tider betyr det at arbeidsgiver fort «glemmer» at du er ansatt hos dem. Forutsigbarhet for lønn og arbeid er fremdeles en illusjon. Dette er lovbrudd i stor skala.
Vil kreve mer enn rammen fra frontfaget
Vi finner det svært betenkelig at store, mektige og rike oljeselskaper kan basere viktige deler av virksomheten på forhold som ikke bare er ulovlige og tariffstridige – men som også innebærer vilkår som innen alle andre tariffområder i olja umiddelbart ville få betegnelsen «uakseptable».
Gitt det store etterslepet vi har både på lønn og andre forhold, vil vi kreve justeringer langt utover den såkalte «rammen» fra frontfaget, som arbeidsgiverne maser om til det kjedsommelige. Helt på tvers av forhandlingskriteriene lokalt, og som til overmål ligger godt under landets gjennomsnittlige lønnsvekst. Men ingenting kommer av seg selv.
Samfunnsansvar og den norske modellen
Riset bak speilet ved lokale forhandlinger er såkalt temporeduksjon, en tariffmessig form for arbeidskamp som i en hvilken som helst ISO-bedrift vil være høyst legitim hvis ikke lønnstilbudene øker betraktelig. Men den må også kunne ramme hardt og effektivt.
Av nylige erfaringer vet vi derimot at flere arbeidsgivere i slike situasjoner gjerne vil forsøke å møte en temporeduksjon blant egne ansatte med storskala «streikebryteri» i form av massiv ulovlig og tariffstridig innleie til å gjøre jobbene våre. Det er både en utilbørlig metode moralsk sett og en alvorlig undergraving av lønnsdannelsen på frontfaget. I sum er det jevngodt med et fullskala angrep på den norske modellen. Det bør ingen finne seg i. Ikke på vilkår.
Slike grep fra arbeidsgiversida er selvsagt helt uakseptable, og skulle det skje igjen ville vi måtte stille langt mer forberedt – rustet med de midler som måtte vise seg nødvendige.
Vi vil også på det sterkeste fraråde oljeselskapene å være med på undergraving av lovlig arbeidskamp, eksempelvis helikopterfrakt av innleide ut til installasjonene, eller å vende et blindt øye til den ulovlige innleien.
Det vil i så fall skape en opprørsstemning olja ikke har sett på lenge, hvorpå ledelsen i oljeselskapene også vil bli trukket inn i en vidtgående og svært opphetet debatt rundt grunnleggende arbeidslivsstandarder og samfunnsansvar i norsk oljeindustri.
Enn så lenge virker imidlertid disse godt betalte ledelsesbyråkratene mest opptatt med å bevilge seg selv skyhøy lønnsvekst, på bekostning vanlige arbeidsfolk.
Vi må aldri finne oss i slikt.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin