JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil gi Kina innpass

EU og Kina har banket på døren, men har i fire år blitt nektet observatørstatus i Arktisk råd.

Foran ministermøtet i Kiruna onsdag er det fortsatt uavklart om de slipper inn.

Utenriksminister Espen Barth Eide håper at Norden, USA, Russland og Canada kan enes om å utvide representasjonen i det rådgivende organet for Arktisk råd. Men få dager før møtet holder han utfallet åpent.

– Under det svenske formannskapet har det vært arbeidet veldig godt for å få en løsning. Norge og de andre nordiske landene er enige om at de landene som oppfyller kriteriene for observatørstatus bør bli tatt opp. Vi vet at det er ulike syn. Det vil det være til vi møtes, men jeg håper på en avklaring i Kiruna, sier utenriksministeren til NTB.

– Les også: Arktisk kan ha kjølt ned Norge

I tillegg til EU og Kina har også Italia, Japan, Sør-Korea, Singapore, India og sju organisasjoner, blant dem Greenpeace, søkt om observatørstatus. Kinas ambassadør i Norge, Zhau Jun, har siden han ble utnevnt i fjor ved en rekke anledninger argumentert for å bli tatt inn i det gode selskap. Eide sier Norge støtter Kinas søknad, men ikke først og fremst for å bedre de bilaterale norsk-kinesiske relasjonene.

– Det er ingen ulempe for Norges forhold til Kina. Men vi gjør ikke noe annet enn det vi ellers ville gjort. Vi støtter Kinas observatørstatus fordi vi mener det er riktig, og vi gjør det fordi vi mener Arktisk råd er viktig, sier Eide.

– Les også: NATO-topper til Norge

Han vektlegger at observatørstatusen også er forpliktende. Landene må slutte seg til prinsippene Arktisk råd er enige om.

– Dette er ikke en gratis lunsj. De må slutte seg til at havretten gjelder i Polhavet, at det skal tas hensyn til miljøet, og en rekke positive sider ved at flere land går sammen. Jeg sier ofte at det er bedre at de ønsker å bli med i vår klubb, enn at de lager en annen klubb, sier Espen Barth Eide.

Kerry til Kiruna

Da Hillary Clinton for to år siden stilte opp i Nuuk på Grønland og sørget for at det permanente sekretariatet for åttelandsorganisasjonen ble lagt til Tromsø, var det første gang en amerikansk utenriksminister deltok på ministermøtet i organisasjonen. Nå har hennes etterfølger John Kerry bekreftet at han kommer til Kiruna.

– Da jeg snakket med John Kerry sa han seg svært interessert i å komme. Han er genuint interessert i Arktis, miljø og de globale klimaendringene. Men en amerikansk utenriksminister har en agenda som kan endre seg raskt, sier Espen Barth Eide.

Økende interesse

Han tar Kerrys deltakelse som nok et tegn på at USA viser økende og bred interesse for Arktis. USA er det eneste medlemslandet som ikke har sluttet seg til FNs havrettstraktat. Verken Bill Clinton, George W. Bush, eller Barrack Obama har lyktes i å samle stort nok flertall i kongressen til å kunne avgi suverenitet til FN-organet.

– Dette skal vi ikke overdramatisere. For oss andre er det viktigste at de oppfører seg i tråd med konfliktene. Det gjør de til punkt og prikke og uten unntak. Det eneste de ikke kan gjøre er å kreve sine rettigheter, sier utenriksministeren.

Oljevern

Under møtet i Kiruna vil de åtte ministrene skrive under en avtale om oljevernberedskap i og rundt Polhavet. Avtalen er sydd over samme lest som søk- og redningsavtalen som ble inngått i 2011. Det vil si at landene får et klart definert ansvar for hvilke geografiske områder de har ansvar for. Det følger ingen forpliktelser med beredskapsavtalen.

Utenriksministeren mener likevel at avklaringen av hvem som har ansvar hvor er et viktig når både nordøst- og Nordvestpassasjen åpner seg for skipstrafikk på sommeren og høsten.

– Arktisk råd er en organisasjon som ikke har tatt mål av seg å ha et stort apparat. Vi legger til grunn at de arktiske statene har ansvar for sikkerhet og oljevernberedskap i sine territorier. Skulle Arktisk råd vedta et annet ambisjonsnivå, måtte vi ha laget en helt annen organisasjon, sier Eide til NTB. (ANB–NTB)

Etablert 19. september 1996 og har alle de åtte arktiske nasjonene som faste medlemsland: De fem nordiske landene, USA, Canada og Russland, i tillegg til permanente deltakere som representerer urfolk i de arktiske regionene.

Tyskland, Nederland, Storbritannia, Frankrike, Polen, Spania og flere internasjonale samarbeidsorganer har observatørstatus i Arktisk råd.

EU, Kina, Sør-Korea, Singapore, India, Japan og flere organisasjoner har søkt om observatørstatus, men søknadene har blitt avvist siden 2011.

Arktisk råd har lagt fram tunge vitenskapelige statusrapporter om forurensning og klima i Arktis. Rapportene har vært viktige for utformingen av politikk.

I 2011 ble det inngått en avtale som deler opp territoriene for søk og redningstjeneste i og rundt Polhavet. I Kiruna onsdag vedtas en lignende avtale om oljevernberedskap. (ANB-NTB)

Annonse
Annonse

Etablert 19. september 1996 og har alle de åtte arktiske nasjonene som faste medlemsland: De fem nordiske landene, USA, Canada og Russland, i tillegg til permanente deltakere som representerer urfolk i de arktiske regionene.

Tyskland, Nederland, Storbritannia, Frankrike, Polen, Spania og flere internasjonale samarbeidsorganer har observatørstatus i Arktisk råd.

EU, Kina, Sør-Korea, Singapore, India, Japan og flere organisasjoner har søkt om observatørstatus, men søknadene har blitt avvist siden 2011.

Arktisk råd har lagt fram tunge vitenskapelige statusrapporter om forurensning og klima i Arktis. Rapportene har vært viktige for utformingen av politikk.

I 2011 ble det inngått en avtale som deler opp territoriene for søk og redningstjeneste i og rundt Polhavet. I Kiruna onsdag vedtas en lignende avtale om oljevernberedskap. (ANB-NTB)