Vil ta av de «norske brillene»
Barneminister Audun Lysbakken (SV) vil bedre barnevernets forståelse for andre kulturer, men avviser at det betyr å tåle at innvandrerbarn klapses.
Som øverste ansvarlig for både barnevern og integrering i Norge, har barne-, likestillings- og integreringsminister Audun Lysbakken fått en vanskelig sak i fanget denne våren.
Flere innvandrermiljøer, med det somaliske miljøet i front, har den siste tiden rettet sterk kritikk mot barnevernet, som de hevder tar deres barn på bakgrunn av fordommer og språklige og kulturelt baserte misforståelser. I de fleste sakene er vold mot barna og/eller psykiske lidelser hos foreldrene oppgitt som grunn fra barnevernet.
Barn med innvandrerbakgrunn er i dag overrepresentert i barnevernssaker.
Audun Lysbakken sier han er veldig opptatt av å bedre dialogen med innvandrermiljøene.
– Vi jobber med å øke den flerkulturelle kompetansen i barnevernet og å ansette flere barnevernsarbeidere med flerkulturell bakgrunn. Det er åpenbart at dette er noe vi må prioritere høyt i årene som kommer, sier Lysbakken til NTB.
God nok i Afrika
Forskere trekker fram flere årsaker til at innvandrerbarn er overrepresentert i barnevernet. «Kulturelle misforståelser» og ulik forståelse og fortolkninger av hva som representerer god omsorg, er én faktor, viser flere studier. Generell fattigdomsproblematikk og belastninger ved det å ha vært flyktninger, er andre forklaringer.
Chiku Ali, spesialkonsulent i flyktningseksjonen i Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Bergen, kjenner til en rekke eksempler der hun mener barna er tatt fra afrikanske mødre fordi barnevernet har vurdert mødrenes omsorg som for dårlig gjennom sine «norske briller».
– I Afrika er det for eksempel ikke vanlig at foreldrene hele tiden forteller barna at de er glad i dem. Det er også mer vanlig å la barna gråte uten å med en gang ile til dem, noe som barnevernet i Norge har reagert på. Man må forstå dette i en kulturell kontekst. Mødre i Afrika har det ofte svært stressende, de skal finne vann og mat til mange barn og har ikke tid til å bry seg om bagateller. Men det betyr ikke at de ikke elsker sine barn, eller ikke klarer å ta vare på dem på en god måte, sier Ali, som selv kom til Norge fra Tanzania for 26 år siden.
En autoritær oppdragerstil, der det er uhørt at barna skal si imot sine foreldre, og aksept for bruk av klapsing og lette slag er også langt mer vanlig i mange afrikanske land.
– Er det et dilemma, Audun Lysbakken, at disse foreldrene anses som gode nok i Afrika, men ikke i Norge?
– Jeg synes det hadde vært et enda større dilemma om vi hadde operert med ett sett av regler for etnisk norske barn, og ett sett av regler for innvandrerbarn, sier Lysbakken.
– Selv om for eksempel klapsing og slag er vanlig i barneoppdragelsen i noen land, så er det like ulovlig å ta i bruk mot barn av annen etnisk opprinnelse enn norsk som mot etnisk norske barn. Dette er et område hvor folk som kommer til Norge må tilpasse seg våre lover, sier han.
Nulltoleranse
– Foreldre som er nye i Norge trenger tid og hjelp til å endre seg. Dette skjer ikke over natten, det er en prosess og det må settes inn tiltak for å hjelpe familien uten å ta barna, mener Ali.
Hun mener den informasjonen og hjelpen innvandrerfamilier får når de kommer til Norge er altfor dårlig.
– Vi må lage et program som gir disse familiene hjelp over en lengre periode, sier hun.
Hun støttes av styreleder i den somaliske organisasjonen InterSom, Hassan Ali Omar, og Naima Abdirahman, styreleder i Somalisk familievernforening. De to har engasjert seg sterkt i en rekke barnevernssaker der somaliske barn er tatt fra sine foreldre.
Omar sier han er opptatt av at det somaliske miljøet selv skal bidra til positive løsninger. Organisasjonene vil fremover holde møter for somaliere hvor de forteller om hvilke lover og regler som gjelder for barneoppdragelse. I flere kommuner er det opprettet meklere som skal bistå somaliske familier i deres kontakt med barnevernet.
Audun Lysbakken er glad for engasjement fra innvandrermiljøene, men avviser at det er mulig å gi noen foreldre mer tid til å omstille seg i tilfeller der barn blir utsatt for vold.
– Når det gjelder vold i barneoppdragelsen er det intet slingringsmonn uansett kulturbakgrunn, understreker han. (ANB-NTB)
*I alt 46.500 barn og unge tok imot tiltak fra barnevernet i 2009. Det er 2.300 flere enn året før, en økning på 5,3 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
*De aller fleste av disse mottar bare hjelpetiltak, som for eksempel besøkshjem, økonomisk hjelp, som støtte til ferie, skoleturer, høytider og fritidstilbud, eller betalt barnehage eller skolefritidsordning.
*84 prosent av alle barn i barnevernstiltak har ikke innvandringsbakgrunn. Men i forhold til antall barn i Norge er innvandrerbarn klart overrepresentert i alle aldersgrupper.
*Den klart høyeste klientraten har barn av førstegenerasjonsinnvandrere fra afrikanske land, der 100 per 1000 barn mottok barnevernstiltak i 2004. Det er fire ganger så høy klientrate som barn uten innvandrerbakgrunn.
(Kilde: «Innvandrerbarn i barnevernet 2004» (SSB-rapport 2006/19)
*I alt 46.500 barn og unge tok imot tiltak fra barnevernet i 2009. Det er 2.300 flere enn året før, en økning på 5,3 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
*De aller fleste av disse mottar bare hjelpetiltak, som for eksempel besøkshjem, økonomisk hjelp, som støtte til ferie, skoleturer, høytider og fritidstilbud, eller betalt barnehage eller skolefritidsordning.
*84 prosent av alle barn i barnevernstiltak har ikke innvandringsbakgrunn. Men i forhold til antall barn i Norge er innvandrerbarn klart overrepresentert i alle aldersgrupper.
*Den klart høyeste klientraten har barn av førstegenerasjonsinnvandrere fra afrikanske land, der 100 per 1000 barn mottok barnevernstiltak i 2004. Det er fire ganger så høy klientrate som barn uten innvandrerbakgrunn.
(Kilde: «Innvandrerbarn i barnevernet 2004» (SSB-rapport 2006/19)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo