JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeiderpartiet

Hvem er hvem i «Makta»? Her er en guide

I TV-serien «Makta» på NRK handler det om maktkamp i Ap for snart 50 år siden. De fleste kjenner Gro Harlem Brundtland, men hvem var egentlig Odvar Nordli og alle disse andre typene?
Arbeiderpartiets landsmøte i 1975. Reiulf Steen og Gro Harlem Brundtland har nettopp blitt valgt til leder og nestleder.

Arbeiderpartiets landsmøte i 1975. Reiulf Steen og Gro Harlem Brundtland har nettopp blitt valgt til leder og nestleder.

Henrik Laurvik / NTB

Dagsavisen

«Makta» hadde premiere på NRK 29. oktober, og har allerede rukket å få god kritikk.

«Spreke og overraskende fortellergrep» skryter Dagsavisens anmelder, som gjør det helt klart at dette på ingen måte er en politisk dokumentar fra 1970- og 1980-tallets indre liv i Arbeiderpartiet.

«Makta» er en miks av fiksjon og historie – basert på «sannhet, løgn, og dårlig hukommelse», som serieskaperne formulerer det. Men alle karakterene i serien er basert på virkelige mennesker. Men husker vi noen av dem?

Politisk hukommelse

Er du født før ca. 1980, så kan du i teorien huske at Gro Harlem Brundtland Brundtland var statsminister i Norge.

Du husker kanskje hvordan hun ser ut og du kan muligens komme med en liten parodi på den myndige stemmen hennes.

Du kan nok også lete fram den tidligere Ap-lederen Reiulf Steen fra den politiske hukommelsens mørke, og vagt huske at var noe med ham og Gro og en møbelhandler fra Jessheim. Men når TV-serien «Makta» introduserer gamle Ap-politikere som Trygve Bratteli og Odvar Nordli, så kan det hende at det stopper opp (med mindre du er en politisk historie-nerd).

For de som er født etter 1980 er nok disse hardt prøvede Ap-politikerne i serien fullstendig ukjente. Men fortvil ikke! Her kommer en oversikt over de mest sentrale karakterene i «Makta»- slik de var i virkeligheten.

Trygve Bratteli (1910–1984)

Serien starter i juni 1974, da daværende statsminister Trygve Bratteli gikk ut i pressen og sa at han snart ville trekke seg som Aps partiformann (som det het på den tiden). Han gjorde et intervju med Arbeiderbladets journalist Arne Strand, der han uttalte at han ville trekke seg som partileder på landsmøtet våren etterpå. «Det er en grense for hvor langt mine krefter rekker», sa den aldrende Bratteli.

Dette intervjuet utløste den første av flere maktkamper som «Makta»-serien handler om.

Bratteli var ellers kjent som en pragmatisk, alvorlig og reservert mann med karakteristiske øyenbryn, som hadde vært motstandsmann under krigen og hatt det hardt i tyske konsentrasjonsleirer. Han satt på Stortinget for Oslo fra 1950 til 1981, og hadde statsrådsposter i regjeringene til både statsminister Oscar Torp og statsminister Einar Gerhardsen (1897-1987). Den siste har noen få, men minneverdige scener i «Makta».

I 1965 overtok Bratteli som Ap-leder, og ble selv statsminister fra 1971-1971, og i perioden 1973–1976. (Han gikk av og kom senere på igjen etter at Ap leder nederlag med nei til EF i folkeavstemningen i 1972).

Intervjuet med Arbeiderbladet (som Dagsavisen het før) i 1974 vakte enorm oppsikt, og folk begynte straks å posisjonere seg rundt ham for å overta makten i partiet.

Da Bratteli gikk av som partileder på landsmøtet våren 1975, ble Ap-ledelsen delt i to: En partileder og en statsministerkandidat, på tross av at Bratteli ennå ikke hadde trukket seg som statsminister. Det ga ham et sjokk han visstnok aldri kom over. Han ble sittende i en slags vond «på oppsigelse»-situasjon, og det ble såpass turbulent rundt ham i partiet at Bratteli endte med å gå av som statsminister allerede i januar 1976.

Senere skrev Bratteli en rekke bøker, der særlig den prisbelønte boka om hans opphold i konsentrasjonsleirene, «Fange i natt og tåke» (1980) ble en bestselger.

September 1975: Et sjeldent lystig bilde av to ellers alvorlige menn som gjør mine til slett spill på landsstyremøtet. Odvar Nordli (t.v.) var blitt statsministerkandidat mens statsminister Trygve Bratteli var satt på oppsigelse.

September 1975: Et sjeldent lystig bilde av to ellers alvorlige menn som gjør mine til slett spill på landsstyremøtet. Odvar Nordli (t.v.) var blitt statsministerkandidat mens statsminister Trygve Bratteli var satt på oppsigelse.

Erik Thorberg/NTB

Odvar Nordli (1927–2018)

Hvis du er født før ca. 1970, er det godt mulig at du husker tiden da denne mannen var statsminister i Norge. Det var han som ble pekt ut som statsministerkandidat på det høydramatiske Ap-landsmøtet i 1975, der to fløyer sto knallhardt mot hverandre.

Nordli var fra Stange i Hedmark, hadde tunge, triste øyne, og var en sindig, men folkekjær revisor. Han var statsråd i begge Brattelis regjeringer, og det ble han som fikk overta som statsminister etter Bratteli i 1976. Men dette delte lederskapet var et kompromiss, for Nordli posisjonerte seg opprinnelig også for å bli partileder, og maktkampen mellom ham og hans rivaler skal ha vært en av de mest intense personstridene i Aps historie.

Forholdet mellom Nordli og Bratteli var heller ikke godt etter dette.

Nordli styrte Norge i fem år, fra 1976 til 1981. På slutten av statsministerperioden slet både han og partiet med vanskelige saker i regjeringen og med høyrebølgen som fosset fram på slutten av 1970-tallet. Partiet var ikke i takt med tiden, og Nordli ble mer og mer preget av sykdom (grusom klasehodepine). Samtidig vokste kritikken mot ham i egne rekker, og det var flere som så at han snart gikk av.

Sykdommen plaget ham mer og mer, men hans avgang ble framskyndet av en artikkel fra Arbeidernes Pressekontor, som siterte kilder i Ap som hevdet at statsministeren snart kom til å gå av.

Saken kom på forsiden i Arbeiderbladet, med tittelen: «Nordlis helse kan gi skifte».

Dette visste ikke Nordli noe om, og han følte seg presset til å trekke seg. Den neste maktkampen i partiet kom til å handle om Nordlis etterfølger som statsminister – og en ny partileder. Nordli gikk av som statsminister i februar 1981, og gikk rett videre til jobben som fylkesmann i hjemfylket Hedmark.

Senere var Nordli i mange år medlem av Nobelkomiteen.

1981: Tidligere statsminister Odvar Nordli overrekker nøkkelen til statsministerens kontor til sin etterfølger, Gro Harlem Brundtland.

1981: Tidligere statsminister Odvar Nordli overrekker nøkkelen til statsministerens kontor til sin etterfølger, Gro Harlem Brundtland.

Paul Owesen, / NTB

Gro Harlem Brundtland (84)

Og hvem overtok etter Odvar Nordli? Selveste hovedpersonen i «Makta», Gro Harlem Brundtland.

Hun ble Norges første kvinnelige statsminister i februar 1981. Da var hun en 41 år gammel, fremadstormende politiker som allerede hadde rukket å gifte seg med statsviteren og Høyre-mannen Arne Olav, føde fire barn, utdanne seg til lege, være miljøvernminister og klatre helt til topps i Ap. Ble nestleder i partiet i 1975 og partileder i april 1981. Da høsten kom, tapte hun og Ap valget, og Høyres Kåre Willoch & co. overtok regjeringskontorene.

Hun ble de neste årene kjent som en offensiv opposisjonsleder som litt for lett lot seg erte opp av Willoch i de legendariske «Gro & Kåre-debattene» på TV.

I 1986 ble Willochs regjering felt og Gro ble statsminister på nytt, denne gangen for den verdensberømte «kvinneregjeringen». (Det betydde at åtte av 18 statsråder var kvinner).

Hun var statsminister i tre år, ble avbrutt av et kort mellomspill med den borgerlige Syse-regjeringen, men fra 1990 til 1996 framsto Gro som den suverene, mektige statsministeren, selveste «landsmoderen».

Da hun selv tok regi og gikk av 23. oktober 1996, var det ingen som skjønte hvordan det skulle gå med Norge uten Gro. Etter det var hun leder for Verdens helseorganisasjon (WHO), omga seg med all verdens statsledere og ble internasjonal kjendis, før hun ble pensjonist i 2003. I dag er hun bosatt på Bygdøy og har nettopp tiltrådt som ferskt Ap-medlem i Oslo bystyre.

Reiulf Steen (1933–2014)

Karismatisk Ap-politiker, kjent for å være internasjonalt orientert, nytenkende og ideologisk sterk. God til å skrive, god til å tale.

Han kom fra små kår i Hurum i Buskerud, og ble valgt til nestleder i Hurum Arbeiderparti allerede som 14-åring.

Etter noen år som fabrikkarbeider og journalist begynte han å klatre oppover i partiapparatet. Han ble AUF-leder, nestleder og i 1975 partileder, men han måtte altså dele makten med Odvar Nordli som ble statsministerkandidat.

I sin selvbiografi «Maktkamp» fra 1989 forteller han om da han på 1960-tallet følte seg skvist i maktkampen mellom partiets to store skikkelser, partileder og statsminister Einar Gerhardsen, og den mektige partisekretæren Haakon Lie. I samme bok forteller han om sine egne maktkamper på 1970-tallet, da han samtidig slet med alkohol og depresjoner.

Til å begynne med, i 1975, var han og nestleder Gro Harlem Brundtland gode venner og litt av et politisk radarpar. Senere ble det iskaldt og bittert mellom dem, blant annet fordi nestleder Brundtland måtte dekke over for ham når Steen havnet utpå med alkohol og ikke greide jobben sin. Samtidig har Steen hevdet, sist i Hans Olav Lahlums biografi fra 2019, at det en periode var «et erotisk forhold» mellom ham og Brundtland på 1970-tallet, noe hun alltid har benektet.

På slutten av 1970-tallet utviklet det seg beinhard maktkamp i Ap som involverte både Steen, Brundtland, Nordli, en rekke andre Ap-folk og flere journalister og redaktører i A-pressen.

Maktkampen endte med Nordlis avgang som statsminister, og Steens avgang som partileder. Gro Harlem Brundtland overtok etter hvert begge rollene, og makten i Ap var igjen samlet hos en person.

Senere var Reiulf Steen stortingsrepresentant i flere perioder, og i noen år Norges ambassadør i Chile. Det var i der han fikk stilt diagnosen unipolar depresjon. De siste årene han levde slet Steen med Parkinsons.

1989: Møbelhandler Arvid Engen blir rikskjendis. Her med sin hund utenfor møbelbutikken.

1989: Møbelhandler Arvid Engen blir rikskjendis. Her med sin hund utenfor møbelbutikken.

Brun, Agnete / NTB

Møbelhandleren på Jessheim (1925–1996)

Sommeren og høsten 1989 snakket «alle» plutselig om en møbelhandler fra Jessheim, etter avsløringer i NRK og flere aviser. I juli skrev Arbeiderbladet at møbelhandler Arvid Engen spilte en sentral rolle i 1970- og 1980-tallets maktkamper i Norges største og mektigste parti.

Denne møbelhandleren på Jessheim framstår som den kanskje merkeligste figuren i norsk politisk historie. Engen var faktisk en ekte møbelhandler. Han var medlem i sitt lokale Ap-lag i Ullensaker, men hadde på ingen måte sentrale verv i Ap. Likevel hadde han et stort og mektig kontaktnett i partiet, og han hadde et spesielt nært bånd med Reiulf Steen.

Engen fikk betroelser om interne forhold i partiet per telefon fra Reiulf Steen, som ble tatt opp på bånd. Steen skrev også åpenhjertige brev om Aps interne forhold til Engen. De juicy detaljene og Steens krasse personkarakteristikker av blant andre Gro Harlem Brundtland, ble formidlet videre til politiske journalister, som fikk store oppslag.

Høsten 1989 kom Steen med sin bok «Maktkamp», som handlet mye om hans forhold til møbelhandleren. Etter det kom en hel bok om møbelhandleren selv, med tittelen: «Edderkoppen. Historien om en møbelhandler». Der går det fram at forfatterne mener Engen også hadde hatt betydelig kontakt med norsk overvåkingspoliti. Etter hvert forsvant Engen helt ut av offentligheten. Han døde i oktober 1996, for øvrig bare noen dager før Brundtland gikk av som statsminister for siste gang.

De som lever

Andre politiske karakterer som dukker opp i «Makta», og som i likhet med Gro Harlem Brundtland fortsatt lever i beste velgående, er tidligere Ap-leder og nåværende NATO-sjef Jens Stoltenberg (64), tidligere Ap-leder Thorbjørn Jagland (72), tidligere Ap-statsråd Sissel Rønbeck (73), journalist Eva Bratholm (70), tidligere journalist og statssekretær Per Vassbotn (81), samt Ivar Leveraas (84). Den siste var partisekretær i Ap i de stormfulle årene 1975–1986.

De som er borte

Resten av rollelista baserer seg på politikere som nå har gått ut av tiden. Det vil si, der finner vi også en tidligere LO-leder, tøffingen Tor Aspengren (1917-2004), som også var sentral i ulike maktkamper på Youngstorget. Der er tidligere NRK-sjef Bjartmar Gjerde (1931-2009), som var statsråd i både Bratteli og Nordlis regjeringer, og som ble Norges første oljeminister.

Da han gikk av som kringkastingssjef i 1989, overtok en annen figur fra «Makta» ledelsen i NRK, nemlig Einar Førde (1943-2004). Før det satt han på Stortinget for Ap, var partiets nestleder i åtte år, og parlamentarisk leder i tre år.

1978: Daværende oljeminister Bjartmar Gjerde da han fortsatt trodde det ble noe av Volvo-avtalen mellom Norge og Sverige. Den gikk senere i vasken.

1978: Daværende oljeminister Bjartmar Gjerde da han fortsatt trodde det ble noe av Volvo-avtalen mellom Norge og Sverige. Den gikk senere i vasken.

Jensen, Oddvar Walle/NTB

Også tidligere partisekretær Ronald Bye (1937–2018) er borte nå. Han overtok som partisekretær etter Haakon Lie i 1969, og var aktiv på Youngstorget fram til 1975. Der lærte han mye om maktkamp og politisk overvåking av folk på venstresiden. Senere ble han forfatter av en rekke bøker blant annet om dette, som selvbiografien «Sersjanten» (1987). Thorvald Stoltenberg (1931-2018), husker nok folk født både før og etter 1980. Men den tidligere diplomaten og forsvars- og utenriksministeren var nok de siste årene mest kjent som far til Camilla, Jens og Nini.

Se en god serie på HBO Max

Herbjørn Sørebø (1933-2003 og Arvid Jacobsen (1938–2014) er to politiske journalister som dukker opp i «Makta». Sørebø var NRK-kjendis og forfatter, mens Jacobsen ble noe av en politisk aktør da han overtok som A-pressens Oslo-kontor i i 1977. I 1979 skrev han et brev til partisekretær Ivar Leveraas der han foreslo å fjerne Reiulf Steen og Odvar Nordli, og sette inn i Gro Harlem Brundtland i stedet. Dette ønsket fikk han oppfylt to år senere. Han ble senere redaktør i Arbeiderbladet, men gikk av i 1994 for å jobbe i Advokatforeningen.

Og nei, vi har ikke glemt Rolf Hansen (1920-2006). Den tidligere forsvarsministeren og miljøministeren som flere så for seg skulle bli ny statsminister etter Odvar Nordli i 1981.

Men hvem vant også den maktkampen, mot Hansen? Gro Harlem Brundtland, selvsagt.

Kilder: Mediearkivet Retriever, Dagsavisen, Wikipedia, Store Norske Leksikon, Lahlum, Hans Olav: «Reiulf Steen. Historien, triumfene og tragediene» (2019), Steen, Reiulf: «Maktkamp» (1989)

Brundtland, Gro Harlem: «Mitt liv 1939-1986» (1997)

Fakta om «Makta» på NRK

TV-serie i 12 episoder som handler om maktkamp i Ap på 1970- og 1980-tallet, skapt av Johan Fasting, Kristin Grue og Silje Storstein.

Produsenter for serien er Vilje Kathrine Hagen i Motlys og Camilla Brusdal i Novemberfilm.

Premiere på del 1 på NRK 1 og NRK TV 29. oktober 2023. Del 2 kommer i januar 2024.

Warning
Annonse
Annonse

Fakta om «Makta» på NRK

TV-serie i 12 episoder som handler om maktkamp i Ap på 1970- og 1980-tallet, skapt av Johan Fasting, Kristin Grue og Silje Storstein.

Produsenter for serien er Vilje Kathrine Hagen i Motlys og Camilla Brusdal i Novemberfilm.

Premiere på del 1 på NRK 1 og NRK TV 29. oktober 2023. Del 2 kommer i januar 2024.