JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Barnevern

Marit ba til Gud om å slippe selvmord på sin vakt

Det var 91 selvmordsforsøk ved barnevernsinstitusjoner i fjor. Marit Hilstad hadde sin verste arbeidsdag noensinne da en ungdom forsøkte å ta sitt eget liv.
Marit Hilstad opplevde et selvmordsforsøk da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. – Det er den verste dagen jeg har hatt på jobb.

Marit Hilstad opplevde et selvmordsforsøk da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. – Det er den verste dagen jeg har hatt på jobb.

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Det er flere år siden Marit Hilstad jobbet på barnevernsinstitusjon, men hun husker de tøffe vaktene.

– Det var psykisk hardt, sier hun.

I et år jobbet hun på en avdeling hvor det bodde en alvorlig psykisk syk ungdom.

– Jeg ba til Gud om at hen ikke måtte ta livet sitt på min vakt, sier Hilstad.

Hun er i dag hovedtillitsvalgt for FO i Bufetat region Midt-Norge, men har jobbet ved institusjon i over 20 år.

– At noen prøver å ta livet sitt når du er på jobb, det tror jeg er noe av det verste du kan oppleve i arbeidslivet, sier Hilstad, som er utdannet barnevernspedagog.

Hun reagerer på det høye antallet selvmordsforsøk ved barnevernsinstitusjoner i fjor.

– Det er kjempealvorlig. Det er et forferdelig høyt tall.

91 selvmordsforsøk

Det ble meldt om 91 selvmordsforsøk i 2023 blant barn og ungdom som bor på barnevernsinstitusjon.

De har svelget batterier eller glass, hoppet fra bro eller gått på togskinner. De har tatt piller eller rusmidler, forsøkt kvelning eller har utsatt seg for alvorlig selvskading.

Det går fram av rapporten «Analyse av alvorlige hendelser barnevern» fra Bufdir til Barne- og familiedepartementet.

Selvmordsforsøkene skjer både på institusjon og når ungdommen har permisjon eller har forlatt institusjonen uten tillatelse, og det er så godt som ingen forskjell på forekomst mellom private og statlige institusjoner.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier at 91 selvmordsforsøk er et alvorlig tall.

Det bor i underkant av 1000 barn og unge på institusjon. Det er ikke noen få som står for en stor opphopning av selvmordsforsøkene.

Det betyr at det kan være så mange som en av ti som forsøker å ta sitt eget liv.

– Det viser hvor vanskelig ungene i institusjonsbarnevernet har det, sier Toppe.

Les lenger ned i saken hva hun vil gjøre politisk for å redusere selvmordsfare.

Gikk med hjertet i halsen

Marit Hilstad var spesielt redd for at ungdommen hun hadde ansvar for skulle forlate institusjonen. Hun husker at hun grudde seg for å gå på jobb og at hun gikk med hjertet i halsen de gangene hen stakk av.

Det er flere år tilbake i tid. Av hensyn til ungdommen og taushetsplikten har vi valgt å anonymisere institusjonen og detaljer.

– Det var tøft også for de andre ungdommene som bodde der, sier Hilstad.

Ungdommen hadde ifølge Hilstad voldsomme smerteuttrykk og utagerte mot personalet.

Hilstad ble bedt om å komme på jobb flere ganger da hun hadde fri, fordi andre var sykemeldt.

– Vi fikk veiledning fra psykologer i Bufetat og Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Jeg er takknemlig for at jeg hadde en dyktig avdelingsleder som fulgte oss opp med lange samtaler og debrifing, men det var veldig tøft.

Synet av blålys

Så skjedde det en dag. Ungdommen forsvant fra institusjonen.

Hilstad kjørte for å lete etter ungdommen. Da fikk hun se blålys, at politi og ambulanse var tilkalt.

– Synet av ambulanse gjorde at jeg følte at hjertet mitt stoppet. Jeg var på jobb. Jeg visste at ansvaret var mitt.

Hilstad sier det er den verste dagen hun har hatt på jobb noensinne og at det var som om livet hennes gikk på film.

– Samtidig var det en voldsom lettelse at det gikk bra, sier hun.

Ungdommen ble innlagt på skjermet avdeling på psykiatrisk avdeling. Noen dager senere var hen tilbake på barnevernsinstitusjonen.

Hilstad vet ikke hvordan det går med hen nå. Etter et år ble hen flyttet til et enetiltak et annet sted i landet.

– Det er mye psykisk sykdom på barnevernsinstitusjoner i dag, sier Hilstad.

Hun mener det er ulikt hvordan ansatte opplever å stå i slike hendelser og at det handler om personlighet, hva slags veiledning og støtte man får etter alvorlige hendelser og erfaringen man har fra livet generelt.

– Det kan også være vanskelig å bedømme hva som er selvskading og hva som er reelt selvmordsforsøk, men begge deler er uttrykk for at de ikke har det bra. Det er en indre smerte som må døyves, sier hun.

91 selvmordsforsøk

• Forsøkene på å ta sitt eget liv fordeler seg relativt likt mellom hendelser på institusjon eller utenfor.

• Det er ikke en stor opphopning av selvmordsforsøk hos enkelte ungdommer.

• Selvmordsforsøkene blir rapportert etter alvorlighetsgrad: 28 (lav alvorlighet), 50 (middels alvorlighet), 13 (høy alvorlighet).

• I 66 av sakene ble ungdommen fulgt til legevakt eller sykehus etter selvmordsforsøket. I 25 av registreringene fremgår det ikke om det var kontakt med helsepersonell.

• Det er så godt som ingen forskjell på forekomst av selvmordsforsøk mellom private og statlige institusjoner.

Kilde: «Analyse av alvorlige hendelser barnevern» 2023 fra Bufdir.

Flere forslag på høring

Toppe vil få på plass et bedre systematisk arbeid for å redusere selvmordsrisiko.

Hun har bedt Helsetilsynet om å utarbeide en årlig rapport hvor de sammenstiller alle tilsyn de gjør som omhandler alvorlige hendelser.

I endringene til barnevernslov som er på høring denne våren, foreslår hun dessuten å innføre varslingsplikt ved alle hendelser til statsforvalter.

– Vi er for dårlige til å lære av det som har vært. Vi må ha bedre kontroll for å kunne forbedre oss, sier hun.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier at 91 selvmordsforsøk er et alvorlig tall.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier at 91 selvmordsforsøk er et alvorlig tall.

Jan-Erik Østlie

Hun understreker:

– Men det aller viktigste er selvsagt å hjelpe barna bedre, så de ikke prøver å ta livet av seg. De må få tidligere og bedre hjelp fra helsevesenet, og vi i barnevernet må gi et bedre tilbud.

Barnevernet må unngå å flytte rundt på barna, ifølge Toppe, og de må gis mest mulig forutsigbarhet, ro og trygge rammer. Dette mener ministeren kan være med å redusere selvmordsforsøk.

Hun viser også til at helseforetakene har fått i oppdrag å planlegge helseteam som skal rundt til institusjonene.

– Det er mye på gang fra regjeringens side, understreker hun.

Tydeligere grensesetting

– Selvmordsforsøkene skjer like mye utenfor institusjon, som på institusjonen. Er regelverket for bruk av tvang godt nok, slik at ansatte kan hindre ungdom i å forlate institusjonen?

– Det er helt klart at institusjonene trenger bedre virkemidler og mulighet for å gripe inn fysisk. Hvis man mistenker at noen vil hoppe fra en bru, så må ansatte vite at de har hjemmel i loven til å gripe inn, sier Toppe.

Regjeringen foreslår nå tydeligere regler for grensesetting og bruk av fysisk makt når dette er nødvendig for hindre at barnet utsettes for fare eller skade. Blant annet vil Toppe at ansatte skal kunne sjekke barnas mobiler og elektronisk kommunikasjon, dersom de har mistanke om at det kan skje en alvorlig hendelse.

– Ansatte har kjent på usikkerhet rundt hva de har hjemmel til å gjøre. Vi tydeliggjør nå hva som ligger i omsorgsansvaret, sier Toppe.

Hensyn til ansatte

– Ansatte forteller Fontene at de er redde for at ungdom skal ta livet sitt og at de har bedt til Gud før de går på vakt. Hva tenker du om det?

– Jeg har også hørt ansatte si det. Det viser hvilket ansvar de får. Dette er virkelig en driver for meg: Vi må få til en bedre ansvarsdeling, der helsevesenet tar sin del av ansvaret for de syke ungdommene, sier Toppe.

Hun sier hun synes det er urettferdig for «hennes ansatte» i barnevernet at de må ta børen alene.

– Ansatte i barnevernet får i dag et tungt ansvar som de ikke har forutsetninger for å ta. De gjør så godt de kan, men vi må rydde opp politisk, så de rette fagpersonene får ansvaret, sier Toppe.

Hun viser til opptrappingsplanen for psykisk helse fra regjeringen.

– Der understreker vi at ingen ungdommer skal avvises hvis de har rusproblematikk eller en uavklart omsorgssituasjon. Dette vet jeg at har frustrert ansatte i barnevernet, sier Toppe.

– Er du trygg på at ansatte får god nok oppfølging hvis de har opplevd et selvmordsforsøk?

– Jeg må forutsette at det er gode rutiner for oppfølging av ansatte. Ofte fungerer det, men det er også steder hvor det kan bli bedre. Vi må hindre at gode ansatte søker seg vekk, sier hun.

Toppe vedgår at dette er krevende prosesser, men at hun jobber for en ny retning for institusjonsbarnevernet.

Hun vil fremme en kvalitetsmelding neste vår, men varsler at regjeringen allerede i vår vil legge fram en strategi for institusjonsbarnevernet, hva som er ambisjonene og hvor samarbeidet med helsetjenesten skal være tydelig.

– Vi har mange forslag på hvordan vi vil sikre bedre hjelp, sier Toppe.

Verneombud: – Lovverket er utfordring

Erik Gevoll, hovedverneombud i Bufetat Midt-Norge, ser svært alvorlig på det høye antallet selvmordsforsøk.

Han understreker at det ikke er uttrykk for at institusjonene gjør en dårlig jobb.

– Jeg tror de ansatte gjør det beste de kan ut fra ressursene de har, men lovverket setter begrensninger til bruk av tvang. Det er en utfordring.

Erik Gevoll, hovedverneombud i Bufetat Midt-Norge

Erik Gevoll, hovedverneombud i Bufetat Midt-Norge

Privat

– Hva tenker du om ansatte som gruer seg for at det skal skje på sin vakt?

– Det kan være et sjokk å oppleve et selvmordsforsøk. Så blir man glad for at det går bra, men opplevelsen sitter i. Det er nesten umulig å beskrive hvordan dette oppleves, men det er viktig å anerkjenne den ansattes opplevelse og at vi andre ikke tolker hvordan det skulle blitt opplevd, sier han.

– Er du trygg på at oppfølgingen er god nok?

– Den enkelte ansatte må svare på om de opplever det godt nok. Mange som jobber i institusjon er unge, nyutdannede folk. De blir muligens utsatt for sterkere inntrykk enn de forventer.

Selv om det er rutiner for å ivareta ansatte som opplever alvorlige hendelser, som samtaler med leder, kollegaer og oppfølging av bedriftshelsetjeneste, mener han belastningene man påføres over tid kan gi seg utslag i det de kaller omsorgstrøtthet.

Tverrfaglig helsekartlegging

På spørsmål om han mener mange av ungdommene de tar vare på er for syke for institusjon, viser han til den pågående debatten om hva som er barnevernets og helsetjenesten sitt ansvar.

– Tverrfaglig helsekartlegging som vi nå er i gang med i region Midt-Norge, skal gi større kunnskap om barnet før innflytting og forhåpentligvis gjøre det lettere å finne riktig hjelp, sier han.

Divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) påpeker at det er helsetjenestene som har ansvar for og kompetanse til å vurdere selvmordsrisiko:

«Barnevernsinstitusjonene må ha tilstrekkelig kompetanse til å vurdere når det er behov for å henvise til helse. Institusjonene gjør risikovurderinger knyttet til hver enkelt plassering og tilpasser oppfølgingen i institusjon til dette. Dersom det i forkant av at ungdommene flytter inn på institusjon, eller det avdekkes selvskading eller selvmordsproblematikk, setter institusjonen i gang relevante tiltak eller inngår samarbeid med for eksempel helse for veiledning og oppfølging».

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for helse- og sosialarbeidere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse