JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rustilbud i fare for å bli nedlagt: – Uro blant de ansatte

Sollia har hjulpet folk ut av rus i 54 år. Nå står de og andre ruskollektiv i fare for å bli nedlagt.
Helge Stikbakke er daglig leder for Solliakollektivet. Nå kan to av tre avdelinger bli borte.

Helge Stikbakke er daglig leder for Solliakollektivet. Nå kan to av tre avdelinger bli borte.

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Klokka er bare ett, men på Sollia i Søndre Land har de allerede satt seg ned for å spise middag.

Her på heldøgnsbehandlingen for mennesker med rusproblemer holder de fast på slik det var da Solliakollektivet starta opp for 54 år siden.

Allerede klokka seks var elevene, som pasientene kalles her, i fjøset for å stelle kyrne. Her oppe i skogen, fire kilometer fra hovedveien driver de med økologisk gårdsdrift og får behandling. Det samme tilbudet finnes på kollektivets andre avdeling, Trogstad.

Kollektivet har også en tredje avdeling på Raufoss, trinn to. Her kan elevene trene seg til å stå på egne bein etter behandling. 

Nå kan mye av dette bli historie. I tillegg står halvparten av de ansatte i fare for å miste jobben.

– Det er veldig synd. Vi mister et unikt tilbud med den aktive hverdagen vår, fjøset og fellesskapet. I tillegg skaper det uro blant de ansatte, sier vernepleier Jøran Bakke.

Vernepleier Jøran Bakke har høyskoleutdanning, men bare 2,5 år med ansiennitet. Han er redd for å ikke få jobbe ved Solliakollektivet etter at anbudsrunden er klar.

Vernepleier Jøran Bakke har høyskoleutdanning, men bare 2,5 år med ansiennitet. Han er redd for å ikke få jobbe ved Solliakollektivet etter at anbudsrunden er klar.

Hanna Skotheim

På Sollia driver elevene med gårdsdrift. Elevene er pasientene som går til behandling her.

På Sollia driver elevene med gårdsdrift. Elevene er pasientene som går til behandling her.

Hanna Skotheim

Pris over kvalitet

Den usikre fremtiden kommer av kravene som anbudskonkurransen til Helse Sør-Øst legger opp til. Det gjelder både for Solliakollektivet og flere andre private, ideelle rusbehandlingstilbud.

Betingelsene i konkurransegrunnlaget legger nemlig opp til kortere behandlingsopphold og færre døgnplasser i rusbehandling. I løpet av to til tre år kan det forsvinne 400 sengeplasser innen døgnbehandling, ifølge Rusfeltets Hovedorganisasjon.

Målet med endringene er å holde ventetidene nede og gi flere pasienter behandling per plass. Det skrev Ingvild Kjerkol i et innlegg i Dagens Medisin da hun fortsatt var helse- og omsorgsminister. Hun gikk av i forrige uke grunnet fusk på masteroppgaven.

I innlegget skriver hun at endringene som gjøres ikke handler om økonomi, og at hun er opptatt av kvalitet. Samtidig er pris vektet høyere enn kvalitet i konkurransegrunnlaget. 60/40 for å være helt nøyaktig.

Fontene har bedt Helse Sør-Øst og Helse- og omsorgsdepartementet om å kommentere på kritikken som kommer fram i artikkelen. Svaret kan du lese lenger ned i saken.

Har ikke nok penger

Anskaffelsen åpner også opp for både ideelle og kommersielle leverandører. Først var det reservert for de ideelle, men etter at Oslo kommune ble dømt for å ha nektet kommersielle selskaper å delta i en konkurranse om å drive sykehjem, endret Helse Sør-Øst på det kravet. Det betyr at konkurransen tilspisser seg.

– Vi skal ikke tjene penger på helse og sitter ikke med masse penger på bok. Derfor har vi ikke den kapitalen som trengs, sier daglig leder i Solliakollektivet og vernepleier, Helge Stikbakke.

Kravene gjør at de bare har lagt inn anbud på én avdeling: Trogstad. Mens Sollias behov for vedlikehold vil koste mye penger, legges det opp til ettervern ved avdelingen på Raufoss. Integrert ettervern er imidlertid ikke med i det nye konkurransegrunnlaget.

Hvis det ikke dukker opp en rik onkel eller noen andre som kan drifte gården videre, så ser fremtiden mørk ut for Sollia i Søndre Land kommune.

Hvis det ikke dukker opp en rik onkel eller noen andre som kan drifte gården videre, så ser fremtiden mørk ut for Sollia i Søndre Land kommune.

Hanna Skotheim

Føler seg ikke trygg

Både Trogstad og Sollia har plass til åtte elever. Hvor mange plasser de har lagt opp til i anbudet sitt for Trogstad, vil de ikke si noe om siden de er midt i en anbudsprosess. Men for å klare å konkurrere på pris, tyder det på at det vil åpnes opp for flere plasser. Det går imot Solliakollektivets tanke om at små enheter kan oppleves trygt.

I anskaffelsen skjerpes også kravet til bemanning og helse,- og sosialfaglig kompetanse. Ansatte med brukererfaring er ikke nevnt, og dem er det flere av ved Solliakollektivet.

Nå må ansatte på de tre avdelingene sies opp. Deretter kan alle søke på den ene avdelingen som blir igjen – hvis de lykkes med anbudet. Da er det de med høyskoleutdanning og høyest ansiennitet som står i første rekke.

Selv om Jøran Bakke er vernepleier, føler han seg ikke trygg med sine 2,5 år med ansiennitet.

– Bemanningskravet gir lite rom for andre yrkesgrupper. Jeg tror det vil svekke behandlingstilbudet vårt, sier han.

Mariela Stanimirova er utdannet sosionom fra Bulgaria og har jobbet på Sollia i tre år. Hun er bekymret for om hun får jobb videre. Det handler om at hun ikke er norsk. Selv mener hun det svekker sjansene hennes.

– Jeg prøver å tenke positivt og på at jeg har en jobb etter 1. januar 2025, men jeg vet jo ikke, sier sosionomen.

Mariela Stanimirova trives godt i jobben på Sollia og synes stedet er helt unikt. Her dekker hun på bordet til dagens middag.

Mariela Stanimirova trives godt i jobben på Sollia og synes stedet er helt unikt. Her dekker hun på bordet til dagens middag.

Hanna Skotheim

«Dyre og unødvendige krav»

Daglig leder Helge Stikbakke sier han er opptatt av å gi de ansatte informasjon fortløpende. Derfor har de nå ukentlige møter hvor de ansatte kan snakke ut om hva de føler på.

– Det er en påkjenning at folk står i fare for å miste jobben. Det påvirker meg mentalt. Jeg er jo bare et menneske jeg også, sier Stikbakke.

Det er ventet at behandlingstilbudene får svar på sine anbud først i september. Da har de fram til 1. januar med å få alt på plass. I løpet av den tida, risikerer de å miste ansatte som har fått jobber andre steder. Stikbakke er spent på hvordan de da i så fall skal dekke personalbehovet.

Den samme bekymringen deler de ansatte ved Kvinnekollektivet Arken. De har også lagt inn et anbud og er forberedt på at de må gjøre endringer hvis de får fortsette å drive.

Det stilles for eksempel krav til universell utforming på alle enheter. Det må alltid være en sykepleier eller vernepleier på vakt i dønet, og i tillegg må man ha en våken nattevakt. Sistnevnte mener ikke daglig leder ved Kvinnekollektivet Arken, Reidun Wilhelmsen, at de har behov for.

– Etter 37 års drift er vår erfaring at sovende nattevakt dekker behovet som vår pasientgruppe har. Nattevakten vekkes ved behov, og dette skjer rundt fire til seks ganger i året, sier Wilhelmsen.

Hun mener noen av kravene er «fordyrende og unødvendige» og er særlig bekymret for kravet om en sykepleier eller vernepleier. Det fordi det allerede er mangel på sykepleiere.

Reidun Wilhelmsen har vært daglig leder ved Kvinnekollektivet Arken siden 2007.

Reidun Wilhelmsen har vært daglig leder ved Kvinnekollektivet Arken siden 2007.

Hanna Skotheim

Hanna Skotheim

Får ikke betalt for tomme senger

Det legges også opp til at institusjonene skal sende faktura etterskuddsvis per måned for de plassene som har blitt brukt. I nåværende avtale er det krav om 95 prosent belegg og forskuddsvis betaling. I ny avtale vil man bare få betalt for «varme senger».

– Dette er svært sårbare kvinner med store utfordringer. Det er utfordrende å jobbe med å bli rusfri i tillegg til å skulle håndtere alt det andre de har i bagasjen. Noen ganger blir det for vanskelig, og de velger å skrive seg ut fra behandling.

Skjer det, står det ikke en ny pasient klar med kofferten sin utenfor. Neste kvinne på ventelisten trenger tid. Hun må kanskje informere familien, plassere eventuelle kjæledyr og forberede seg mentalt

– I mellomtida får ikke vi penger for den tomme senga, sier Wilhelmsen som er utdannet sosionom.

Hun synes det er særlig trist at endringene skjer på Arbeiderpartiets vakt.

– De som skal være sosialdemokratiets fakkel og skal være der for dem som har minst.

Mange reagerer

De ansatte ved Kvinnekollektivet Arken er spent på om de i det hele tatt får gjennom sitt anbud. Det står nemlig ingenting om egne behandlingstilbud for kvinner i anskaffelsen.

– Det er kvinner som kan få mye av ut kjønnsdelt behandling. Men vår målgruppe, de mest sårbare kvinnene som har mye i bagasjen og mange traumer, mister muligheten til å være skjermet, sier Reidun Wilhelmsen og legger til:

– Det kan virke som at Helse Sør-Øst har innretta anbudet for å få vekk små enheter. Dermed minsker de mangfoldet i tilbudet til pasientene. Det er en «one-size-fits-all»-tankegang.

Det står i anskaffelsen at en større andel av behandlingstilbudene bør være lokalisert nær der folk bor. Dette er det motsatte av hva Sollakollektivet mener er bra for noen pasienter. De mener nemlig det kan være bra å komme seg langt vekk fra potensielle fristelser.

Det er også flere politikere som reagerer på endringene. Representanter fra ulike partier på Stortinget har sendt inn et motforslag til regjeringen. De har blant annet bedt om at kvinner skal få egne tilbud, men også at pasienter med rusmiddelavhengighet skal ha mulighet til å velge medikamentfri behandling. Både Arken og Solliakollektivet tilbyr LAR-fri behandling i dag, men den muligheten kan bli borte med den nye anskaffelsen. De ber også om at regjeringen stanser nedbyggingen av døgnplasser. Forslagene skal behandles i mai.

– Lykken vil være at forslagene får flertall, men jeg er redd det ikke skjer. Så det er vel mer et håp, enn tro, sier Sissel Larsen Høybråten.

Hun har jobbet ved Arken i 28 år.

Sissel Høybråten som sitter til høyre for Reidun Wilhelmsen er ikke alene om å være bekymret for å få seg jobb videre.

Sissel Høybråten som sitter til høyre for Reidun Wilhelmsen er ikke alene om å være bekymret for å få seg jobb videre.

Hanna Skotheim

– Jeg har blitt så lenge fordi jeg har sett hvor mye Arken har betydd for så mange kvinner, sier Høybråten.

Både hun og kollegene frykter for jobbene sine med de nye endringene som ligger på bordet. Sammen med flere av kvinnene som har vært i behandling hos dem, skal de være med på markeringen utenfor Stortinget 19. og 23. april.

«Like mange skal få behandling»

Fontene har bedt Helse Sør-Øst om å svare på kritikken som kommer fram og på spørsmål om kravene i anskaffelsen. Siden de er midt i anbudsprosessen, skriver de i en e-post at det er vanskelig å si noe om saker som berører enkeltinstitusjoner.

De legger til at minst like mange skal få behandling som tidligere. Videre skriver de at de er opptatt av kvalitet og innhold i behandling, god oppfølging, fleksibilitet og den enkelte pasient sitt individuelle behov.

«Det betyr blant annet å tilby døgnbehandling kombinert med poliklinisk behandling og andre tilbud», skriver de.

På spørsmål om hvordan målet kan være best mulig behandling når pris vektes høyere enn kvalitet, svarer de:

«De kvalitetskravene som inngår i vektingen er kun en del av de samlede kvalitetskravene som Helse Sør-Øst RHF etterspør hos tilbyderne».

Bringer feltet videre

Helse- og omsorgsdepartementet er også blitt forelagt kritikken som kommer fram i artikkelen. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen skriver følgende i en e-post:

«Jeg tror alle er enige om at mennesker med rusmiddelproblemer skal ha tilgjengelig hjelp av god kvalitet. De skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester, og få mulighet til å medvirke i sin egen behandling. Så er ikke alltid alle aktørene på rusmiddelfeltet omforent om hvilken retning feltet bør utvikles i. Gode diskusjoner mener jeg bringer feltet videre».

 Hun mener Helse Sør-Øst tydeliggjør hva som er de faglige kravene til innhold i døgnbehandlingstilbudene i sin anskaffelse. I den mener hun det kommer fram at flere skal få hjelp, selv om antallet senger ikke øker.

«Det er grunnleggende at alle fortsatt skal få behandling så lenge det er nødvendig», skriver hun.

Så er det en faglig vurdering om pasienten har behov for døgnopphold, og hvor lenge oppholdet skal vare, informerer statssekretæren. Men de som har behov for døgnopphold, skal altså få det, ifølge Rønning-Arnesen.

 Hun mener talldiskusjonen om sengeplasser sier lite om tilgjengelighet og kvalitet i behandlingen.

«Det viktigste for pasientene er at behandlingen hjelper og at ventetiden er kort. Vårt mål er at flere skal få hjelp framover, og vi stiller krav om at rusbehandlingstilbudene skal styrkes i sykehusene i vår felles helsetjeneste».

Videre informerer hun om at polikliniske tilbud må være tilgjengelig både i forkant og etterkant av et behandlingsopphold.

«Tilbudene i sykehusene må sees i sammenheng med tilbudene som gis i kommunen og det er viktig med god samhandling om ruspasientene», skriver statssekretæren.

– Tragisk

Tilbake på Solliakollektivet er elevene godt i gang med måltidet. På enden sitter en som har vært på gården i åtte måneder. 36-åringen er glad han har fire måneder igjen. Han er også glad for at han skal få ettervern på trinn to, én av de tre avdelingene som skal legges ned. Der skal han benytte sjansen til å finne et sted å jobbe.

– Det er tragisk at dette skal bli borte etter så mange år. Det er mange som har klart seg fordi de har fått tid, sier 36-åringen som ønsker å være anonym.

36-åringen har vært på Sollia i åtte måneder og er glad han skal være her i fire måneder til. Med de nye kravene til rusbehandling, vil tiden kuttes til ni måneder.

36-åringen har vært på Sollia i åtte måneder og er glad han skal være her i fire måneder til. Med de nye kravene til rusbehandling, vil tiden kuttes til ni måneder.

Hanna Skotheim

Selv har han vært avhengig av alkohol, men har troa på at han skal klare å holde seg rusfri denne gangen.

– Jeg er heldigvis heldig. Det er verre med de som kommer etter meg.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for helse- og sosialarbeidere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse