JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønn og kjønn

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene

Kvinner og menn tjener nesten like mye når de er 30 år. Så øker forskjellene.
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Colourbox

torgny@lomedia.no

Det viser tall som ble lagt fram i februar av ekspertutvalget for lønnsoppgjøret – det som kalles Teknisk beregningsutvalg.

Tallene avslører at de yngre kvinnene nesten tjener like mye som menn. Men så øker forskjellene for hvert årskull.

I gjennomsnitt tjener kvinner i heltidsstilling 90,2 prosent av menn. Det er et lite hopp opp fra 2022. Da kvinnelønna var på 89,5 prosent. Mer om hva som er årsaken på slutten av saken.

Ulik alder

Beregningsutvalget viser fram forskjellen mellom kvinner og menn i de ulike aldersgruppene.

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Kvinners lønn i forhold til menn

Omsorgsansvar

– Hva er årsaken til det?

FriFagbevegelse spør forskningsleder Kjersti Misje Østbakken på Institutt for samfunnsforskning.

– Det er to hovedårsaker til dette. Det ene er at kvinner i alderen 20 til 40 år som regel har et større omsorgsansvar enn sine mannlige kolleger, svarer Østbakken.

Hun viser til at når kvinner får barn, så taper de lønnsmessig terreng i forhold til sine mannlige kolleger. Det tar lang tid før kvinner tar igjen dette etterslepet.

I tida med småbarn bygger mange arbeidstakere opp verdifull erfaring og kompetanse på jobben.

Dersom kvinner har lengre omsorgspermisjon, blir denne utviklingen satt på vent i en periode. Dermed kan utviklingen av karrieren flate ut. Dette kan det være vanskelig for kvinner å ta igjen.

Kjersti Misje Østbakken, Forskningsleder, Arbeid og velferd Institutt for samfunnsforskning

Kjersti Misje Østbakken, Forskningsleder, Arbeid og velferd Institutt for samfunnsforskning

Institutt for samfunnsforskning

Kjønnsdelt arbeidsmarked

– Den andre årsaken til denne utviklingen er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge. I kvinneyrkene er det få muligheter til karrieresprang, forklarer Østbakken.

Mange typiske kvinneyrker er i offentlig sektor hvor det er en forholdsvis regulert lønnsstruktur med stillingskategorier som gjør at det kan være vanskelig å øke lønningene utover dette.

Østbakken peker også på at den statistikken FriFagbevegelse viser til, viser dagens situasjonen. De som er 60 år i dag, hadde helt andre muligheter i arbeidsmarkedet enn dagens unge.

Lærerstreiken

De som gleder seg over at den nye statistikken viser at det har blitt økt likestilling, at kvinnelønna har gjort et hopp nærmere mannslønna, kan bli skuffet. En viktig del av lønnshoppet knytter seg til lærerstreiken høsten 2022. Siden lønningene ble utbetalt seint på året viser statistikken at årslønna i 2023 vokser uforholdsmessig mye sammenlignet med året før. Derfor er ikke hoppet i kvinnelønna i realiteten like stort.

Warning
Annonse
Annonse