JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjon

Slik blir den nye pensjonen til uføre

Stortinget har reversert Høyre-kuttet i uføres alderspensjon.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.

Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.

Hanna Skotheim

yngvil@lomedia.no

FriFagbevegelse har tidligere avdekket at over 50.000 uføre pensjonister hittil har tapt masse på et kutt Høyre-regjeringa i sin tid innførte.

I slutten av februar ble flertallet på Stortinget enige om en rekke endringer i pensjonssystemet vårt.

Dette pensjonsforliket betyr at uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned, enn i dag.

LO-nestleder og pensjonsansvarlig Steinar Krogstad syns det er bra.

– Dette var noe av det LO jobbet for å få med i forliket, sier han i en tekstmelding til FriFagbevegelse.

LO og Unio: Uføre bør skjermes helt

Både LO og Unio mener i utgangspunktet at uføre skal skjermes fullt ut for «levealdersjustering».

Levealdersjustering betyr kort fortalt at vi må jobbe lenger for å få en grei pensjon, noe uføre ikke kan. (Se faktaboks).

LO, Unio, Pensjonistforbundet og flere hevet stemmen, til de ble hørt på Stortinget.

Uføre vil nå få en delvis skjerming.

– Det er blitt bedre enn vi fryktet, sier spesialrådgiver i Unio, Erik Orskaug til FriFagbevegelse.

Aktuelt: LO-lederen slår tilbake mot pensjonskritikken

Sjekk hvordan pensjonen blir

Seniorrådgiver Sindre Farstad i Pensjonistforbundet har regnet ut eksempler for FriFagbevegelse på hvordan pensjonen blir for årskullene 1954-62.

Tabellen under tar utgangspunkt i en enslig person som har hatt 600.000 kroner i årlig lønn, fra hen var 25 år og til hen ble ufør som 60-åring. Ved fylte 67 fikk hen overgang til alderspensjon.

• For eksempel vil en person født i 1954, ifølge beregningen, få over 8000 kroner mer i årlig pensjon enn i dag. Det er rundt 700 kroner mer i måneden.

• Er du født i 1958, vil du ifølge beregningen få over 9000 kroner mer i årlig pensjon enn i dag. Eller nesten 800 kroner mer per måned enn i dag.

• Folk født i 1959, vil ifølge beregningen over 10.000 kroner mer i årlig pensjon enn i dag, eller 855 kroner mer i måneden.

Uføres alderspensjon etter pensjonsforliket

Oppsummering av saken

• Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige om et nytt pensjonssystem, med pensjonsforliket.

• LO og andre deler av fagbevegelsen vant fram med kravet om bedre alderspensjon til uføre født i 1954-62, blant annet om «skjermingstillegg».

• Tidligere fikk uføre et tillegg til alderspensjonen som delvis kompenserte dem for den lavere pensjonen innført i 2011.

• Solberg-regjeringa fjernet «skjermingstillegget», og de første uføre som ble rammet var de som gikk av med pensjon i 2021.

• Over 50.000 mennesker født i årene 1954–56 har hittil mistet tillegget.

• Støre-regjeringa foreslo før jul et opplegg som ville gi folk i denne gruppa en noe bedre pensjon.

• LO krevde mer.

• Regjeringas forslag var å gi inntil ytterligere tre års pensjonsopptjening til uføre for den delen av alderspensjonen som beregnes etter nytt regelverk.

• Nytt regelverk innføres gradvis fra og med 1954-kullet med 10 prosent, for 1955-kullet er det 20 prosent, 1956-kullet 30 prosent, fram til nytt regelverk er fullt innfaset med 100 prosent for dem født i 1963 eller senere.

Kilder: Pensjonistforbundet og FriFagbevegelse 

Mye lest: Samboerne Rita og Morten mister begge tilleggspensjonen AFP: – Dette er så bittert

Uføre og pensjonsforliket

Slik gir pensjonsforliket uføre født mellom 1954 og 1962 en bedre pensjon enn i dag:

• Uføre i årskullene 1954-62 skal skjermes for rundt halve effekten av levealdersjusteringen som beregnes etter gamle regler.

• Fagbevegelsen ønsket full skjerming.

• Pensjonsopptjeningen til uføre økes fra 62 til 65 år.

• Den nye minsteytelsen i pensjonssystemet, kalt «garantipensjon», skal økes årlig like mye som lønnsveksten. Tidligere økte den med snittet av pris- og lønnsveksten.

• Beregninger fra Pensjonistforbundet viser at uføre alderspensjonister vil få mer i pensjon enn i dag.

Hva betyr levealdersjustering?

«Levealdersjustering» er det viktigste endringen i pensjonssystemet som ble innført i 2011.

Dette betyr kort forklart:

• Folks pensjonspott i folketrygden fordeles på antallet år den enkeltes årskull forventes å leve.

• Vi lever lenger enn før. Nordmenns gjennomsnittlige levealder øker for hvert år.

• Pensjonspotten skal altså fordeles over flere år. Slik blir den årlige pensjonsutbetalingen lavere og lavere i takt med at den gjennomsnittlige levealderen øker.

• Det lønner seg å stå lenge i jobb og det straffer seg å bli syk (også økonomisk).

• De som ikke kan jobbe lenger får mindre å leve av, fordi systemet gir en bedre alderspensjon til dem som står lenge i arbeid.

Kilde: FriFagbevegelse

Warning
Annonse
Annonse

Uføre og pensjonsforliket

Slik gir pensjonsforliket uføre født mellom 1954 og 1962 en bedre pensjon enn i dag:

• Uføre i årskullene 1954-62 skal skjermes for rundt halve effekten av levealdersjusteringen som beregnes etter gamle regler.

• Fagbevegelsen ønsket full skjerming.

• Pensjonsopptjeningen til uføre økes fra 62 til 65 år.

• Den nye minsteytelsen i pensjonssystemet, kalt «garantipensjon», skal økes årlig like mye som lønnsveksten. Tidligere økte den med snittet av pris- og lønnsveksten.

• Beregninger fra Pensjonistforbundet viser at uføre alderspensjonister vil få mer i pensjon enn i dag.

Hva betyr levealdersjustering?

«Levealdersjustering» er det viktigste endringen i pensjonssystemet som ble innført i 2011.

Dette betyr kort forklart:

• Folks pensjonspott i folketrygden fordeles på antallet år den enkeltes årskull forventes å leve.

• Vi lever lenger enn før. Nordmenns gjennomsnittlige levealder øker for hvert år.

• Pensjonspotten skal altså fordeles over flere år. Slik blir den årlige pensjonsutbetalingen lavere og lavere i takt med at den gjennomsnittlige levealderen øker.

• Det lønner seg å stå lenge i jobb og det straffer seg å bli syk (også økonomisk).

• De som ikke kan jobbe lenger får mindre å leve av, fordi systemet gir en bedre alderspensjon til dem som står lenge i arbeid.

Kilde: FriFagbevegelse