ANE BØRRUD (tekst)

ane.borrud@lomedia.no

Lena Sørensen (foto)

I åtte episoder har vi fulgt brøytemannskaper på naturskjønne Senja i Troms, og på Kongsfjordfjellet i Finnmark. Siste episode av TV-serien Brøyt i vei ble sendt før påske på NRK med over 600.000 seere. Da fikk vi endelig vite hvordan det gikk med deltagerne. Fikk Linn Beate sertifikatet på lastebil? Hvem vant slankekrigen mellom PK (Paul Kyrre), Torbjørn og Vidar? Og hvordan gikk konserten til Raymond?

Ungkar med suksess

Det er to år siden NRK sendte første sesong av Brøyt i vei, der vi fulgte brøytemannskap i Finnmark. Spektakulære naturbilder, kamp mot naturkreftene og brøytemannskap med personlighet skapte et folkekrav om en oppfølger.

Da NRK begynte jakten på nye TV-personligheter til sesong to, jobbet Raymond Strand i maskinfirmaet CR Drift AS på Senja. NRK kom på besøk og snakket med de ansatte. Raymond fortalte om sitt liv. Om familesituasjonen, om trafikkulykken han hadde vært med i, om bandet han engang spilte i og at han var ungkar. Det gikk en stund, så kontaktet NRK ham. De ville ha ham med i TV-serien.

– Ja, ja, tenkte jeg. Greitt nok. Får naboen vite noe får alle vite det, og da kan jo NRK filme det, ler han.

Men legger til at det ble mer styr og pes med kamerafolk rundt seg enn han hadde tenkt.

– I perioder fotfulgte de meg fra jeg sto opp til jeg la meg igjen. Det var bare da jeg var i dyp søvn at jeg ikke ble filmet.

Å se seg selv på TV i ettertid er ikke bare-bare. Men å se seg selv var ikke det verste. Det var å høre sin egen stemme.

– Det gikk en stund før jeg aksepterte at det var min stemme jeg hørte, ja.

Om han angrer på at han var med? Ikke et sekund.

– Dette er ikke noe som har skremt meg. Jeg har fått så mange positive tilbakemeldinger. Men jeg var ikke helt forberedt på mediestormen som skulle komme. Spesielt på sosiale medier.

Og kanskje spesielt fra damer. I serien er det et tilbakevendende tema at Raymond er ungkar, og at han kunne tenke seg ei kjærring. Men at det ikke er så mange å velge i der han bor.

– Det har kontakta meg damer fra hele landet. Det er tydelig at man får inn NRK de fleste steder, ler han.

Alenepappa

Raymond har tre barn; to døtre på 14 og 16 år fra et forhold, og en sønn som blir seks år til sommeren fra et annet forhold. Han har sønnen på heltid. Edvard er hos moren sin annenhver helg.

– Jeg har aldri sett på det som noe problem å ha Edvard på full tid. Jeg lager jo mat uansett, og lager til ham også. Jeg vasker klær uansett, og vasker hans klær også.

Det blir hektiske hverdager. Opp kvart over seks om morningen, frokost, levere i barnehagen når det åpner, gå på jobben, hente i barnehagen før det stenger. Middag.

– Edvard får nok timer i barnehagen. Jeg kjenner litt på det, innrømmer han.

Her om dagen spurte Edvard faren: «Pappa, kan ikke du få deg ei kjærring»?

– Jeg har sikkert sagt noe om at det hadde vært lettere om man var to. Men ungene tenker jo sitt, uansett, ler ungkaren.

Highway Express

For 20 år siden var Raymond med i et band som het Highway Express. De var konger på Senja. Bandet hadde gått en stund med planer om å starte opp igjen.

– Da NRK hørte det, skynda de på oss, sånn at de kunne få det med i serien. Vi begynte å øve. NRK ville at vi skulle ha en avslutningskonsert de kunne filme.

Og avslutningskonsert ble det.

– Konserten starta jævla dårlig. Gitaristen kom fra Harstad dagen før, og hadde ikke øvd med oss. Det hørtes ut som om vi sang og spilte hver vår sang, ler 46-åringen.

Men konserten tok seg opp, og etter hvert ble det bedre og bedre. Og bandet har fortsatt å øve også etter at filminnspillingen var over. De har hatt to konserter til. Og kjøpt seg turnebuss.

Selv spiller han gitar i badet, og korer. I det siste har han også lært seg å spille mandolin ved å se på YouTube.

– Mandolin er utfyllende til gitar på mange sanger, slår Raymond fast.

– Det er veldig gøy og veldig sosialt å spille i band. Vi har det som en litt kostbar hobby, for utstyret koster jo en del.

Derfor er håpet å få noen spillejobber sånn at de kan betale ned på noe av utstyret.

I fjor kjøpte de egen turnebuss. Turnebussen kjøpte de i Trondheim. Så tok de en svipptur til sør for Vinstra for å hente noe anlegg, og kjørte hjem igjen til Senja.

– Jeg har jo vært trailersjåfør, så det er ikke noe problem for meg å kjøre buss over lengre strekninger, forklarer gitaristen.

Skaland Graphite

Raymond har både flyttet og byttet jobb siden NRK gjorde sine filmopptak. I august i fjor byttet han arbeidsplass, og jobber nå som mekaniker på Skaland Graphite, eller Grafitten, som bedriften kalles på folkemunne. Grafitt er et mineral som tåler nesten 4000 grader, og brukes blant annet i smelteverk og metallindustri. Bedriften tar råvarene ut av egen gruve, og bearbeider dem til eksportferdig produkt på fabrikken, der Raymond jobber.

Grafitten: Brøyteplogen er satt vekk. Nå jobber Raymond på Skaland Graphite i hjembygda, eller Grafitten som bedriften heter på fokemunne.

Lena Sørensen

Da Raymond tar imot Arbeidsmanden på fabrikken, er han skikkelig møkkete. Man blir sånn når man jobber på en grafitt-fabrikk. Det er ingen TV-stjernenykker der i gården. Yrkeskarrieren startet han som 15-åring på sjøen.

– Da de andre begynte på videregående, rodde jeg på fiske. Jeg har alltid visst at det var det jeg ville. Far min var fisker, omgangskretsen vår var fiskere – det var det jeg også ville.

Etter fire år på sjøen tok han utdanning som automasjonsmekaniker. Senere tok han styrmannsskolen og skipperklassen. Han har jobbet på båt over hele verden for Stolt-Nielsen, vært fiskebåteier sammen med tvillingbroren, kjørt langtransport med lastebil og vært skipper på ferge.

Nå er han tilbake på Grafitten, der han også jobbet på slutten av 1990-tallet. Av hensyn til Sønnen Edvard passer det best å ikke jobbe skift. Han bor fortsatt på Senja, men har flyttet til Skaland. Ei bygd preget av fraflytting.

– Det er nesten slutt på fiskeriene. Det er ikke jobb til dem som tar utdannelse her. Skal du bo her må du jobbe i bergverk eller industri, mener Raymond.

Selv har han ingen planer om å flytte. Han har kjøpt seg hus, og har naust og båt. Det er kort vei til barnehagen og skole. Han har planer om å få bygd seg en garasje. Nå mangler bare ei kjærring.