Agnes Mathilde Granli Lægreid

Det er godt å lese oppmodinga om å jobbe for eit samfunn utan rasisme og diskriminering, også etter valkampen.

Men bildet leder Brede Edvardsen i Arbeidsmandforbundet skisserer opp, der å stogge miljøskadeleg deponipraksis i Førdefjorden og Repparfjorden er å selje seg til ytre høgre, blir for søkt.

Som Edvardsen skriv, slo Lagmannsretten for kort tid sidan fast at løyva som er gitt til deponering av gruveavfall i Førdefjorden er ugyldige.

Parallelt med dette kjemper miljørørsla og samiske aktivistar mot planane om kopargruve i Nussirfjellet med sjødponi i Repparfjorden.

Aksjonsleiren på Markoppneset ved fjorden har stått sidan juni, og er med det den lengstståande aksjonsleiren i noregshistorien.

Noreg er eit av to land i verda som tillèt sjødeponi. Alle dei andre landa har forbode det, fordi deponering av gruveavfall i sjø påverkar dei marine økosystema negativt.

Forklaringa gruveselskapa som ønsker denne praksisen ofte kjem med, er at dei djupe fjordane i landet vårt er spesielt eigna for denne typen deponi.

Havforskingsinstituttet seier derimot at dei ikkje vil tilrå sjødeponi i nærleiken av gyteområde for fisk, om gruveavfallet inneheld høg konsentrasjon av tungmetall, eller er for finpartikullert.

Både Førdefjorden og Repparfjorden er nasjonale laksefjordar, og i båe deponia er det planlagt finpartikullert spreiing av tungmetall.

Alle faglege råd tilseier altså at sjødeponi er ein dårleg idé.

Natur og Ungdom er ikkje mot gruver i Noreg, eller arbeidsplassar i distrikta. Tvert imot. Vi er positive til industri som speler på lag med naturen.

Kampen for levande fjordar, fri for giftig gruveslam, er bygga på lokal motstand, kjærleik til naturen, og kjærleik til lokalsamfunna rundt fjorden.

Når vi kjempar mot sjødeponi i fjordane, kjempar vi for å ivareta dei lokale arbeidsplassane i fiske, reindrift og landbruk.

Natur og Ungdom jobbar for eit samfunn som tar vare på og bygger på det økologiske, kulturelle og menneskelege mangfaldet, heiter det i grunnsynet vårt. Mangfald gjer samfunn og natur mindre sårbar.

Naturen må få leve vidare både fordi menneska er avhengige av den, og fordi den har ein verdi i seg sjølv.

Usikkerheita og høgredreiinga i norsk og europeisk politikk skremmer oss, fordi vi ser heilt tydeleg at det går ut over både menneske og miljø. Da Tamina Nibras Juhar blei drept på jobb, i eit terrormotivert drap, rysta det oss.

Vi er ein organisasjon med ein ung og variert medlemsmasse, som veks opp i ei usikker tid. For oss er det viktigare enn nokonsinne å halde fram med å kjempe for eit meir rettferdig samfunn.

Kampen for levande fjordar, for ein natur vi kan leve av, med og i, også i framtida, er viktig for å ta vare på dei verdiane vi som fellesskap sett høgst – solidaritet, samhald og framtidstru.

Ane Børrud

Kommer du på jobben til ferdig vaska lokaler, tom oppvaskmaskin og ryddig møterom?

Uten helt å tenke over at det har vært en renholder der sent på kvelden eller grytidlig om morgenen? 

Hva om denne renholderen heller hadde vært der på dagtid, mens du og kollegaene dine er på jobb? 

Renhold på dagtid gjør at renholderne kan følge samfunnsrytmen.

De kan hente barna sine i barnehagen og på SFO. Eller stille opp som trener på fotball-laget til døtrene, og komme på foreldremøter på skolen. 

Å være på jobb på dagtid har også flere fordeler for renholderne. Det å føle seg inkludert, og ikke være på jobben alene i et øde kontorlandskap.

Mange renholdere har ikke norsk som morsmål. Å snakke norsk med andre på jobben er en ypperlig måte å lære seg språket på – og å bli integrert.

Men renhold på dagtid dreier seg ikke om å være «snill» med renholderne. 

Når renholderne er på jobb samtidig med resten av arbeidsplassen, blir det enklere for kunden.

Å snakke med noen som er til stede, er lettere enn å gi beskjeder via teamledere som skal gi beskjeden videre til renholderen som jobber på kvelden. 

Dermed kan renholderne fikse søl og manglende dopapir med en gang, og de kan enkelt gi beskjed hvis de oppdager ting som ikke virker som de skal.

Dessuten gir renhold på dagtid bedre resultater, rett og slett fordi det er i dagslys. 

I tillegg gir renhold på dagtid bedre sikkerhet. Både for renholderen som slipper å jobbe alene, og for bedriftene. 

For i disse kald-krig-tider: Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer mot såkalte innsidere. Det er når aktører eller stater bruker mennesker på innsiden for å hente ut informasjon og verdier.

En renholder som jobber på dagtid, har mye mindre mulighet til å få tak i bedriftssensitiv informasjon. 

For renholdsselskapene vil det å kunne tilby arbeid på dagtid gjøre det enklere å få til heltidsstillinger, lettere å få tak i arbeidsfolk og gjøre at færre renholdere slutter på grunn av ukurante arbeidstider. 

Renhold på dagtid er en internasjonal trend – som også brer seg i Norge.

Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel har et stort prosjekt, Ren Tilstedeværelse, hvor et av målene er å få mer av renholdet over på dagtid. 

Utfordringen er ikke å få med renholdsselskapene, men å få kunden til å ville ha det. For det er klart at renhold på dagtid krever bedre planlegging enn renhold når ingen andre er på jobb. Det krever også at arbeidsfolk aksepterer å bli litt forstyrret når pulten skal vaskes.