Uttalelse landsstyret Norsk Arbeidsmandsforbund, juni 2025

Stortingsvalget den 8. september er et viktig veivalg. Alternativene er venstresidens politikk for utjevning og mindre forskjeller, eller en høyrepolitikk som vil øke forskjellene og gi mer til de som har mest fra før. 

Norsk Arbeidsmandsforbund har i 130 år kjempet for en politikk som reduserer forskjeller og motvirker ulikhet mellom folk, og dette stortingsvalget er svært viktig for arbeidsfolks hverdag i de neste fire årene.

Dagens Arbeiderpartiregjering har bidratt til høy sysselsetting og har innfridd mange av forbundets krav. Innføring av pensjon fra første krone, økt fagforeningsfradrag, rimeligere tannhelse, strengere regler ved innleie og offentlige innkjøp er bare noen eksempler. Regjeringen har i tillegg ivaretatt norske interesser i en krevende tid for verdenssamfunnet, jobbet videre fremover mot det grønne skiftet og bidratt til en realistisk satsing på samferdselssektoren. Kampen mot sosial dumping, en framtidsrettet mineralnæring og oppbyggingen av en Norgesmodell for offentlige anskaffelser har også vært ivaretatt på en god måte, i dialog med partene. Kampen mot arbeidslivskriminalitet, som årlig koster fellesskapet milliarder av kroner, er viktig både for samfunnsutviklingen og for våre medlemmer. 

Høyrepartiene ønsker å fjerne formueskatt for de rikeste og å privatisere mest mulig av velferdsstaten. En Frp-ledet regjering vil i tillegg true våre opparbeidede rettigheter som retten til heltid, økt fradrag for fagforeningskontingent, og retten til faste ansettelser.

FrP velger også å anerkjenne det uorganiserte arbeidsliv i sitt partiprogram, noe som er direkte i strid med forbundets grunnverdier. Landsstyret i Norsk Arbeidsmandsforbund tar avstand fra denne politikken, som vil bidra til økte forskjeller, økt privatisering av velferdstjenester og et utrygt arbeidsliv for arbeidsfolk. Det vil være avgjørende at forbundets medlemmer bruker stemmeretten og bidrar til et flertall på Stortinget som er til det beste for arbeidsfolk. 

Det er viktig med gode felleskaps-løsninger i en tid hvor økonomien hos mange barnefamilier, pensjonister, studenter og andre grupper er under press. Vi trenger en regjering som vil bidra til å skape trygghet og stabilitet i folks hverdagsøkonomi slik at alle kan ha gode liv og en trygg arbeidsplass. Fellesskapet har behov for flere og bedre velferdstjenester, og størrelsen på lommeboka skal ikke avgjøre hvilken hjelp du får. Forbundet ser derfor med stor bekymring på utviklingen av et samfunn der ulikheten mellom mennesker vil øke, og at noen få stikker av med størsteparten av verdiene som er skapt av arbeidsfolk.  

Forbundet har alltid støttet de partier som jobber med oss – ikke de som jobber mot oss.  

Landsstyret i Norsk Arbeidsmandsforbund oppfordrer alle medlemmer til å bruke stemmeretten for å styrke de partier som står sammen med fagbevegelsen, slik at vi får en regjering på venstresiden ledet av Arbeiderpartiet.

Tom F. Hansen

Seniorspesialist, NGI – Norges Geotekniske Institutt

Hver dag blir det bygget nye tunneler i berg over hele landet. De ferdige tunnelene er trygge, men selve byggefasen byr på utfordringer.

For de som arbeider med å sprenge og bore tunneler, er risikoen for ras, vanninntrengning eller uforutsigbare bergforhold en del av hverdagen. Hvordan kan vi gjøre denne fasen tryggere, mer presis og mindre kostbar?

Svaret mitt er: ved hjelp av kunstig intelligens.

Alt for mange subjektive vurderinger 

Gjennom mange år på ulike prosjekter med tunnelbygging og gruvedrift, har jeg erfart at mange avgjørelser i tunnelbygging fortsatt bygger på erfaringsbaserte og ofte subjektive vurderinger.

I planfasen bruker vi borekjerner fra overflaten og seismikk for å forutsi forholdene. I selve drivefasen vurderer man bergmassen visuelt og analyserer hvordan boremaskinen oppfører seg.

For eksempel kan rask inntrengning i berget tyde på svakere partier. Men uten mulighet til å se innover i berget, blir dette likevel vurderinger med en viss usikkerhet. Det er her risikoen ligger.

Ubrukte data 

I dag finnes det mye mer data enn vi bruker. En moderne boremaskin samler inn tusenvis av målinger i minuttet mens den borer. Dette kalles MWD-data, som står for «Measure While Drilling».

MWD-data fungerer som en signatur for berget:

Vi får informasjon om hvor motstandsdyktig berget er, hvor mye vannspyling som kreves for boring, og hvor stort trykk som kreves for å bore fremover. Disse dataene blir ofte bare lagret og ikke brukt aktivt til å ta beslutninger.

Utviklet maskinlæringsmodeller for å forutsi hva vi har i vente 

I doktorgradsarbeidet mitt har jeg utviklet maskinlæringsmodeller som kan bruke MWD-data til å si noe om hva som finnes foran tunnelveggen. Hvilken bergart kommer vi til å møte? Hvor svak er den? Bør vi sikre tunnelen ekstra akkurat her? Kan vi gjenbruke utsprengt tunnelstein eller må den på deponi?

Med kunstig intelligens kan vi «se gjennom berget» – før vi treffer det.

Med hjelp av slike modeller kan vi forutsi hva vi har i vente, og ta grep i tide. I stedet for å vente til raset kommer, kan vi handle før det skjer.

Sammenligner med tusenvis av tidligere tilfeller 

Dette fungerer slik: Vi samler inn data fra boremaskinen. Disse blir omgjort til et slags digitalt fingeravtrykk av berget. Maskinlæringsmodellen sammenligner dette med tusenvis av tidligere tilfeller, og gir et forslag til hvilken type berg vi står overfor. Det hele skjer på sekunder. 

Og det er ikke bare bergarten vi kan forutsi. Modellene kan også si noe om hvilke tiltak som trengs: Hvor langt skal vi sprenge neste salve? Skal vi sikre berget med ekstra bolter og betong før vi fortsetter? Resultatet er sikrere tunneler, mindre overforbruk av ressurser og lavere kostnader.

Maskinlæring gir ingeniørene et nytt verktøy som reduserer kostnader og ulykker

Samfunnet har mye å vinne. Tunneler gir oss kortere reisevei, bedre kollektivtransport og lavere klimautslipp. Men de må bygges trygt. Rasulykker kan koste liv og store summer. Ved å bruke maskinlæring gir vi ingeniørene et nytt verktøy. Et verktøy som ikke erstatter dem, men som hjelper dem å ta bedre beslutninger. 

I tillegg kan mer effektiv og trygg tunneldriving gjøre underjordisk gruvedrift mer attraktivt, som et alternativ til store dagbrudd i naturen. Det betyr mindre inngrep i landskap og økosystemer, og bedre sameksistens mellom ressursutvinning og naturvern.

Bruken av verktøyet forbedrer modellene ytterligere 

Når dette verktøyet tas i bruk i stor skala, kan vi også samle erfaringer fra tunnelbygging over hele landet og bruke det til å forbedre modellene ytterligere. Dette gir en positiv spiral:

Jo mer vi bygger, jo bedre blir vi. Teknologien kan også tilpasses gruvedrift og internasjonale prosjekter, noe som kan gi norske miljøer et forsprang.

Digitial og datadrevet fremtid for tunnelbygging 

Fremtiden for tunnelbygging er ikke bare forbedret sprengstoff, stål og maskiner. Den er digital, datadrevet og smartere. Og kanskje viktigst: tryggere. 

Med kunstig intelligens kan vi «se gjennom berget» – før vi treffer det.

Inlnegget var først publisert på forskersonen.no. Det er forskning.no sin side for debatt og forskernes egne tekster.