Edvin Søvik

Statssekretær i Arbeids-, og inkluderingsdepartementet

Isak Mydske er bekymret for at regjeringens forslag om endringer i pliktene til medvirkning, aktivitet og tilrettelegging i forbindelse med sykefravær vil føre til flere langtidssykemeldte.

Det er nøyaktig det motsatte vi ønsker.

Jussbuss representerer mange sykmeldte og sårbare arbeidstakere, og jeg tar bekymringene de løfter på alvor.

Endringer i regelverket for sykepenger berører mennesker i krevende situasjoner. Derfor må vi diskutere innretningen grundig og med respekt for den enkeltes trygghet.

Forslaget som nå er sendt på høring følger i hovedsak opp tiltak i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) mellom staten og partene i arbeidslivet og tydeliggjør arbeidstakeres plikt til å medvirke.

Formålet er at sykmeldte bedre skal beholde kontakten med arbeidsplassen.

Regjeringen har også i lovforslaget foreslått å tydeliggjøre at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt kan gjelde varige tiltak, slik Mydske også er inne på i sitt innlegg.

Forslagene er viktig for at flere kan komme raskere tilbake i jobb.

Dagens regelverk åpner allerede i dag for at arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli enige om at arbeidstaker midlertidig skal utføre andre oppgaver under sykefravær enn de vanligvis ville gjort.

Forslaget innebærer at dette også skal komme tydeligere til uttrykk i sykmeldtes medvirkningsplikt i folketrygdloven. Det forutsetter samtidig at arbeidsgiver gjør sin jobb med å tilrettelegge for at sykmeldte skal kunne jobbe med den helsa de har.

Formålet er ikke å presse syke arbeidstakere i arbeid som forverrer helsen. Vi er tydelige på at tiltak må være relevante og hensiktsmessige, og at det må være dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker – og ved behov med lege eller Nav.

En god dialog sikrer gode løsninger for den enkelte. Medvirkningsplikten gjelder uansett ikke dersom man har rimelig grunn til å unnlate å medvirke, herunder medisinske grunner. Dette er viktige sikkerhetsmekanismer. Fint!

Samtidig må vi være ærlige om bakgrunnen: Sykefraværet i Norge er for høyt. Særlig har de lange fraværene økt. For mange blir veien tilbake lengre jo lenger man står utenfor.

Vi vet også at arbeid og aktivitet ofte kan være en del av løsningen for å bli frisk – ikke bare noe man vender tilbake til når man er helt frisk.

Forskning og praksis viser også at kontakt med arbeidsplassen og det å være noe i aktivitet under sykdom, er viktig for å komme tilbake i jobb.

Skal vi lykkes med å redusere sykefraværet vil det kreve noe av oss alle.

• Partene i IA-avtalen er enige om at pliktene må følges bedre opp.

• Arbeidsgivere må gjøre mer for å forebygge- og tilrettelegge. Arbeidstakere må medvirke.

• Leger må vurdere arbeidsevne og aktivitet som en del av behandlingen.

• Nav må følge opp raskt og målrettet.

Dette er et felles ansvar.

Derfor har regjeringen i vår Plan for Norge løftet fram arbeidet for en friskere befolkning. Skal flere kunne stå i arbeid, må vi i større grad se arbeid og helse i sammenheng.

Forebygging, behandling og tilrettelegging på arbeidsplassen må trekke i samme retning.

Målet er klart: færre lange og flere graderte sykefravær, og færre som faller ut av arbeidslivet. Veien dit krever både trygghet og tydelighet – og en åpen diskusjon om hvordan vi finner riktig balanse.

Den diskusjonen ønsker jeg velkommen.

Sarah Y. Solheim, Kaya G og Johanna Astridsdatter Bøyum

Talspersoner for Utelivets Organisasjonskomité

Regjeringa har foreslått å endre de ellers rigide skjenketidene i Norge til 06:00 under herrenes VM i fotball i 2026.

Dette forslaget ble lagt fram uten noe rådføring med de relevante fagforeningene, og uten noe særlig presisering i hvordan dette i praksis kan gjennomføres.

Vi har sett før hva som skjer når lovendringer i servicenæringa blir lite presisert.

Forrige gang så var det tipset, og da var NHO kjapt ute med å sende brev til sine medlemmer hvor de utbroderte hvordan arbeidsgivere skulle sno seg rundt regelverket for å ta diverse gebyrer og avgifter fra sine ansatte. Dette endte med at mange arbeidere satt igjen med 50 kroner på hundrelappen.

Det kommer klart og tydelig fram hvem sine interesser regjeringa og byrådet er opptatt av å ivareta.

«Vi ønsker å legge til rette for en skikkelig fotballfest i Oslo, men flere hensyn må veies. Vi jobber på spreng for å legge et løp der vi får innspill fra både fotballfans og andre innbyggere i byen vår på hvordan det skal gjennomføres» sier kultur- og næringsbyråd Anita Leirvik North (H) til Avisa Oslo.

Innspill fra arbeiderne i utelivet derimot, blir ikke oppsøkt i noe særlig grad verken fra regjeringa eller media.

NRK og Avisa Oslo har forsøkt å forhøre seg om hva utelivet mener om forslaget, men å gå til daglig leder og eiere av diverse sportspuber er ikke det samme som å forhøre seg om hva utelivet som helhet mener.

Daglige ledere og eiere er ikke talspersoner for Norges uteliv.

At en regjering leda av Arbeiderpartiet foreslår å endre arbeidstiden til en hel bransje uten å forhøre seg med verken relevante fagforeninger og folkene på gulvet er helt bak mål.

Nok en gang signaliseres det at utelivsarbeidere ikke er verdt det samme som andre arbeidere.

Sist var det under pandemien hvor blant annet Oslos utelivsarbeidere ble permittert i opptil et halvt år, og kun verdt en fotnote fra både den blå regjeringa, og så den rødgrønne.

Dette kjennes veldig likt, hvor konseptet å ivareta arbeidernes ve og vel blir en vag ettertanke i statsministerens TikTok-video.

Utelivsbransjen har svært lav organiseringsgrad, og arbeiderne blir stadig utnytta av grådige aktører, nå også av regjeringa.

Siden arbeiderbevegelsens start har vi henta styrke fra hverandre. Det er blant annet gjennom solidariteten de før oss kjempa for de rettighetene vi har i dag.

Vi ber nå om solidaritet og aksjon fra både hotell og restaurantnæringas egne foreninger, men også andre foreninger som står mye sterkere enn våre. Vi krever at denne undergravinga av både arbeidsmiljøloven og skjenkeloven umiddelbart legges på hylla.