Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– Klimaavtrykket har hittil ikke blitt telt med på riktig måte. Da blir det konkurransevridning, sier tillitsvalgt Jørund Båtstad.

Han har fått gjennomslag for kritikken, helt opp på Stortinget.

Nå kommer det et eget punkt i loven om offentlige anskaffelser om klima. Der står det nå om anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.

Det er nytt.

– Ser bare på siste etappe

Båtstad har jobbet i bransjen siden 1977. På årsmøtet i Norsk Arbeidsmandsforbund avdeling 5 i Innlandet tok han opp hvordan klima blir vektet i offentlige innkjøp.

– Nå begynner klimaregnskapet ofte først når steinen ligger på kai i Norge. Da ser man bare siste etappe, sier han.

Da faller utslipp fra utvinning, bearbeiding og transport i utlandet bort fra regnskapet. Da kan importert stein se grønnere ut enn den er, er Båtstads poeng.

– Oslo havn kan ikke være startpunktet. Hele reisen må med, understreker han.

Et klimaregnskap er en oversikt over hvor mye klimagasser en virksomhet, et prosjekt eller et land slipper ut, og hvor utslippene kommer fra.

Det fungerer som et «regnskap» for CO₂ og andre klimagasser, på samme måte som et økonomisk regnskap viser inntekter og kostnader.

Stortinget enig

Den samme problemstillingen som tillitsvalgt Båtstad er opptatt av, ble tatt opp i arbeidet med ny lov om offentlige anskaffelser.

Saksordfører Tobias Hangaard Linge (Ap) i næringskomiteen på Stortinget sier intensjonen med lovendringene er klar:

– Hele klimaavtrykket skal med. Også utslipp før varen kommer til Norge.

– Hvis ikke, kan det bli en ulempe for norske bedrifter, sier Linge til Arbeidsmanden.

Offentlige anskaffelser er når staten, kommuner eller fylker kjøper varer og tjenester.

Loven bestemmer hva innkjøperne i det offentlige skal legge vekt på når de kjøper inn varer og tjenester. 

Ny lov skjerper klima-krav

Fra 1. juli må klima og miljø som hovedregel vektes med minst 30 prosent i offentlige anskaffelser. Dette ble innført som forskrift i 2023 og videreføres i den nå oppdaterte loven om offentlige anskaffelser i en egen bestemmelse. 

Samtidig skal innkjøperne redusere det samlede klimaavtrykket.

– Poenget er å vurdere de reelle utslippene fra en anskaffelse, sier Linge.

Han viser til at dette også er tydelig i forarbeidene til den nye loven:

– Indirekte utslipp skal også tas med i vurderingen.

Indirekte utslipp er utslipp som skjer et annet sted, for eksempel ved produksjon og frakt.

– Vanskelig å måle

Båtstad i Otta Skifer mener det norske selskapet har tapt kontrakter på grunn av svakheter med klimaregnskap. Han mener klimakravene kan slå feil ut:

– Når miljø vektes tungt, må det gjøres riktig. Hvis ikke favoriserer man de som produserer langt unna.

Men saksordfører Linge peker på en utfordring:

– Indirekte utslipp er vanskeligere å måle. Derfor er det viktig med gode rutiner hos innkjøperne, sier han.

Han mener nøkkelen ligger i hvordan loven brukes:

– Hvis dette likevel gir skeive utslag, er det et tegn på at tolkningen av loven ikke er riktig. Det vil vi gjerne få beskjed om. Men først må vi la den oppdaterte loven få tre i kraft, noe som skjer nå til sommeren. 

– Riktig retning

Båtstad mener lovendringen er et skritt i riktig retning.

– Det ser lovende ut. Men det avhenger av hvordan den brukes, sier han.

Han frykter at feil praksis kan fortsette:

– Offentlige byggherrer må etterspørre dokumentasjon på hele klimaregnskapet, ikke bare deler av det. Hvis ikke kan importerte materialer framstå som mer klimavennlige enn de egentlig er.

Får støtte fra miljøorganisasjon

Framtida i våre hender har tatt opp den samme problemstillingen i høringssvaret til den nye loven.

Organisasjonen er glad for at Stortinget nå presiserer at også indirekte utslipp skal være en del av vurderingen av klimaavtrykk.

Framtida i våre hender viser til at dette også er omtalt i en veileder til loven. Veilederen er laget av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. 

– Det er veldig bra at stortingsflertallet er tydelige på at klimaavtrykket også må inkludere de indirekte utslippene, de som skjer utenfor landets grenser, sier politisk rådgiver Embla Husby Jørgensen.

– Det er viktig fordi vi da unngår at for eksempel importerte byggematerialer ikke ender opp med tilsynelatende lavere utslipp enn norskprodusert.

Hun viser til at det offentlige handler varer og tjenester for 780 milliarder i året.

– Det gir det en enorm mulighet til å bidra til den grønne omstillingen.