Kjell Werner

Ap, Høyre og Venstre ble, i siste sving, enige om et nytt klimamål under Parisavtavalens paraply. Dermed er det flertall på Stortinget for å kutte mellom 70 og 75 prosent i utslipp, målt mot 1990-nivået.

Det er enighet mellom disse partiene om at det skal planlegges for å nå klimamålet i Norge og i samarbeid med EU. Det skal derimot ikke planlegges for å bruke FN-kvoter utenfor EU, men døra står fortsatt på gløtt. Denne nødutgangen kan brukes dersom «det blir nødvendig».

Venstre har klart å trekke Ap-regjeringen i skjerpende retning. På den annen side har Høyre sørget for at Norge ikke skal overstige EUs klimamål. Dette synes å være en fornuftig linje.

Det er også positivt at vi nå får en plan for hvordan CO2-opptak i skog kan tas inn i klimaregnskapet. Samtidig skal strømpolitikken og klimapolitikken samkjøres bedre.

De øvrige partiene på Stortinget har plassert seg på hver side.

SV, Rødt, MDG og KrF mener at forliket ikke går langt nok og kritiserer at Norge ikke lenger har et nasjonalt mål for innenlandske klimakutt. I motsatt grøft finner vi Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener stortingsflertallet «glemmer konsekvensen for folks hverdag». Frp-leder Sylvi Listhaug mener det er snakk om «urealistiske klimamål som vil koste skattebetalerne og norsk næringsliv dyrt».

Klimaforliket vil skape en viss forutsigbarhet framover i tid. En ren Ap-regjering vil kunne regjere greit med dette som utgangspunkt. Det vil bli vanskeligere for en eventuell flerpartiregjering ledet av Støre. Og enda verre for en borgerlig regjering med et stort Frp.

Det er tydelig at flere partier er i valgkampmodus. Kortsiktig profitt veier dessverre tyngre enn ønsket om et enda bredere forlik.

Posisjonene til Sp og Frp skaper hodepine for henholdsvis Jonas Gahr Støre og Erna Solberg, som forsøker å være de voksne i rommet.

Kloden er på vei til å bli for varm. Derfor må klimagassutslippene reduseres. Løsningen er å begrense forbrenning av fossil energi og velge mer fornybar energi i stedet. Alle verdens land må bidra. Samtidig er det et faktum at utslippene ikke kjenner landegrenser.   

Det nye norske klimamålet er ambisiøst og forhåpentlig realistisk. Nå starter det konkrete arbeidet med å få på plass nasjonale tiltak som er kraftfulle nok.

Folk flest må føle at de er med på den ferden. Her ligger den største utfordringen.

Siri Blaser

Latin Amerika-rådgiver i internasjonal avdeling i LO

Den politiske situasjonen i det mellomamerikanske landet, El Salvador, har forverret seg siden Nayib Bukele kom til makten i 2019.

Presidenten blir omtalt som den «kule diktatoren» og nyter høy oppslutning på grunn av sin håndtering av de voldelige ungdomsgjengene og nedgangen i gjengrelatert vold og drap.

Men medaljen har en bekmørk bakside. En unntakstilstand vedtatt i mars 2022 har blitt utvidet over 20 ganger og har suspendert grunnleggende menneskerettigheter.

Ifølge Human Rights Watch har myndighetene begått omfattende menneskerettighetsbrudd, inkludert vilkårlige massearrestasjoner, forsvinninger, mishandling i fengsel, kollektive rettssaker og fengsling av mindreårige.

Tilstandene er som et gufs fra fortida og borgerkrigen som varte fra 1980 til 1992, og som endte i en fredsprosess.

Reportasje: Arbeiderne blir skvist under «verdens kuleste diktator»

Arrestasjoner, fengslinger og død

Leder for fagforeningen FESTRAJUSAL, kan fortelle at 17 fagforeningsmedlemmer har blitt pågrepet og fengslet siden unntakstilstanden ble innført. Tretten av dem er nå løslatt på prøve, men fire er fortsatt fengslet.

José Leónidas Bonilla Torres, en arbeider og fagforeningsmedlem, døde i statens varetekt på grunn av manglende medisinsk behandling i 2022.

Kvinneorganisasjonen Las Mélidas forteller om en gravid kvinne som ble arrestert og fødte i fengsel. Barnet døde på grunn av manglende medisinsk oppfølging.

Masseoppsigelser i offentlig sektor

Bukele og hans parti, Nuevas Ideas, har gått til frontalangrep på maktfordelingsprinsippet.

Presidenten har skiftet ut høyesterettsdommere og statsadvokaten etter eget ønske. Med flertall i parlamentet har det vært enkelt å vedta nye lover. Presidenten har også slått sammen eller fjernet «problematiske» kommuner der han fikk dårlige valgresultater.

Til sammen har rundt 22.500 offentlige ansatte blitt oppsagt uten at rettsprosess eller kompensasjon. Regjeringen har også kuttet betydelig i budsjettene til offentlige institusjoner og startet massiv privatisering.

Politisk forfølgelse

Fagbevegelsen i El Salvador er svekket og fragmentert, og noen samarbeider direkte med regjeringen.

Fagforeningsledere har blitt fengslet, og arbeidstakere truet eller oppsagt for å protestere mot dårlige arbeidsbetingelser og ubetalt lønn.

Omkring 450 fagforeninger som stemples som opposisjonelle til myndighetene, har ikke fått sine akkrediteringer eller møter motstand gjennom byråkratiske prosesser som dras ut i tid.

«Ærekrenkelsen og den politiske forfølgelsen som fagforeningene lider under er brutal. Kritikk av regjeringen betales med fengsel, eksil og drap», sier Sonia Urrutia, leder for FESTRAJUSAL.

«Fagforeningsledere har også fått politi og militære på besøk i sine hjem. Jeg blir selv forfulgt av myndighetene, og måtte en periode flykte fra landet til Norge og Sverige.»

Angrep på faglige rettigheter

Det er ingen tvil om at det foregår direkte angrep på og undergraving av faglige rettigheter i El Salvador. Det gjelder blant annet retten til overtid, ikke-vold på arbeidsplassen, utbetaling av ytelser, signerte tariffavtaler og retten til organisering.

El Salvador har også blitt klaget inn til den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen ILO både i 2021 og 2022 for "alvorlige og gjentatte brudd fra regjeringen" på konvensjon 144 om trepartssamarbeid. Landet havnet igjen på ILOs klageliste i 2023 og i 2024 for brudd på ILO konvensjon 87 om retten til organisering.

Da LO var i El Salvador i slutten av 2024 ble det organisert en demonstrasjon mot kutt i helse- og utdanningsbudsjettene. Bukele forsøker å diskreditere streikene med å beskylde arbeidere for å «true folkehelsen til skattebetalende salvadoranere».

Under unntakstilstanden brukes denne typen retorikk som et verktøy for å rettferdiggjøre arrestasjoner, oppsigelser og bringe opposisjonelle stemmer til taushet.

Fagbevegelsen gir seg ikke

I løpet av de fire siste årene har Bukele gått til angrep på hardt tilkjempede bestrebelser for å bygge demokratiske normer og institusjoner, brakt økonomien nær kollaps, truet pressefriheten og fabrikkert dokumenter for å tåkelegge regjeringens elendige håndtering av pandemien.

Parallelt med undertrykkingen av menneskerettigheter øker arbeidsledigheten, fattigdommen og ulikheten. Det anslås at omkring 364.000 har forlatt El Salvador bare mellom 2019 og 2023. Bukeles administrasjon gjør svært lite for å løse de økonomiske og sosiale utfordringene.

Til tross for undertrykking og til tross for at fagforeningene har blitt et av hovedmålgruppene for politisk undertrykking, fortsetter de å kjempe og viser styrke og mot til å stå opp mot myndighetene med livet som innsats.

Situasjonen i El Salvador er et eksempel på hvor ille det kan gå når antidemokratiske krefter slipper til. Internasjonal solidaritet og organisering er viktigere enn noen gang.