Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Jan-Erik Østlie

Oslo: – Jeg står ikke her som en mann, men som et symbol på millioner av nigerianske arbeidere, sa Ajaero fra scenen under en svært fargerik afrikansk markering med både tradisjonell nigeriansk dans og flere taler i Samfunnshuset.

Arthur Svensson-prisen ble etablert for å hedre de som står på for å fremme arbeidstakeres rettigheter og fagorganisering verden over.

Årets prisvinner Joe Ajaero er president i Nigeria Labour Congress (NLC), og er av flere omtalt som en modig fagforeningsleder.

Han har både vært arrestert, utsatt for vold og trusler og overlevd flere alvorlige angrep for sitt engasjement for faglige rettigheter.

De siste årene har han blant annet blitt utsatt for bortføring, mishandling, overvåking og angrep på eget hjem.

– Denne prisen viser at internasjonal solidaritet virker. Den er en påminnelse og gir meg en større bevissthet om at folk følger med, og at det vi gjør betyr noe, også utenfor Nigeria, sa en takknemlig og glad prisvinner da Aktuell møter han etter prisutdelingen.

Bare noen minutter tidligere fikk han overrakt den høytidelige prisen av forbundsleder Frode Alfheim i Forbundet Styrke.

Alfheim beskrev Ajaero som en uredd forkjemper for arbeidstakernes rettigheter.

Også utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust (Ap) kom for å gratulere og hedre både årets vinner Ajaero og fjorårets vinner belarusiske Aliaksandr Yarashuk som også var til stede.

Yarashuk var fengslet da han skulle motta prisen i fjor, og hans sønn tok imot prisen på hans vegne.

Versting-land

Ifølge forsker Camilla Houeland fra Fafo, som holdt en liten innledning på prisutdelingen, opererer den nigerianske fagbevegelsen i ett av verdens mest krevende landskap for arbeidstakerrettigheter.

Nigeria er på listen over de ti verste landene for fagforeningsvirksomhet. Likevel klarer de å oppnå resultater som langt overgår deres forutsetninger.

Houeland har skrevet en doktorgradsavhandling om den nigerianske fagbevegelsen i oljens politiske økonomi. Hun beskrev et land med enorme kontraster.

Landet har over 250 millioner innbyggere og er Afrikas mest folkerike stat, men også preget av dyp fattigdom og stor ulikhet.

– Over halvparten av befolkningen lever i fattigdom. Samtidig viser forskning at så mange som 80–90 prosent har opplevd ikke å ha nok mat det siste året, sa hun. 

Selv om de offisielle tallene viser lav arbeidsledighet, mener hun at det reelt er 1/3 i dag står uten arbeid, og at det særlig er blant unge ekstremt mange som står utenfor arbeidslivet.

– Mange unge føler seg ekskludert. Landet styres i stor grad av eldre, rike menn, sa Houeland.

Ifølge Fafoforskeren var valgdeltakelsen i Nigeria ved siste valg bare 27 prosent, og landet regnes som et såkalt «hybridregime» – et system som befinner seg mellom demokrati og autoritært styre.

Men til tross for motstanden har NLC oppnådd betydelige resultater som en formidabel økning i minstelønna på hele 133 prosent.

– Når Ajaero og fagbevegelsen kjemper, møter de ikke én motstander, men et helt system av kriser og maktstrukturer. At de likevel får til endring, gjør denne prisen svært fortjent, sa hun.

– Nigeria Labour Congress bokser langt utover sin egen vektklasse, sa Houeland og trakk linjer til Nelson Mandela i bokseringen for å illustrere poenget om at store endringer skapes ikke av enkeltpersoner alene, men gjennom strategisk kamp og kollektiv organisering.

Jan-Erik Østlie

Brutal virkelighet

Prisvinner Ajeoro bekreftet i sin innledning den brutale virkeligheten for millioner i dagens Nigeria.

– Folk går sultne på jobb og kommer enda mer utmattet hjem. De er sultne i et land som er rikt på ressurser. Det er et paradoks. Vi i fagbevegelsen har kjempet for at folk skal ha en lønn å leve av, mye er spist opp av inflasjonen, men vi fortsetter, sa han.

Ajeoro sier at prisen inspirerer han og kollegene. Han vet samtidig godt at det å kjempe for en lønn å leve av kan få alvorlige konsekvenser.

Selv har han opplevd både arrestasjoner, overvåking og anklager om terror og landsforræderi rettet mot seg og andre fagforeningsledere i Nigeria.

Jan-Erik Østlie

Startet tidlig med organisering

Hans sterke samfunnsengasjementet begynte tidlig, lenge før nasjonale verv og hyppige besøk på internasjonale talerstoler.

– Jeg var vel rundt 10–12 år da pappa ga meg en fotball, og jeg organiserte vennene mine slik at vi kunne spille i lokalmiljøet. Først laget vi et fotballag og senere dansegrupper, forteller han og smiler. 

På skolen og senere på universitetet ble han tillitsvalgt og aktiv i studentpolitikken.

– Jeg tåler ikke urettferdighet, og dette har fulgt meg gjennom hele livet. Jeg var glad i å uttrykke meg skriftlig og ble etter hvert journalist, forteller han.

Ajeoro jobbet lenge som journalist. Det var i journalistikken at han ble leder av fagforeningen og senere på nasjonalt nivå.

– Da jeg ble fagforeningsleder i Nigeriansk LO, kjente jeg mange journalister. Det var ganske lett å få publisitet rundt fagforeningsarbeidet, forteller han.

Og er glad for at prisen i dag gir en del internasjonal oppmerksomhet:

– Det å være synlig, er avgjørende for å skape endring. Når kampen vår nå blir global, øker også presset på myndighetene hjemme. Det gir oss en mulighet til å få gjennomslag, sier han.

Han blir inspirert av å møte fagforeningskollegaer i Norge.

– Internasjonal solidaritet er det eneste skjoldet mot en global kapitalisme som løper løpsk, sier han. 

Til tross for press, trusler og vold, er han mer motivert enn noensinne til å ta kampen for sine medlemmer.

– Hver gang de forsøker å stilne én stemme, reiser det seg ti tusen nye. Det er arbeiderklassens lov, sier han.

For Ajaero markerer ikke prisen en avslutning – men en ny start.

– Vi skal ikke hvile. Vi skal organisere flere, stå imot fagforeningsfiendtlige lover og avsløre flere brudd på internasjonale konvensjoner som vi skal bringe inn til ILO. Vi skal vinne, sa han før han pakker kofferten og reiser hjem til en hverdag preget av økonomisk uro og politisk press. Men med én ting tar han med seg ekstra i kofferten. Nemlig troen på at internasjonal solidaritet ikke bare finnes, men faktisk virker.