Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Årets heteste politiske sak ble brått iskald da Høyre ikke ville være med på å forlenge bensin- og dieselpriser uten avgifter etter 31. august. 

Det betyr at bensin- og dieselprisene kommer til å skyte i været dagen etter. Da blir avgiftene tilbakeført til det de var før det omstridte vedtaket i mars.

Diesel blir over 4 kroner dyrere, og bensin-bilister må ut med nesten 3 kroner mer for literen.

Har du en gjennomsnittlig familiebil, vil drivstofftanken romme typisk 50–60 liter. Det betyr at:

• En full tank med diesel blir rundt 250 kroner dyrere over natta.

• En full bensintank vil koste snaut 200 kroner mer fra 1. september.

Slutt på lettelser

Det kommer ikke til å bli gjort noe på rødgrønn side for å dempe prissjokket – verken for folk eller for bedriftene – sånn det ser ut nå.

Det pågår ingen dialog internt mellom de rødgrønne partiene om dette. Og det ligger ingen utspill eller forslag på bordet, etter det FriFagbevegelse får opplyst.

Snarere tvert imot. Da Høyre fastslo at partiet ikke ville støtte nye kutt, lukket Ap den døra så hardt at det siden ikke har lyktes noen å få åpnet den igjen.

– Vi forholder oss til Stortingets vedtak. Flertallet bestående av Frp, Høyre, Sp og KrF vedtok at de midlertidige avgiftskuttene opphører 1. september, sier stortingsrepresentant Even Rød (Ap) til FriFagbevegelse.

Det hører med til saken at det er ulike standpunkter også på rødgrønn side.

Mens Rødt og Sp gjerne vil gjøre noe med prisene, hører MDG og Ap til på motsatt side. De mener den aktuelle situasjonen ikke er alvorlig nok til at det må gjøres noe nå.

– Ikke ekstraordinær situasjon

Even Rød er finanspolitiker for Ap og var med i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

I avtalen de rødgrønne partiene inngikk da de landet revidert budsjett i våres, ble det lagt inn en formulering som åpnet for forlengede eller nye kutt i avgiftene etter 1. september.

Der ble det presisert at «dersom det fortsatt er stor uro i energimarkedene med ekstraordinært høye priser fram mot og etter 1. september 2026, skal partiene søke å finne løsninger sammen».

– Det er stor usikkerhet og urolighet i Midtøsten, men prisen på råolje har kommet ned på et mer normalt nivå, og det er ikke ekstraordinært høye priser, verken målt i dollar eller kroner, sier Rød.

Jobber for forlengelse

Motstanden mot å oppheve kuttet i bensin- og dieselavgiftene har vært stor. 

Flere lokallagsledere i Høyre har tatt til orde for at partiet bør være med på å videreføre avgiftslettelsene etter 1. september.

Leder Ine Eriksen Søreide, derimot, står steilt på sitt. Høyre prioriterer skattelette framfor videreføring av drivstoffavgiftslettelsene.

Sp og leder Trygve Slagsvold Vedum har også uttalt at partiet vil prioritere bilistene og transportnæringen framfor regjeringen. Det vil si å trosse Ap-regjeringen igjen.

Det vakte nemlig stor irritasjon i regjeringen og på rødgrønn side da Sp i april gikk sammen med de borgerlige partiene Frp, Høyre og KrF og sikret flertall for kutt i drivstoffavgiftene. 

Før og etter statsbudsjettet

Vedum har senere vist vilje til å komme regjeringen litt i møte.

Et kompromiss partiet hans kan gå med på er å fortsette med avgiftskuttet på diesel, og ikke bensin, dersom det skulle være flertall for det blant de rødgrønne. Det er det imidlertid ingenting som tyder på. 

Ap forholder seg til at denne saken ble avgjort i revidert nasjonalbudsjett før sommeren. Da signerte Vedum på at avgiftene kommer tilbake 1. september, og han forpliktet seg dessuten til å jobbe med rødgrønn side.

– Hvordan uroen i Midtøsten og energimarkedene påvirker norsk økonomi, er en del av dialogen vi skal ha med våre budsjettpartnere på Stortinget både før og etter statsbudsjettet for 2027 er lagt fram. Vi er enige om å søke og finne løsninger sammen slik vi har klart flere ganger tidligere, sier Even Rød i Ap.

Aktuelt: Anleggsbransjen om drivstoff-grep: – Håper de finner bedre måter å hjelpe oss på