Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Lederen av Industriaksjonen, John‑Peder Denstad, er rett og slett forbannet og skuffet over sine partivenner.

– Det er helt uakseptabelt å skrote et vedtak fattet av Stortinget, og sette havvindprosjektet på Utsira Nord på pause, sier Denstad til FriFagbevegelse.

Han reagerer spesielt kraftig på argumentasjonen.

– Her brukes det høyreliberale argumenter som «offentlig sløsing». Industriaksjonen mener tvert imot at en aktiv stat må spille en helt avgjørende rolle når langsiktige investeringer og næringsutvikling gjennomføres slik det ble gjort da vannkrafta og petroleumsressursene ble utviklet.

Tenke langsiktig

I forrige periode var Denstad første vara på Stortinget for Rødt.

Siden 2024 har han ledet Industriaksjonen, som har rundt 100 fagforeninger, klubber og LO-lokalorganisasjoner som medlemmer.

Aksjonen har lobbet og fått gjennomslag for en havvindsatsing som nå altså er satt på vent – blant annet av Rødt.

– Vi har jobbet med dette siden 2019. Vi så et sterkt behov for å mobilisere befolkningen og de politiske partiene – også Rødt – for å tenke langsiktig for å videreutvikle eksisterende og utvikle ny industri. Havvind er en viktig del av løsningen for å tilføre nye prosjekter til leverandørindustrien når oljeskattepakka fases ut i 2026/2027, sier Denstad.

Industriaksjonen var veldig glad for at Ap, SV, MDG og Sp vedtok støtteprogrammet for flytende havvind på 35 milliarder kroner.

– Og vi har lagt vekt på å bygge dialog med miljøbevegelsen og fiskernes organisasjoner for å få enighet om en helhetlig sameksistens på havet hvor ulike næringer kan leve sammen samtidig som naturmiljøet ivaretas, sier han.

Viktig for klima

Havvind er viktig for klimaløsningen, poengterer Denstad, som også mener myndighetene må stille krav overfor oljeselskapene om å finansiere elektrifisering av olje – og gassfeltene med havvind for å unngå kraftunderskudd ved bruk av landbasert strøm.

– Et hjemmemarked på sokkelen er viktig for å utvikle teknologi og kompetanse. Og for å få prisene ned, sier Denstad.

Nestleder i SV, Lars Haltbrekken, er blant dem som mener det er vanskelig å kalle Rødt et klima- og industriparti når de stemmer mot tiltak som kan bidra til å få ned utslippene av klimagasser.

– Havvindsatsingen er svært viktig av tre grunner: For å kutte utslipp, gi kraft til fastlandsindustrien og bevare arbeidsplasser. Det er fint og viktig å bevare fuglelivet, men begge deler lar seg gjøre, hevder Haltbrekken.

Akseptabel kilde

En av landets fremste naturforskere, Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen, mener fugl selvsagt er viktig, men at man kan klare begge deler – både fugler og havvind.

– Alt som bygges, har en mulig kostnad for naturen. Men vi kommer til å trenge mer kraft framover. Kraften må komme fra et sted, og den bør være fornybar, sier hun.

Hun påpeker at alle prosjekter uansett må vurderes og konsekvensutredes på skikkelig vis.

– De dårligste prosjektene kan og bør få tidlig avslag, poengterer hun.

– Bunnfast eller flytende havvind er ikke mye verre enn annen kraftproduksjon. Heller ikke vindkraft på land, sier Vandvik, som også er ledende forfatter i FNs klimapanel.

Hun mener det ikke er verre å gi statlige garantier på 35 milliarder kroner enn å bruke 20 milliarder på Norgespris.

– Det er bedre å investere tilsvarende i økt kraftproduksjon. Det er tross alt mindre sløsing av penger, mener hun.

Rødt svarer

Energipolitisk talsperson for Rødt, Sofie Marhaug, avviser at partiet har abdisert som miljøparti.

– Hvis denne kraftproduksjonen skal spises opp av internasjonale teknologigiganters datasentre, kommer vi ikke nærmere utslippskutt. Vi må heller diskutere forbrukssiden. Hadde vi brukt 35 milliarder kroner på energisparetiltak, ville vi vært mye nærmere å nå klimamålene våre, sier Marhaug.

Hun mener det heller ikke er garantert at Utsira Nord vil gi oppdrag til norske verft.

– Så langt har energidepartementet firet på de kvalitative kravene. Da blir det pris som avgjør. Det er ikke gitt at Norge vinner den konkurransen. I så fall kan det bli snakk om korte kontrakter med massiv bruk av innleie, sier hun.

Til slutt peker hun på at Utsira Nord er betegnet som «riksveien for fugletrekk».

– Det er også et internasjonalt fugletrekk. Det er derfor rart å late som om dette er en nærmest konfliktfri utbygging. Det er det ikke, mener Marhaug.

Marhaug mener det er lite som tyder på at fuglelivet lar seg kombinere med havvind.

– Jeg er enig med organisasjonen BirdLife som i sitt høringsinnspill til Utsira Nord skriver at det «er høyst uklart hvordan vi kan bygge ut havvind i norske farvann uten å legge ytterligere press på sjøfuglbestander og bestander av trekkende arter som allerede er i tilbakegang», sier Marhaug.

Hun mener kunnskap tilsier at havvind gir norske fugler nye utfordringer.

Og erfaring med utbygging av vindkraft er skremmende Mye tyder på at vi kan havne i samme situasjon når havområdene skal erobres, poengterer hun.

Har to år på seg

Stortinget har altså bestemt – med knappest mulig margin – at støtten til flytende havvind må gjennom en ekstern granskning.

Når det kan skje, er uvisst.

– Regjeringen forholder seg til det Stortinget har vedtatt. Vi vil nå vurdere hvordan onsdagens vedtak skal følges opp. Men må komme tilbake til dette på et senere tidspunkt, sier energiminister Terje Aasland til FriFagbevegelse.

– Stortinget har fastsatt hvor mye staten maksimalt er villig til å betale og EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA har godkjent statsstøtten. De to selskapsgruppene som har kvalifisert seg vil modne prosjektet sitt i to år, for så å konkurrere om statsstøtten i en auksjon. Den selskapsgruppen som byr minst, får statsstøtten. Statens bidrag er maksimalt 35 milliarder og blir ikke høyere, sier energiministeren.