Pensjon
Ny AFP: Så mye kan Kåre, Amina og Randi få i pensjon
Sånn kan den nye AFP-ordninga slå ut for ansatte i ulike aldere og yrker.
Hvor mye du får i AFP vil – hvis LO får det som de vil – avhenge av hvor mange år du har jobbet i en bedrift med tariffavtale.
Ole Palmstrøm
Saken oppsummert
herman@lomedia.no
LO har lagt fram sitt forslag til en ny AFP-ordning i privat sektor.
AFP står for avtalefesta pensjon, og er en ekstra pensjon du kan få fra du er 62 år og livet ut – så lenge du har tariffavtale og oppfyller alle krava.
Målet til LO er å endre ordninga slik at folk får pensjon for alle år de har jobba i bedrift med tariffavtale, og at man ikke mister hele pensjonen hvis man ikke oppfyller dagens strenge krav.
Med bakgrunn i LOs forslag har vi regna på flere eksempler for hvordan den nye AFP-ordninga kan bli for arbeidstakere med ulike yrker og aldere:
• Kåre Konduktør (49)
• Sara Servitør (27)
• Randi Resepsjonist (57)
• Bella Bilmekaniker (24)
• Amina Arealplanlegger (61)
• Fara Flygeleder (35)
Merk at alderen deres er hvor gamle de er i 2027, da regnestykket antar at AFP-ordninga blir innført. Alle har også vært heltidsansatte gjennom hele yrkeslivet.
Dette er den nye modellen
Framtidas AFP i privat sektor er en samling av flere ordninger for ulike aldersgrupper:
• I framtida vil AFP være en opptjeningsordning, der hvert år man har jobbet i en bedrift med tariffavtale gjennom yrkeslivet teller med. Totalen av dette blir en AFP-utbetaling, som den ansatte er sikret å få uansett hvordan de siste årene av yrkeslivet blir.
• Størrelsen på AFP-en vil være basert på hvor mange år man har i en bedrift med tariffavtale fra 2020 til man er 62 år.
• De over 50 år fortsetter med dagens regler, slik at ingen med kort tid igjen til AFP-alderen på 62 mister noen rettigheter.
• Dessuten vil LO innføre en ekstra mulighet for å få AFP for denne gruppen, for dem som ikke klarer å kvalifisere seg med dagens regler.
• For de under 50 år, og med kortere tid til å tjene opp år i den nye ordningen, innføres det en overgangsordning. Den vil basere seg på hvor mange år du har i en bedrift med tariffavtale av de resterende årene som er igjen til 62 år. Det blir en brøk som danner grunnlaget for hvor stor AFP-utbetalingen blir.
• Dessuten vil LO innføre AFP-opptjening for de som skulle bli uføre. Hvert år du har vært i en bedrift med tariffavtale fram til du blir ufør, skal gi AFP-opptjening. Denne skal kunne utbetales i tillegg til pensjonen fra 67 år.
Kilde: LO
Kåre Konduktør (49 år)
Kåre er født i 1978 og begynte å jobbe som 20-åring. Han kan ta ut AFP når han er 62 år i 2040.
For enkelhets skyld antar vi at han i snitt tjener 775.440 kroner i året gjennom arbeidslivet. Det var snittlønna til konduktører i 2025.
Kåre vil akkurat ikke være omfatta av den gamle AFP-ordninga slik de over 50 år er. Den største delen av AFP-en hans vil derfor komme fra overgangsordninga, en liten del fra den nye opptjeningsordninga.
Vi antar at han jobber i bedrifter med tariffavtale helt til han er 62 år.
Totalt har han jobba 20 av 20 mulige år i bedrifter med tariffavtale etter 2020.
Med den nye AFP-ordninga vil han få en årlig utbetaling på:
• 71.800 kroner hvis han tar ut AFP fra 62 år.
• 88.500 kroner hvis han tar ut AFP fra 67 år.
Dette ville han fått med dagens ordning:
• 68.700 kroner fra 62 år.
• 84.700 kroner fra 67 år.
Sara Servitør (27)
Sara er født i 2000 og begynte å jobbe som 20-åring. Hun kan ta ut AFP som 62-åring i 2062.
Vi antar at hun i snitt vil tjene 460.440 kroner i året gjennom arbeidslivet. Det er snittlønna til servitører i dag.
Sia Sara begynte å jobbe i 2020, vil hun kun være omfatta av den nye AFP-ordninga. Den gir oppsparing for alle år i bedrifter med tariffavtale.
Men Sara har bare hatt tariffavtale på jobben i 17 av 42 år i restaurantbransjen. Fordi 7 av dem var de siste før hun fylte 62 år, ville hun også kvalifisert til dagens AFP-ordning.
Med den nye AFP-ordninga vil hun få en årlig utbetaling på:
• 16.400 kroner hvis hun tar ut AFP fra 62 år.
• 19.700 kroner hvis hun tar ut AFP fra 67 år.
Med dagens AFP-ordning ville hun fått:
• 37.300 kroner fra 62 år.
• 44.900 kroner fra 67 år.
Om regnestykket
• For å regne ut anslag for ny og gammel AFP for ulike arbeidstakere har vi fått tilgang til Fagforbundets kalkulator.
• Denne kalkulatoren er også brukt til eksemplene i LOs AFP-rapport.
For å anslå størrelsen på AFP, må man ta en rekke forbehold:
• Kalkulatoren regner med at ordninga blir innført fra 2027.
• Vi har regna med at alle har jobba heltid.
• Vi har antatt 5 prosent AFP-sparing i den nye opptjeningsordning.
• Vi har antatt at snittlønna til hver enkelt arbeidstaker er SSBs snittlønn for yrket i 2025.
• Summene er levealdersjustert etter de siste delings- og forholdstalla fra Nav.
• Vi regner med at den nedre pensjonsalderen er 62 år, og den vanlige 67 år.
• Dagens AFP-ordning har et såkalt tonivåuttak, som betyr at utbetalinga ikke er lik hele livet. Summene våre er snittet for alle årlige utbetalinger.
Kilde: Fagforbundet
Randi Resepsjonist (57 år)
Randi er født i 1969. Hun begynte å jobbe som 18-åring og vil ta ut AFP som 62-åring i 2031.
Vi regner med at snittlønna gjennom arbeidslivet hennes er 482.040 kroner, som er snittlønna for hotellresepsjonister.
Fordi hun er over 50 år skal hun få AFP etter den gamle modellen. Men fordi hotellet hun jobba på gikk konkurs, mista hun retten til den gamle ordninga.
Heldigvis har hun både jobba 18 år totalt i bedrifter med tariffavtale, 9 av dem etter fylte 50 år. Dette gir henne rett til å få AFP etter den nye ordninga.
Totalt har hun jobba 7 av 11 mulige år i bedrifter med tariffavtale etter 2020.
Med den nye AFP-ordninga vil hun få en årlig utbetaling på:
• 46.500 kroner hvis hun tar ut AFP ved 62 år.
• 57.900 kroner hvis hun tar ut AFP ved 67 år.
Dette ville hun fått med dagens ordning:
• 0 kroner.
Bella Bilmekaniker (24)
Bella er født i 2003 og begynte å jobbe som 18-åring. Hun kan ta ut AFP som 62-åring i 2065.
Vi antar at hun tjener 576.240 kroner i året i snitt, som er gjennomsnittslønna for bilmekanikere.
Før hun fylte 30 år hadde hun ikke tariffavtale på jobben, men resten av tida – 32 år – jobba hun på verksteder med tariffavtale.
Fordi hun begynte å jobbe etter 2020, vil hele AFP-en hennes komme fra den nye opptjeningsordninga.
Totalt har Bella jobba 32 av 44 mulige år i bedrifter med tariffavtale.
Med den nye ordninga vil Bella få en årlig utbetaling på:
• 38.100 kroner hvis hun tar ut AFP fra 62 år.
• 45.800 kroner hvis hun tar ut AFP fra 67 år.
Dette ville hun fått med dagens ordning:
• 48.400 ved 62 år.
• 58.100 ved 67 år.
Amina Arealplanlegger (61)
Amina er født i 1966 og kan ta ut AFP som 62-åring i 2028.
I snitt har Amina tjent 852.960 kroner i året gjennom arbeidslivet, som er snittet for arealplanleggere i dag.
Men hun har kun jobba i en bedrift med tariffavtale de siste 7 åra før fylte 62 år.
Fra 2020 har hun da jobba 7 av 8 mulige år i en bedrift med tariffavtale.
Fordi Amina er over 50 år kan hun få AFP etter den gamle ordninga eller den nye tilleggsordninga. Hun har jobba for få år i en bedrift med tariffavtale for å kvalifisere til tilleggsordninga.
Derfor vil hun få samme årlige utbetaling med den nye som den gamle ordninga:
• 69.800 kroner hvis hun tar ut AFP fra 62 år.
• 87.100 kroner hvis hun tar ut AFP fra 67 år.
Fara Flygeleder (35)
Fara er født i 1992 og begynte å jobbe som 24-åring. Han kan ta ut AFP som 62-åring i 2054.
I snitt har Fara tjent 1.350.120 kroner i året som flygeleder.
Fordi han tjener såpass mye, gir ikke all lønna hans opptjening i pensjonsordninga. Grensa er 7,1 G – som i dag er 969.498 kroner.
Med unntak av 4 år har han jobba i bedrifter med tariffavtale. Fra 2020 har 30 av 34 år vært i bedrifter med tariffavtale.
Fara er omfatta av overgangsordninga, men størsteparten av pensjonen hans vil komme fra den nye opptjeningsordninga.
Med den nye ordninga vil han få årlige utbetalinger på:
• 69.700 kroner hvis han tar ut AFP fra 62 år.
• 84.600 kroner hvis han tar ut AFP fra 67 år
Dette ville han fått med dagens ordning:
• 73.300 kroner fra 62 år.
• 88.900 kroner fra 67 år.
Nå: 0 stillingsannonser