Avtalefestet pensjon
– Folk vil ikke ha råd til å gå av med pensjon
LOs forslag til ny AFP får kritikk av fagforeningsleder. Ett element er han imidlertid fornøyd med.
Flere vil få AFP, men den vil være mindre enn i dag, ifølge John Thomas Suhr.
Brian Cliff Olguin
Saken oppsummert
hk-nytt@lomedia.no
herman@lomedia.no
– Folk vil ikke ha råd til å gå av med ny AFP.
Det hevder John Thomas Suhr, leder i Oslo-Akershus Handel og Kontor, forbundets største fagforening med 22.000 medlemmer.
I forrige uke la LO fram sitt forslag til endringer pensjonsordningen AFP – avtalefestet pensjon.
Ordningen er en del av tariffavtalene, og gjelder dem som har en slik avtale på arbeidsplassen sin.
I dag får du AFP livet ut om du kvalifiserer til det på 62-årsdagen din. Du må blant annet ha jobbet i en AFP-bedrift i sju av de siste ni årene. Gjør du ikke, får du ikke ei krone fra ordningen.
De rigide reglene har ført til at flere som har jobbet i bedrifter med tariffavtale i årevis, likevel ikke får AFP. Det gjelder for eksempel folk som har mistet jobben helt på tampen av arbeidslivet.
Dette kalles «hull» i ordningen, som LO har ønsket å tette.
På LO-kongressen i 2025 ble delegatene enige om hva en ny AFP-ordning skal inneholde.
Nå har altså LO lagt fram et konkret forslag som de skal forhandle med NHO om.
Endres over tid
Forslaget innebærer at AFP skal bli en opptjeningsordning.
Det betyr at du skal kunne tjene opp AFP for hvert år du jobber i en bedrift med tariffavtale. Dermed er du ikke avhengig av at du oppfyller strenge krav på 62-årsdagen din.
I forslaget, som LO skal forhandle med arbeidsgiverne om, er det lagt opp til at de som er over 50 år i 2028 skal kunne ta ut AFP etter dagens regler.
Dessuten vil LO innføre en ekstra mulighet for å få AFP for de over 50 år som ikke kvalifiserer til det med dagens regler.
Denne tilleggsordningen innebærer at de kan få AFP etter dagens ordning hvis de har jobbet minst 18 år i en bedrift med tariffavtale og har minimum sju års opptjening mellom 50 og 62 år.
Ansatte som er under 50 år i 2028 og som ikke har så mye tid å tjene opp pensjon i den nye ordningen vil bli omfattet av en overgangsordning. Den skal sikre at det ikke blir for store forskjeller mellom dagens AFP og den nye.
På sikt skal alle skal ha en ren opptjeningsordning. De som begynte å jobbe etter 2019 vil tjene opp AFP gjennom hele arbeidslivet og vil ikke være omfattet av overgangsordningen.
– Halvering av AFP'en
Det er disse John Thomas Suhr er bekymret for.
Han mener at de som vil få en ren opptjeningsordning vil tape sammenlignet med dagens ordning.
– Folk vil få halvert AFP'en sin, sammenlignet med i dag. Da vil ikke folk ha råd til å gå av med pensjon, sier han.
Hvor mye man vil få i AFP i framtida vil avhenge av lønnsnivået og hvor lang tid man har jobbet i en bedrift med tariffavtale.
For å få like god AFP som i dag, må arbeidstakere i framtida ha jobbet mange år i en AFP-bedrift.
– Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal dra opp stigen etter oss, sier Suhr.
Suhr er spesielt bekymret for dem som jobber deltid.
Han understreker at han ikke er fornøyd med dagens AFP.
– Ingen vil ha dagens ordning med hull og uten rettigheter for uføre, sier han.
Skjæringspunkt
HK-Nytt har gjort et regnestykke med den samme kalkulatoren som LO har brukt i sine utregninger:
En butikkmedarbeider født i år 2000 og som jobber fulltid har en lønn på 498.840 kroner i året. Hen begynte å jobbe i 2020 og har 42 mulige år å jobbe fram til 62 år.
Etter 39 år i en bedrift med tariffavtale vil hen ha om lag samme AFP som med dagens ordning. I dag kan man få «full» AFP etter sju år.
Jobber hen færre år en bedrift med tariffavtale, vil hen få en lavere AFP.
Med den nye AFP-ordningen vil hen få en årlig utbetaling på:
• 40.700 kroner hvis hen tar ut AFP fra 62 år
• 49.000 kroner hvis hen tar ut AFP fra 67 år
Med dagens AFP-ordningen ville hen fått:
• 40.400 kroner fra 62 år
• 48.700 kroner fra 67 år
Se flere eksempler i denne artikkelen: Ny AFP: Så mye kan Kåre, Amina og Randi få i pensjon
Om regnestykket
• For å regne ut anslag for ny og gammel AFP for ulike arbeidstakere har vi fått tilgang til Fagforbundets kalkulator.
• Denne kalkulatoren er også brukt til eksemplene i LOs AFP-rapport.
For å anslå størrelsen på AFP, må man ta en rekke forbehold:
• Kalkulatoren regner med at ordninga blir innført fra 2027.
• Vi har regna med at alle har jobba heltid.
• Vi har antatt 5 prosent AFP-sparing i den nye opptjeningsordning.
• Vi har antatt at snittlønna til hver enkelt arbeidstaker er SSBs snittlønn for yrket i 2025.
• Summene er levealdersjustert etter de siste delings- og forholdstalla fra Nav.
• Vi regner med at den nedre pensjonsalderen er 62 år, og den vanlige 67 år.
• Dagens AFP-ordning har et såkalt tonivåuttak, som betyr at utbetalinga ikke er lik hele livet. Summene våre er snittet for alle årlige utbetalinger.
Kilde: Fagforbundet
Ragnar Bøe Elgsaas, utredningsleder i LO, bekrefter at det i framtida vil være nødvendig med mange års opptjening i AFP-ordningen for å få like god AFP som i dag. Men:
– Dagens ordning er veldig god, men mange får den ikke. Av ti som jobber en AFP-bedrift, er det bare tre som får AFP, påpeker han.
Det er fordi mange ikke kvalifiserer til AFP den dagen de fyller 62 år.
Vil ha full opptjening etter 25 år
Fagforeningsleder John Thomas Suhr mener det hadde vært bedre om tilleggsordningen i LOs forslag hadde blitt den permanente løsningen, og at overgangsordningen skrotes.
Suhr er bekymret for at når alle år skal telle i opptjeningen av AFP, vil det bety at pengene smøres tynt utover. Flere vil få AFP, men den vil være mindre enn i dag.
Han mener at det burde være en minstetid på ti års opptjening for å kunne få AFP. På den måten kunne det blitt mer penger til dem som har jobbet i en AFP-bedrift større deler av arbeidslivet.
Fagforeningslederen synes også at det hadde holdt med 25 år i en AFP-bedrift for å kunne få full uttelling av AFP'en.
– For dyrt og uheldig
LO-sekretariatet har vurdert en minste opptjeningstid kombinert med en høyere opptjeningssats som gir AFP på linje med dagens ordning etter 25 år, slik Suhr ønsker seg.
– Enten blir det for dyrt, eller så har en sånn ordning så mange uheldige sider, sier Ragnar Bøe Elgsaas i LO.
LO har også vurdert en minste opptjeningstid på 15 år. Da vil prisen bli på omtrent samme størrelse som i dag, i følge Elgsaas.
– Men da vil de som har 14,5 års opptjening få ingenting, de vil betale for de som får AFP. Det er uheldig. LO vil ikke anbefale det, ulempene er klart større enn fordelene, sier han til HK-Nytt.
Ragnar Bøe Elgsaas.
Ole Palmstrøm
Myntet på sliterne
Ett element i forslaget er John Thomas Suhr imidlertid svært glad for – at uføre skal kunne tjene opp AFP mens de er i arbeidslivet, og få utbetalt denne pensjonen fra de er 67 år.
– Dette er en ren HK-seier, sier han, og sikter til at det var hans forbund som gikk i bresjen for at det ble en del av AFP-kompromissvedtaket på LO-kongressen i 2025.
Da AFP ble innført i 1988 var det en tidligpensjonsordning som man kunne få mellom 62 og 67 år. Den var myntet på «sliterne» og skulle gi dem en verdig utgang av arbeidslivet, et alternativ til å bli uføretrygdet.
I forbindelse med pensjonsreformen i 2011 ble AFP gjort om fra en tidligpensjon til en livsvarig tilleggspensjon.
Det var John Thomas Suhr kritisk til. Det er han fortsatt.
– Når vi først har dette på bordet, burde det ha blitt problematisert at folk kan ta ut AFP mens de fortsetter å jobbe. Det var aldri meninga med AFP'en, sier han.
– Dette forslaget er sluttføringen av pensjonsreformen.
Medlemmene bestemmer
I løpet av høsten skal LO presentere den nye AFP-ordningen for tillitsvalgte i forbundene. HK arrangerer en konferanse senere i september hvor 250 tillitsvalgte vil være til stede.
LO skal forhandle med arbeidsgiverorganisasjonen NHO om innholdet i en ny AFP-ordning før mellomoppgjøret til våren.
Når et forhandlingsresultat er klart, skal medlemmene si sin mening om den gjennom en uravstemning.
Dette er LOs forslag til ny AFP
Framtidas AFP i privat sektor er en samling av flere ordninger for ulike aldersgrupper:
I framtida vil AFP være en opptjeningsordning, der hvert år man har jobbet i en bedrift med tariffavtale gjennom yrkeslivet teller med. Totalen av dette blir en AFP-utbetaling, som den ansatte er sikret å få uansett hvordan de siste årene av yrkeslivet blir.
Størrelsen på AFP-en vil være basert på hvor mange år man har i en bedrift med tariffavtale fra 2020 til man er 62 år.
De over 50 år fortsetter med dagens regler, slik at ingen med kort tid igjen til AFP-alderen på 62 mister noen rettigheter.
Dessuten vil LO innføre en ekstra mulighet for å få AFP for denne gruppen, for dem som ikke klarer å kvalifisere seg med dagens regler.
For de under 50 år, og med kortere tid til å tjene opp år i den nye ordningen, innføres det en overgangsordning. Den vil basere seg på hvor mange år du har i en bedrift med tariffavtale av de resterende årene som er igjen til 62 år. Det blir en brøk som danner grunnlaget for hvor stor AFP-utbetalingen blir.
Dessuten vil LO innføre AFP-opptjening for de som skulle bli uføre. Hvert år du har vært i en bedrift med tariffavtale fram til du blir ufør, skal gi AFP-opptjening. Denne skal kunne utbetales i tillegg til pensjonen fra 67 år.
Kilde: LO
Dette vedtok LO-kongressen i 2025
«LO vil prioritere arbeidet med å forbedre AFP-ordningene. Endringene i ordningene skal bidra til økt forutsigbarhet og at flere arbeidstakere sikres en god AFP (…) Ordningen må gjøres mer forutsigbar og tilgjengelig for arbeidstakerne, samtidig som finansieringsgrunnlaget må sikres og utvides gjennom flere tariffbundne virksomheter.
Et bredere finansieringsgrunnlag vil også bidra til holde kostnadene stabile. LO er opptatt av å sikre alle arbeidstakere en forutsigbar pensjon.
Arbeidstakere som har fylt femti år skal opprettholde rettigheter som følger av dagens ordning. De vil også kunne motta AFP etter dagens ordning hvis de har minst 18 års opptjening i tariffbundet virksomhet samlet og har minimum 7 år mellom 50 og 62 år. LO vil videre styrke AFP ordningen gjennom at arbeidstakere i tariffbundne virksomheter opparbeider en rett til AFP, basert på antall år i virksomheten. LO vil også at uføre skal ha en rett til AFP, basert på opptjeningen fram til uføretidspunktet.»
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i handel, kontor, luftfart og reiseliv, finans, forlag, media, samferdsel og organisasjoner.
Nå: 0 stillingsannonser