Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Hvor mange av dere har jobb ved siden av forfatterskapet?

Eystein Hanssen, generalsekretær i Forfatterforbundet, spør en forsamling bestående stort sett av forfatterdebutanter i LO-forbundet.

Flere av de om lag 50 tilstedeværende rekker opp hånda. Hanssen smiler:

– Fortsett med det, sier han.

For forfatteryrket er tøft. Særlig økonomisk.

Et realistisk bilde

Det er vanskelig å bli rik av å være kunstner i Norge. Forfatteryrket er ikke noe unntak. Særlig ikke når du skriver romaner, dikt og drama – altså skjønnlitteratur.

Blant annet derfor arrangerte Forfatterforbundet et kortkurs i forfatterøkonomi og relaterte temaer under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer.

Her skulle det ikke skjønnmales eller gis et romantisk bilde av det å være forfatter. Hanssen kalte det et realistisk bilde.

Langt unna Jo Nesbø

For skulle det fortsatt være noen som tror at om du skriver romaner, for eksempel krim, så er du straks en ny Jo Nesbø med millioninntekter, så tar du altså grundig feil.

Følgende mulige inntektskilder må du forholde deg til: Royalty, innkjøpsordningen, kopivederlag og mulige stipend (om du er heldig), næringsinntekt fra eget selskap og pensjon og sosiale rettigheter.

Kommer boka di ut i et opplag på 2000 bøker, utsalgsprisen er 449 kroner og du selger alle – noe som slett ikke alltid skjer – så sitter du igjen med 144.000 kroner.

Størrelsen på opplaget har forfatteren ingen innflytelse over, det bestemmer forlaget.

Medianinntekten for en norsk yrkesutøver er 669.600 kroner i året.

Medianinntekten for en norsk skjønnlitterær forfatter er 152.400 kroner, fortalte Hanssen.

– Men med et arbeidsstipend begynner det å ligne på noe, sa han.

Men la til at det er det under 10 prosent av forfatterne som får det.  

Trinn for trinn

Hanssen advarte mot å gå for fort fram.

– Bygg forfatterskapet trinn for trinn. Ikke bli avhengig av penger som ikke kommer, sa han.

Dessuten anbefalte han på det sterkeste å spare til pensjon, hvis mulig. Her var det kanskje hundretusener av kroner å tjene når pensjonsalderen kommer, vel å merke hvis du starter pensjonssparingen tidlig.

Spar opp pensjonspoeng, mente generalsekretær Eystein Hanssen.

Jan-Erik Østlie

Forbundsleder Vibeke Koehler snakket om hvordan forfatteyrket kan oppleves som ensomt. Du jobber uten rammer, du får liten tilbakemelding og aldri beskjed om når du er ferdig. Mange opplever at de begynner å tvile på seg sjøl. Da setter gjerne sjølkritikken inn.

Men selv om du skriver aleine, trenger du ikke være ensom av den grunn, påpekte Koehler.

– Pass på å bevare dine venner, sa hun.

Egen markedsføring

90 prosent av alle bøker som kommer ut i Norge blir ikke omtalt i mediene.

Markedsføring, må jeg drive med det også? Det er et ganske klassisk spørsmål fra ferske forfattere.

Koehler sier:

– Ja, det bør du!

Forlagene bidrar sjølsagt i ulik grad med markedsføring, men det kan være lurt om forfatteren kjøper opp noen eksemplarer fra forlaget til halv pris og har med seg i veska.

Da kan forfatteren selge bøkene sin utenfor tradisjonelle salgskanaler som bokhandel og få større økonomisk utbytte per solgte bok.

Ønsker ikke minstepensjonister

– Hvorfor arrangerer dere et sånt kortkurs, Vibeke Koehler?

– Alle som er med på vårt debutantseminar under litteraturfestivalen blir invitert til å få mer innsikt i de praktiske sidene ved å være forfatter.

– I generalsekretær Hanssens budskap var det få lyspunkter når det gjaldt de økonomiske utsiktene.

– Nei, det gjelder å gi de ferske forfatterne en realitetsorientering. Altfor mange ender opp som minstepensjonister. Og det ønsker vi jo ikke, sa Vibeke Koehler til LO-Aktuelt.