Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Arbeidstilsynet har undersøkt om ukrainere som har kommet hit etter Russlands invasjon i 2022, er en særlig sårbar gruppe i norsk arbeidsliv.

De peker på en praksis der arbeidsgivere bruker lønnstilskudd fra Nav til å ansette ukrainere, men uten at arbeidsgiverne har noen plan om videre ansettelse når praksisperioden er over.

Ved endt periode tas heller nye praktikanter inn.

– Praksisen gjør at noen ukrainere blir gående lenge på ulike tiltak, uten overgang til fast arbeid. Flere peker også på at Nav i begrenset grad følger opp kvaliteten på arbeidsforholdene og mulighetene for opplæring.

Det sa Morten Støver da han la fram rapporten om inspektørenes funn.

Støver er seniorrådgiver ved Avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet.

Billig arbeidskraft

Ukrainske arbeidstakere kan oppleve midlertidig arbeid som «akseptabelt».

Men arbeidspraksis uten noen reell sjanse til å få fast arbeid, kan også bety at de som har vært her lenge, føler seg fanget i en limbo-tilstand, påpeker Arbeidstilsynet. 

Flere inspektører beskriver hvordan bruk av lønnstilskudd og praksis via Nav, og andre former for «prøvejobbing», i realiteten gir arbeidsgiverne gratis eller veldig billig arbeidskraft.

Enkelte jobber langt mer enn avtalt, og uten ordinær lønn eller kontrakt.

At flyktningene samtidig er avhengige av tiltaksplasser, kan gjøre det vanskelig å varsle om kritikkverdige forhold, heter det i rapporten.

Nav svarer

Elisabeth Sevatdal Øygard er fag- og levereranseleder for integrering i Nav.

Hun sier Nav skal være tydelig på hva som er formålet med arbeidstreningen før oppstart. De skal også følge opp både arbeidsgivere og deltakere underveis.

– Arbeidstrening kan ha ulike formål. Noen ganger er målet fast arbeid, men det kan også være ren språktrening. Men det skal ikke være gratis arbeidskraft, sier Øygard.

Øygard presiserer at ikke alle praksisplasser registreres via Nav, ettersom introduksjonsprogrammet er kommunenes ansvar.

Mange har likevel behov for arbeidspraksis via Nav etter hvert hvis de ikke raskt lykkes med å få fast arbeid.

– Ukrainere skiller seg fra andre flyktninggrupper ved at de har midlertidig kollektiv beskyttelse. Mange ukrainere får arbeidsrettede aktiviteter raskt etter ankomst. Vi hører fra våre veiledere at de bruker mye tid på å forklare skiller mellom norsk og ukrainsk arbeidsliv, fortsetter Øygard.

Useriøse sjefer

Den andre bekymringen Arbeidstilsynet peker på, er useriøse arbeidsgivere som utnytter ansatte.

Det kan bety:

• Lønn i form av kontanter

• Lange arbeidsdager

• Manglede utbetaling av overtid og andre tillegg

• Mangelfulle eller ikke-eksisterende arbeidsavtaler

Ikke mer sårbare enn andre

Inspektørene møter ukrainske arbeidstakere på arbeidsplasser rundt om i landet.

Bygg og anlegg og overnatting og servering er bransjer hvor de møter flest ukrainere.

Funnene i rapporten tyder på at ukrainske arbeidstakere kan være sårbare for utnytting av useriøse arbeidsgivere, men at de likevel ikke er «mer sårbare enn andre» arbeidstakere som kommer til Norge for å jobbe.

Sårbarheten er ifølge Arbeidstilsynet knyttet til språk, uformelle veier inn i arbeidslivet og psykiske belastninger som ofte følger erfaringer med krig og flukt.

Andre grupper som beskrives som sårbare i norsk arbeidsliv, er arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, sesongarbeidere fra utenfor EU og EØS, og andre flyktninggrupper.

Gode rammer

Ukrainske flyktninger har samtidig goder som kan gjøre dem mindre utsatt enn andre utenlandske arbeidstakere, påpeker Arbeidstilsynet.

De har flyktningstatus, norskopplæring og kobling til Nav, som ofte gir mer formelle innganger til arbeid enn rene uformelle nettverk.

Ukrainske flyktninger får norskopplæring via introduksjonsprogrammet, noe som kan åpne dører til jobber som ofte er mindre tilgjengelige for andre nyankomne grupper. 

– Ukrainere er relativt ressurssterke, mange er målrettede, gode i språk og godt utdannede. De har også mer tillit til Arbeidstilsynet og andre offentlige etater enn mange andre utenlandske arbeidstakere, forteller Morten Støver.

Språk er nøkkelen

Det går likevel ikke an å snakke om ukrainske arbeidstakere som en ensartet gruppe.

Sårbarheten i møte med arbeidslivet varierer ut fra kjønn, alder, botid i Norge og tilgang på nettverk, ifølge Arbeidstilsynet. 

Unge mennesker, helt nyankomne og særlig kvinner uten nettverk beskrives som mer utsatt for utnytting.

Språkmektige og erfarne arbeidstakere integreres ofte raskere.

Manglende ferdigheter i norsk kan likevel føre til at ukrainere med høy utdanning ikke får brukt kompetansen sin fullt ut.

Dette er ifølge Arbeidstilsynet ikke unikt for ukrainere, men er en faktor de mener det er viktig å følge med på.