Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Tillitsvalgte Roald Stykket og Rune Tønnesen i Fellesforbundet i Telemark retter skarp kritikk mot fylkets håndtering av seriøsitetskrav i offentlige anbud.

De mener saken om den nylig anlagte Gassveien i Bamble har avdekket alvorlige svakheter i hvordan fylket følger opp egne krav – og frykter at svaret nå blir å skrote modellen som stiller de strengeste kravene.

Billig og dårlig

Ifølge de tillitsvalgte valgte fylket en entreprenør som verken hadde fagarbeidere eller lærlinger. Selskapet fikk oppdraget for 2,9 millioner kroner, mens et annet firma – som ifølge Fellesforbundet hadde fagarbeidere og fulgte tariffvilkår – leverte et anbud på litt over 5 millioner.

– Det er nesten dobbelt så dyrt, men det er jo ikke rart. Der har de fagarbeidere og lønns- og arbeidsvilkår som skal være på plass, sier Rune Tønnesen og Roald Stykket.

– Vi har observert at de samme ufaglærte folkene er blitt brukt til å rette opp egne feil både en, to og tre ganger, sier de. Arbeidet gjelder boliger som fikk kompensasjon for støy, eller at den nye veien tok deler av tomta deres.

Advarer mot DFØ-modellen

I en sluttbefaring på den ene adressen er det anført åtte feil som skal være utbedret. Huseier har ikke signert. Fylket og entreprenøren signerer likevel rapporten. Rapporten anfører at arbeidene bærer preg av manglende fagkunnskap generelt og spesielt i forhold til sikring mot nedbør.

Rapporten avdekket mange grove byggefeil.

Buen Bygg

Her er det fritt fram for råte

Buen Bygg

Ifølge Rune Tønnesen og Roald Stykket er det ikke bare Fellesforbundet som har vært fornøyd med Telemarksmodellen. De sier at kommunene har hatt nytte av modellen, fordi de har kunnet bruke forbundet som sparringpartner når kravene skulle forstås og følges opp.

– Med DFØ-modellen forsvinner det, sier de.

Stykket advarer mot at endringer i kravene kan gjøre det lettere for useriøse aktører å vinne anbud.

– Problemet oppstår når useriøse aktører vinner. Da får vi konsekvensene ute på byggeplass, sier han.

Han mener seriøse entreprenører stort sett følger tariffen uansett, mens de nye reglene først og fremst vil få betydning når aktører presser pris.

Frykter færre fagarbeidere

Kritikken treffer midt i en større politisk diskusjon. 18. juni skal fylkestinget avgjøre hvilke seriøsitetskrav som skal gjelde i Telemark fylkeskommunes innkjøp og anbud framover.

Telemarksmodellen, som har eksistert i en årrekke og har røtter i Fellesforbundets arbeid for et mer seriøst arbeidsliv, kan da bli erstattet av den nasjonale DFØ-modellen.

Etter Fellesforbundets syn betyr det svakere krav enn i dagens ordning, særlig når det gjelder bruk av fagarbeidere, lærlinger og tariffmessige vilkår utover allmenngjort minstelønn.

– Vi har hatt en bedre modell i Telemark, og vi mener andre burde strekke seg opp til den – ikke at vi skal gå ned på et lavere nivå, sier de.

Fellesforbundets medlemmer taper

Dessuten mener de to at DFØ-modellen er dårligere for Fellesforbundets håndverkere. Her vil bare den allmenngjorte lønna og reise, kost og losji (RKL) være et krav, mens Telemarksmodellen stiller krav om at hele tariffavtalen (Fellesoverenskomsten for byggfag) skal gjelde.

– Det er konkurransevridende overfor bedrifter med allmenngjort tariffavtale. Er ikke tariffavtalen allmenngjort, vil hele tariffavtalen gjelde for bedrifter med anbud etter DFØ-modellen, sier Roald Stykket.

De frykter at en overgang til DFØ-modellen vil gjøre det lettere for aktører med billigere og mindre kvalifisert arbeidskraft å vinne kontrakter. Da kan bedrifter som satser på lærlinger, fagarbeidere og tariffavtaler tape i konkurransen.

– Når vi peker på feilene på Gassveien, opplever vi at svaret er å bytte ut Telemarksmodellen med en svakere modell, sier Stykket.

Reduserer antall fagarbeidere

Fylkesdirektør Ketil Reed Aasgaard skriver i en mail til Magasinet for fagorganiserte at de begynte arbeidet med reviderte seriøsitetsbestemmelsene 9. februar i år:

«Bakgrunnen er sammensatt og skyldes dels endringene i anskaffelsesloven med en ny og omfattende § 5, og dels at kravet om 80 prosent faglærte har vært vanskelig å etterleve i praksis, særlig innenfor anleggsbransjen.

Endringene i regelverket innebærer blant annet strengere krav til å føre kontroll av om seriøsitetskrav etterleves og en ny plikt til å ha sanksjoner for brudd på disse.

Dessuten oppfordrer de lokale og internasjonale bærekraftsmålene om å være varsom med å stille for høye krav til andelen faglærte.

Anleggsbransjen er en av få bransjer hvor det fortsatt er mulig for personer som har falt utenfor arbeidslivet til å skaffe seg jobb.

I lys av dette har vi foreslått å lytte til bransjeorganisasjonenes innspill om 50 prosent faglærte og 10 prosent lærlinger, og vi foreslår for fylkestinget at vi justerer kravene i tråd med disse tilbakemeldingene.

Dette er også i samsvar med de anbefalte seriøsitetsbestemmelsene utarbeidet i fellesskap mellom Fellesforbundet, NHO Byggenæringen, KS og DFØ».

To ulike bransjer

Roald Stykket mener at krav om 80 prosent fagarbeidere ikke har vært et problem for deres medlemsbedrifter, men skjønner at det kan være vanskelig i anleggsbransjen.

– Derfor har vi støttet at kravet kan gå ned til 50 prosent og 10 prosent lærlinger. Men istedenfor å justere i Telemarksmodellen, velger de å skrote hele modellen. Det vil mange av Fellesforbundets medlemmer tape stort på, sier Stykket.

Tirsdag 10. juni var saken om seriøsitetsmodell oppe i Fylketsutvalget. Det tverrpolitiske utvalgets 13 medlemmer skulle gi en anbefaling før saken endelig vedtas i Fylkestinget, men møtet endte uten avstemning i denne saken. Ifølge Senterpartiets fylkesleder Anne-Nora Oma Dahle, er det uklart hvor flertallet ligger.

– Vi var enige om at Fylkesdirektørens innstilling skal være en bunnplanke. Så må utvalgets medlemmer bruke den neste uka på å skaffe flertall for sitt syn før saken skal avgjøres i Fylkestinget 18. juni. Jeg er stolt av at vi var først ute med Skiens- og Telemarksmodellen, og er sikker på at vi vil få en modell som vil fungere bra framover også, sier Oma Dale.