laster inn
Erlend Tro Klette
– Det er hjerteskjærende. Folk er sjokkerte. Vi tjener så utrolig lite.
Erlend Tro Klette
I protest mot lønnskutt møttes denne uka den største samlingen Wolt-bud i Norge noensinne.
Erlend Tro Klette
Budene beskriver sin egen jobb som en «fattigdomsfelle». Nå vil de organisere seg for å stå imot app-sjefene sine.
Erlend Tro Klette
– Det er hjerteskjærende. Folk er sjokkerte. Vi tjener så utrolig lite.
Erlend Tro Klette
I protest mot lønnskutt møttes denne uka den største samlingen Wolt-bud i Norge noensinne.
Erlend Tro Klette
Budene beskriver sin egen jobb som en «fattigdomsfelle». Nå vil de organisere seg for å stå imot app-sjefene sine.
Martin Guttormsen Slørdal
Wolt
Lønna stuper for Wolt-bud: – Grenser til slaveri
Nordmenn må få øya opp for hvor grovt Wolt-budene utnyttes, mener Espen Utne Landgraff. Nå organiserer de seg for å streike.
Saken oppsummert
etk@lomedia.no
For svært mange er noen få tastetrykk i en app alt som kreves for å få mat og varer levert på døra.
Det er såpass populært at budtjenesten Wolt i Norge omsatte for over 300 millioner i 2024, med overskudd på over sju millioner.
Budene som gjør det mulig mener derimot at de knapt tjener nok til å leve av. Vondt blir verre når Wolt igjen og igjen kutter i betalingen per leveranse.
– Nok er nok
Derfor samler flere titalls bud seg utenfor Folkets hjørne i Oslo denne tirsdagen i juni, til tross for kraftig regn. De fleste i Wolt-blå jakker, noen i Foodora-rosa, fordi mange leverer for begge.
Ifølge sykkelbud og en av arrangørene, Espen Utne Landgraff, er dette største samlingen av Wolt-bud i Norge noensinne.
Grunnen er enkel, mener han: Budene er forbanna og nekter å bli behandlet respektløst av sin egen arbeidsgiver mer.
– Vilkårene blir dårligere og dårligere. Betalingene blir dårligere og dårligere. Wolt og Foodora tjener på å ha billigst mulig arbeidskraft. Budene er de store taperne, og nå har de begynt å samle seg for å si at nok er nok.
Wolt sier lønna til budene ikke går nedover, men opp. Se deres forklaring og fulle svar lenger ned i saken.
Halvert på få år
Flere Wolt-bud har tidligere fortalt om hvordan lønna for leveringer bare går nedover.
Tirsdag bekreftet bud etter bud det samme, at lønna per levering kuttes mens utgiftene deres for å leve bare øker og øker.
Langraff sier minstesatsen per levering var 70 kroner da han startet i 2021. I dag er den 35 kroner.
I 2024 aksjonerte Wolt-budene i protest mot kuttene. Nå vurderer de å gå til streik.
Både til pressen utenfor, og til hverandre inne på Folkets hjørne i LO-bygget, griper en etter en mikrofonen. De har mye på hjertet:
Erlend Tro Klette
– Det er sosial dumping satt i system. Jeg føler at å jobbe i Wolt er en jævla fattigdomsfelle, mener Erik Sandnes.
Erlend Tro Klette
– Det grenser til slaveri. Det er hardt å bruke det ordet, men det stemmer, sier Wolt-budet Marc.
Erlend Tro Klette
– Jeg kan ikke tjene mer enn 150 kroner i timen uten å bryte alle trafikkregler, forteller dette budet, som ikke vil identifiseres.
Erlend Tro Klette
– Det er hjerteskjærende. Folk er sjokkerte. Vi tjener så utrolig lite. Etter utgifter kan jeg sitte igjen med 10 kroner på en halvtimes arbeid.
Erlend Tro Klette
– Det triste er at vi vil ha flere folk til Wolt. For vi liker jo jobben, sier budet.
Mange av budene sier de ikke ønsker at deres fulle navn publiseres, fordi de frykter at Wolt vil stenge dem ute fra appen.
Uansett hvor dårlig betalt de mener den er, trenger de fleste av dem fortsatt jobben.
Magasinet for fagorganiserte kjenner identiteten til alle som uttaler seg i denne saken.
Dette er Wolt:
Finsk teknologiselskap med hovedkontor i Helsingfors, mest kjent for sin plattform for matlevering.
Wolt samarbeider med over 200.000 restauranter og butikker i mer enn 30 land. I Norge er Wolt tilgjengelig i nærmere 60 byer, fra Mandal i sør til Tromsø i nord, opplyser selskapet selv.
De leverer også varer fra butikker, som dagligvarer, elektronikk og skjønnhetsprodukter.
I 2026 står retail (detaljhandel) for en fjerdedel av selskapets globale omsetning, og selskapet er blant de ti største nettbaserte dagligvareaktørene i Europa.
En fjerdedel av lavlønn
Da Espen Utne Landgraff begynte i 2021 tjente han i snitt 83 kroner per levering. I februar 2024 hadde det gått ned til 79, et halvt år senere 69.
Nå er snittlønna hans per levering helt nede i 65 kroner.
Ett år syklet Landgraff over 7.000 kilometer, fordelt på 2.500 leveringer. Om han leverer like mye i år til 65 kroner per levering, gir det en årslønn på 162.500 kroner. Før skatt.
Til sammenligning er grensa for å regnes som lavtlønna i Norge 606.626 kroner i året. Landgraffs hypotetiske lønn i dette regnestykket utgjør en fjerdedel.
12.000 leveringer på et år
Landgraffs antall leveringer er ikke i nærheten av noen rekord – ett Wolt-bud hadde i fjor 12.000 leveringer.
Da Landgraff hevdet dette tilsvarte mer enn to fulle årsverk, svarte kommunikasjonssjefen i Wolt at det fint kunne gjøres innenfor et vanlig arbeidsår, om man snittet 6 leveringer per time.
Like etterpå vitnet den norske Wolt-sjefen Elisabeth Stenersen i lagmannsretten at budenes faktiske snitt var 2,3, ifølge Landgraff.
– Og jeg er heldig som kan gjøre dette på deltid ved siden av andre ting. Mange som var her i dag har dette som sin eneste inntekt og må jobbe 100 eller 150 prosent for å overleve, sier han.
Espen vil knuse Wolts løsarbeidersystem: – De bryter loven
Erlend Tro Klette
– De må gjøre mer for å kontrollere og stanse de som jobber svart, mener Swabir. Han låner penger av familie for å klare seg.
– Jeg tjener ingenting. Det er veldig trist. Hvordan skal vi betale husleie?
Erlend Tro Klette
Den fysiske delen av jobben er også tung: Her viser et bud en bestilling på over 30 kilo.
Erlend Tro Klette
– Sånn som dette kan det ikke fortsette. Det er ikke OK. Det er under vår verdighet, mener Ida.
Erlend Tro Klette
Espen Utne Landgraff skal til høsten møte Wolt i Høyesterett. Han og to andre bud krever fast ansettelse.
Wolt: – Best som deltid
– Det sentrale spørsmålet er om Wolt har redusert det vi betaler budene. Det har vi ikke, sier Wolts kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i en e-post.
– Timesatsen budene tjener per time med aktiv leveringstid har økt hvert år dette tiåret. I dag ligger betalingen per aktiv time på 340 kroner. Å se på enkeltkomponenter isolert, gir ikke et fullstendig bilde av inntektene.
Han sier betalingen per levering gjenspeiler den faktiske innsatsen hver oppgave krever.
– En kort levering betaler mindre fordi den tar noen få minutter. En lengre levering betaler mer. Budenes betaling fastsettes også uavhengig av hva kundene blir belastet.
Hvor mye en individuell budpartner tjener per time pålogget, avhenger av når vedkommende velger å være tilgjengelig og hvor stor etterspørselen er på det tidspunktet. Vi viser budene etterspørselsnivåene før de logger inn, slik at de kan velge de beste tidene å levere på, skriver Kamhaug.
– Å levere med Wolt fungerer best som deltidsarbeid i perioder med høy etterspørsel, som kvelder og helger.
Ingen gjengjeldelse for kritikk
– Vi tar tilbakemeldinger fra budpartnere på alvor og er opptatt av å lytte til og følge opp bekymringer der det er hensiktsmessig, sier Kamhaug om beskrivelsene budene siteres på i denne artikkelen.
Wolts erfaring er ifølge Kamhaug at de fleste av deres over 3.500 budpartnere i Norge velger å levere med dem fordi de verdsetter fleksibiliteten og inntektsmulighetene plattformen tilbyr.
– I vår siste eksterne undersøkelse svarte åtte av ti budpartnere at de var fornøyde eller svært fornøyde med å levere for Wolt.
På spørsmål om budene har grunn til å frykte gjengjeldelse for sin kritikk, svare Kamhaug at Wolt har en løpende dialog med budpartnerne og setter pris på tilbakemeldingene deres.
Han sier også at budene står fritt til å organisere seg, dele synspunkter og ivareta egne interesser.
– Vi støtter budenes rett til å ytre seg, og uttrykker meninger, organiserer seg eller deltar i den offentlige debatten. Beslutninger om tilgang til plattformen baseres på etterlevelse av gjeldende vilkår og krav, ikke på hvorvidt noen fremmer kritikk.
Christian Kamhaug, kommunikasjonssjef i Wolt.
Wolt
Streik kan påvirke leveringstider
I gjennomsnitt leverer budpartnere mindre enn ti timer per uke, ifølge Wolt.
– Det finnes ingen minimums- eller maksimumskrav til antall leveringer, ingen skiftordninger og ingen kvoter. Budpartnerne står fritt til å akseptere eller avslå oppdragene de får tilbud om.
Kamhaug sier inntektene kan variere fra uke til uke fordi budarbeid lar folk selv velge når og hvor de ønsker å levere. Inntektene kan påvirkes av etterspørsel, værforhold, lokale arrangementer og hvor mange bud som er pålogget samtidig.
Antall leveringer per time varierer betydelig, skriver Kamhaug.
– De fleste kundene våre bestiller på ettermiddager og i helgene. Det er stor forskjell på aktiviteten en mandag morgen og en søndag ettermiddag.
Ifølge kommunikasjonssjefen beregnes kompensasjonen på Wolt-plattformen ved hjelp av teknologi som tar hensyn til objektive faktorer som estimert tid, avstand og lokal etterspørsel.
Magasinet for fagorganiserte har også spurt om hvordan eventuelle aksjoner fra Wolt-budene vil påvirke tjenesten:
– Som for enhver plattformbasert tjeneste kan forstyrrelser i budtilgjengeligheten påvirke leveringstider og servicenivåer. Derfor følger vi driften tett for å bidra til en pålitelig opplevelse for kunder, butikker og budpartnere.
Se hva budene selv sier om lønna de får:
Tar Wolt til Høyesterett
En viktig del av bakteppet for Wolt-budenes misnøye danner også grunnlaget for en rettssak som snart når Høyesterett.
Kjernen er at selskaper i plattformøkonomien, som Wolt, Foodora og Uber, regner de som jobber for dem som oppdragstakere, ikke ansatte. De får ikke sykepenger, pensjonssparing, overtidsbetaling eller feriepenger.
De må også dekke utgifter selv, som sykkelreparasjoner eller bompenger.
Det er bakgrunnen for at tre Wolt-bud – inkludert Espen Utne Landgraff – i 2024 gikk til sak mot Wolt for å få faste stillinger i selskapet. Dette er den første saken i Norge om klassifisering av plattformarbeidere.
Budene vant først fram i Oslo tingrett, men tapte deretter i lagmannsretten, som slo fast at de ikke er å regne som arbeidstakere. Nå er saken anket igjen og skal avgjøres i Høyesterett.
– Dette er en viktig sak for fagbevegelsen. Den reiser prinsipielle spørsmål om hvor langt arbeidsgivere kan gå i å organisere arbeid gjennom apper, standardkontrakter og algoritmer uten at arbeidstakervernet gjelder, sa LO-advokat Rune Lium til LO-Aktuelt etter dommen i lagmannsretten.
Også politiet har bedt Wolt og Foodora om å gi budene sine faste ansettelser, for å hindre kriminelle grupper i å utnytte selskapenes systemer.
Bakgrunn: Matbud saksøkte Wolt. Nå går saken til Høyesterett
Ser til Danmark
Danske Wolt-bud fikk i våres oppmerksomhet både i dansk og internasjonal presse da de organiserte protestaksjoner.
Budene samlet seg på tidspunkter med mange bestillinger og nektet å godta ordre.
Da steg prisene raskt per levering. Til tross for at få i bransjen er organiserte, klarte danskene likevel å samle seg for å utgjøre en forskjell. Det samme håper og tror Espen Utne Landgraff kan skje i Norge.
Han har god erfaring med aksjoner i bransjen:
I 2019 gikk Landgraff i front for Foodora-budene da de streiket for tariffavtale i fem uker og vant. Det ble omtalt som den første tariffavtalen i verden for arbeidere som jobber via en app.
Må få øynene opp
Han mener at prisene Wolt krever for å levere er kunstig lav – at det brukerne bestiller må koste mer om budene skal få en levelig lønn i Norge.
Bare noen kroner ekstra per bestilling kunne vært nok, tror Landgraff. Samtidig mener han nordmenn må få øynene opp for hvor grovt budene utnyttes:
– Mannen i gata tror nok at det stort sett er greie forhold i norsk arbeidsliv. Jeg tror ikke mange er klar over hvor ille det er i noen bransjer, som vår, sier Landgraff.
– Dette er folk som jobber fulltid eller mer, følger reglene og gjør alt de skal, men likevel ikke tjener nok til forsørge seg selv eller familiene sine.
Landgraff understreker likevel at budene ikke ønsker at folk flest slutter å bruke Wolt for deres skyld.
– Om vi ønsker det, vil vi si fra.
Les mer: Sykkelbudene trenger en bransjeavtale, mener forsker
VM i tynn tråd
Så hva kan og skal Wolt-budene i Norge gjøre? Organisere seg, formulere krav, og gå til aksjon i nær fremtid, er svaret de fleste virker enige om.
Landgraff er tillitsvalgt i Fellesforbundet for budene som er fagorganiserte, men foreløpig er det få av dem. Og selv om tirsdagens samling med et sted mellom 30 og 50 bud kan ha vært rekordstor, var uansett bare en brøkdel av budene i Norge representert.
Likevel kan det ha vært første steg mot noe større, tror Espen Utne Landgraff. Men han understreker at om man skal aksjonere, må de gjøre det på en smart måte.
– Wolt har all makt over oss. De bestemmer hvilke bestillinger vi får, hvor mange, og hvor mye vi får for det. Men uten oss kollapser Wolt og Foodora, slår sykkelbudet fast.
Gode anledninger til å markere seg og bli hørt er rett rundt hjørnet:
– På søndager, når det regner, midt under VM – da skal jeg love at Wolt kommer til å merke det hvis 50 bud plutselig slutter å jobbe.
Les det fulle svaret fra Wolt:
Vi tar tilbakemeldinger fra budpartnere på alvor og er opptatt av å lytte til og følge opp bekymringer der det er hensiktsmessig. Samtidig er vår erfaring at de fleste budpartnere velger å levere med Wolt fordi de verdsetter fleksibiliteten og inntektsmulighetene plattformen tilbyr. I vår siste eksterne undersøkelse svarte åtte av ti budpartnere at de var fornøyde eller svært fornøyde med å levere for Wolt.
I Norge har vi i dag mer enn 3 500 aktive budpartnere fordelt på 61 byer. I gjennomsnitt leverer budpartnere mindre enn ti timer per uke. Noen leverer mange timer og de fleste dagene i uken, mens andre tar oppdrag mer sporadisk. Det finnes ingen minimums- eller maksimumskrav til antall leveringer, ingen skiftordninger og ingen kvoter. Budpartnerne står fritt til å akseptere eller avslå oppdragene de får tilbud om.
Wolts kompensasjonsmodell for budpartnere har utviklet seg over tid for bedre å reflektere faktorer som avstand, estimert leveringstid, etterspørsel og lokale markedsforhold. Å se på enkeltkomponenter isolert, gir ikke et fullstendig bilde av inntektene. Vi følger utviklingen i budpartnernes inntekter per aktiv leveringstime, og disse har økt år for år de siste årene. I dag ligger betalingen per aktiv time på 340 kroner.
Den enkelte budpartners erfaring vil naturlig nok variere avhengig av faktorer som geografisk område, tidspunkt på dagen, etterspørselsmønstre og hvor mye tid som brukes på å være online på plattformen sammenlignet med tiden som faktisk brukes på leveringer.
Inntektene kan variere fra uke til uke fordi budarbeid gir stor fleksibilitet og lar folk selv velge når og hvor de ønsker å levere. Etterspørsel, værforhold, lokale arrangementer og antallet bud som er pålogget samtidig, kan alle påvirke inntektsmulighetene. Vi gjør vårt beste for å balansere tilbudet av bud med kundenes etterspørsel, slik at kundene får leveringen sin raskt levert, samtidig som det er tilstrekkelig med oppdrag tilgjengelig for budpartnerne.
Kompensasjonen på Wolt-plattformen beregnes ved hjelp av teknologi som tar hensyn til objektive faktorer som estimert tid, avstand og lokal etterspørsel. Modellen gjennomgås jevnlig for å sikre at den forblir konkurransedyktig og bærekraftig. Som for enhver plattformbasert tjeneste kan forstyrrelser i budtilgjengeligheten påvirke leveringstider og servicenivåer. Derfor følger vi driften tett for å bidra til en pålitelig opplevelse for kunder, butikker og budpartnere.
Antall leveringer per time varierer betydelig, avhengig av avstanden og kompleksiteten til ordrene, samt tidspunkt og ukedag. De fleste kundene våre bestiller på ettermiddager og i helgene. Det er stor forskjell på aktiviteten en mandag morgen og en søndag ettermiddag.
Budpartnere er selvstendige oppdragstakere og står fritt til å organisere seg, dele synspunkter og ivareta egne interesser. Vi har en løpende dialog med budpartnerne og setter pris på tilbakemeldingene deres.
Vi støtter budenes rett til å ytre seg, og uttrykker meninger, organiserer seg eller deltar i den offentlige debatten. Beslutninger om tilgang til plattformen baseres på etterlevelse av gjeldende vilkår og krav, ikke på hvorvidt noen fremmer kritikk.
Spørsmålet om ansettelsesstatus er for tiden til behandling i rettssystemet, og det vil ikke være riktig for oss å kommentere saken i detalj mens den pågår. Vi ser fram til å få en endelig avklaring i saken.
I en separat e-post knyttet til innholdet i videoen i denne saken, svarer Wolt dette:
Det sentrale spørsmålet er om Wolt har redusert det vi betaler budene. Det har vi ikke. Timesatsen budene tjener per time med aktiv leveringstid har økt hvert år dette tiåret.
I 2023 oppdaterte vi prismodellen vår for å skape større konsistens: Lengre leveringer var tidligere priset for lavt i forhold til innsatsen de krevde, og dette korrigerte vi. Betalingen per levering gjenspeiler den faktiske innsatsen hver oppgave krever. En kort levering betaler mindre fordi den tar noen få minutter. En lengre levering betaler mer. Budenes betaling fastsettes også uavhengig av hva kundene blir belastet.
Hvor mye en individuell budpartner tjener per time pålogget, avhenger av når vedkommende velger å være tilgjengelig og hvor stor etterspørselen er på det tidspunktet. Vi viser budene etterspørselsnivåene før de logger inn, slik at de kan velge de beste tidene å levere på. Å levere med Wolt fungerer best som deltidsarbeid i perioder med høy etterspørsel, som kvelder og helger.
Vi tilbyr en ansettelsesmodell ved siden av modellen med selvstendige oppdragstakere. I Norge oppgir 81 % av budene at de foretrekker å jobbe som selvstendige budpartnere. Vi samarbeider med politikere, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner for å utvikle plattformarbeid i Norge på en måte som er i tråd med forventningene i det norske arbeidsmarkedet.
Vi avviser kategorisk påstanden om at Wolt drar nytte av kriminell utnyttelse. Vi gjennomfører regelmessig ID-verifisering av alle bud, bruker ansiktsgjenkjenning for å forhindre kontodeling, og har fjernet over 200 kontoer på mistanke om svindel. Satsene vi fastsetter gjenspeiler arbeidet som kreves, ikke hva en bestemt gruppe er villig til å akseptere. Vi har nulltoleranse for enhver form for misbruk av plattformen vår og samarbeider tett med norsk politi og andre myndigheter.
etk@lomedia.no
For svært mange er noen få tastetrykk i en app alt som kreves for å få mat og varer levert på døra.
Det er såpass populært at budtjenesten Wolt i Norge omsatte for over 300 millioner i 2024, med overskudd på over sju millioner.
Budene som gjør det mulig mener derimot at de knapt tjener nok til å leve av. Vondt blir verre når Wolt igjen og igjen kutter i betalingen per leveranse.
– Nok er nok
Derfor samler flere titalls bud seg utenfor Folkets hjørne i Oslo denne tirsdagen i juni, til tross for kraftig regn. De fleste i Wolt-blå jakker, noen i Foodora-rosa, fordi mange leverer for begge.
Ifølge sykkelbud og en av arrangørene, Espen Utne Landgraff, er dette største samlingen av Wolt-bud i Norge noensinne.
Grunnen er enkel, mener han: Budene er forbanna og nekter å bli behandlet respektløst av sin egen arbeidsgiver mer.
– Vilkårene blir dårligere og dårligere. Betalingene blir dårligere og dårligere. Wolt og Foodora tjener på å ha billigst mulig arbeidskraft. Budene er de store taperne, og nå har de begynt å samle seg for å si at nok er nok.
Wolt sier lønna til budene ikke går nedover, men opp. Se deres forklaring og fulle svar lenger ned i saken.
Halvert på få år
Flere Wolt-bud har tidligere fortalt om hvordan lønna for leveringer bare går nedover.
Tirsdag bekreftet bud etter bud det samme, at lønna per levering kuttes mens utgiftene deres for å leve bare øker og øker.
Langraff sier minstesatsen per levering var 70 kroner da han startet i 2021. I dag er den 35 kroner.
I 2024 aksjonerte Wolt-budene i protest mot kuttene. Nå vurderer de å gå til streik.
Både til pressen utenfor, og til hverandre inne på Folkets hjørne i LO-bygget, griper en etter en mikrofonen. De har mye på hjertet:
Erlend Tro Klette
– Det er sosial dumping satt i system. Jeg føler at å jobbe i Wolt er en jævla fattigdomsfelle, mener Erik Sandnes.
Erlend Tro Klette
– Det grenser til slaveri. Det er hardt å bruke det ordet, men det stemmer, sier Wolt-budet Marc.
Erlend Tro Klette
– Jeg kan ikke tjene mer enn 150 kroner i timen uten å bryte alle trafikkregler, forteller dette budet, som ikke vil identifiseres.
Erlend Tro Klette
– Det er hjerteskjærende. Folk er sjokkerte. Vi tjener så utrolig lite. Etter utgifter kan jeg sitte igjen med 10 kroner på en halvtimes arbeid.
Erlend Tro Klette
– Det triste er at vi vil ha flere folk til Wolt. For vi liker jo jobben, sier budet.
Mange av budene sier de ikke ønsker at deres fulle navn publiseres, fordi de frykter at Wolt vil stenge dem ute fra appen.
Uansett hvor dårlig betalt de mener den er, trenger de fleste av dem fortsatt jobben.
Magasinet for fagorganiserte kjenner identiteten til alle som uttaler seg i denne saken.
Dette er Wolt:
Finsk teknologiselskap med hovedkontor i Helsingfors, mest kjent for sin plattform for matlevering.
Wolt samarbeider med over 200.000 restauranter og butikker i mer enn 30 land. I Norge er Wolt tilgjengelig i nærmere 60 byer, fra Mandal i sør til Tromsø i nord, opplyser selskapet selv.
De leverer også varer fra butikker, som dagligvarer, elektronikk og skjønnhetsprodukter.
I 2026 står retail (detaljhandel) for en fjerdedel av selskapets globale omsetning, og selskapet er blant de ti største nettbaserte dagligvareaktørene i Europa.
En fjerdedel av lavlønn
Da Espen Utne Landgraff begynte i 2021 tjente han i snitt 83 kroner per levering. I februar 2024 hadde det gått ned til 79, et halvt år senere 69.
Nå er snittlønna hans per levering helt nede i 65 kroner.
Ett år syklet Landgraff over 7.000 kilometer, fordelt på 2.500 leveringer. Om han leverer like mye i år til 65 kroner per levering, gir det en årslønn på 162.500 kroner. Før skatt.
Til sammenligning er grensa for å regnes som lavtlønna i Norge 606.626 kroner i året. Landgraffs hypotetiske lønn i dette regnestykket utgjør en fjerdedel.
12.000 leveringer på et år
Landgraffs antall leveringer er ikke i nærheten av noen rekord – ett Wolt-bud hadde i fjor 12.000 leveringer.
Da Landgraff hevdet dette tilsvarte mer enn to fulle årsverk, svarte kommunikasjonssjefen i Wolt at det fint kunne gjøres innenfor et vanlig arbeidsår, om man snittet 6 leveringer per time.
Like etterpå vitnet den norske Wolt-sjefen Elisabeth Stenersen i lagmannsretten at budenes faktiske snitt var 2,3, ifølge Landgraff.
– Og jeg er heldig som kan gjøre dette på deltid ved siden av andre ting. Mange som var her i dag har dette som sin eneste inntekt og må jobbe 100 eller 150 prosent for å overleve, sier han.
Espen vil knuse Wolts løsarbeidersystem: – De bryter loven
Erlend Tro Klette
– De må gjøre mer for å kontrollere og stanse de som jobber svart, mener Swabir. Han låner penger av familie for å klare seg.
– Jeg tjener ingenting. Det er veldig trist. Hvordan skal vi betale husleie?
Erlend Tro Klette
Den fysiske delen av jobben er også tung: Her viser et bud en bestilling på over 30 kilo.
Erlend Tro Klette
– Sånn som dette kan det ikke fortsette. Det er ikke OK. Det er under vår verdighet, mener Ida.
Erlend Tro Klette
Espen Utne Landgraff skal til høsten møte Wolt i Høyesterett. Han og to andre bud krever fast ansettelse.
Wolt: – Best som deltid
– Det sentrale spørsmålet er om Wolt har redusert det vi betaler budene. Det har vi ikke, sier Wolts kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i en e-post.
– Timesatsen budene tjener per time med aktiv leveringstid har økt hvert år dette tiåret. I dag ligger betalingen per aktiv time på 340 kroner. Å se på enkeltkomponenter isolert, gir ikke et fullstendig bilde av inntektene.
Han sier betalingen per levering gjenspeiler den faktiske innsatsen hver oppgave krever.
– En kort levering betaler mindre fordi den tar noen få minutter. En lengre levering betaler mer. Budenes betaling fastsettes også uavhengig av hva kundene blir belastet.
Hvor mye en individuell budpartner tjener per time pålogget, avhenger av når vedkommende velger å være tilgjengelig og hvor stor etterspørselen er på det tidspunktet. Vi viser budene etterspørselsnivåene før de logger inn, slik at de kan velge de beste tidene å levere på, skriver Kamhaug.
– Å levere med Wolt fungerer best som deltidsarbeid i perioder med høy etterspørsel, som kvelder og helger.
Ingen gjengjeldelse for kritikk
– Vi tar tilbakemeldinger fra budpartnere på alvor og er opptatt av å lytte til og følge opp bekymringer der det er hensiktsmessig, sier Kamhaug om beskrivelsene budene siteres på i denne artikkelen.
Wolts erfaring er ifølge Kamhaug at de fleste av deres over 3.500 budpartnere i Norge velger å levere med dem fordi de verdsetter fleksibiliteten og inntektsmulighetene plattformen tilbyr.
– I vår siste eksterne undersøkelse svarte åtte av ti budpartnere at de var fornøyde eller svært fornøyde med å levere for Wolt.
På spørsmål om budene har grunn til å frykte gjengjeldelse for sin kritikk, svare Kamhaug at Wolt har en løpende dialog med budpartnerne og setter pris på tilbakemeldingene deres.
Han sier også at budene står fritt til å organisere seg, dele synspunkter og ivareta egne interesser.
– Vi støtter budenes rett til å ytre seg, og uttrykker meninger, organiserer seg eller deltar i den offentlige debatten. Beslutninger om tilgang til plattformen baseres på etterlevelse av gjeldende vilkår og krav, ikke på hvorvidt noen fremmer kritikk.
Christian Kamhaug, kommunikasjonssjef i Wolt.
Wolt
Streik kan påvirke leveringstider
I gjennomsnitt leverer budpartnere mindre enn ti timer per uke, ifølge Wolt.
– Det finnes ingen minimums- eller maksimumskrav til antall leveringer, ingen skiftordninger og ingen kvoter. Budpartnerne står fritt til å akseptere eller avslå oppdragene de får tilbud om.
Kamhaug sier inntektene kan variere fra uke til uke fordi budarbeid lar folk selv velge når og hvor de ønsker å levere. Inntektene kan påvirkes av etterspørsel, værforhold, lokale arrangementer og hvor mange bud som er pålogget samtidig.
Antall leveringer per time varierer betydelig, skriver Kamhaug.
– De fleste kundene våre bestiller på ettermiddager og i helgene. Det er stor forskjell på aktiviteten en mandag morgen og en søndag ettermiddag.
Ifølge kommunikasjonssjefen beregnes kompensasjonen på Wolt-plattformen ved hjelp av teknologi som tar hensyn til objektive faktorer som estimert tid, avstand og lokal etterspørsel.
Magasinet for fagorganiserte har også spurt om hvordan eventuelle aksjoner fra Wolt-budene vil påvirke tjenesten:
– Som for enhver plattformbasert tjeneste kan forstyrrelser i budtilgjengeligheten påvirke leveringstider og servicenivåer. Derfor følger vi driften tett for å bidra til en pålitelig opplevelse for kunder, butikker og budpartnere.
Se hva budene selv sier om lønna de får:
Tar Wolt til Høyesterett
En viktig del av bakteppet for Wolt-budenes misnøye danner også grunnlaget for en rettssak som snart når Høyesterett.
Kjernen er at selskaper i plattformøkonomien, som Wolt, Foodora og Uber, regner de som jobber for dem som oppdragstakere, ikke ansatte. De får ikke sykepenger, pensjonssparing, overtidsbetaling eller feriepenger.
De må også dekke utgifter selv, som sykkelreparasjoner eller bompenger.
Det er bakgrunnen for at tre Wolt-bud – inkludert Espen Utne Landgraff – i 2024 gikk til sak mot Wolt for å få faste stillinger i selskapet. Dette er den første saken i Norge om klassifisering av plattformarbeidere.
Budene vant først fram i Oslo tingrett, men tapte deretter i lagmannsretten, som slo fast at de ikke er å regne som arbeidstakere. Nå er saken anket igjen og skal avgjøres i Høyesterett.
– Dette er en viktig sak for fagbevegelsen. Den reiser prinsipielle spørsmål om hvor langt arbeidsgivere kan gå i å organisere arbeid gjennom apper, standardkontrakter og algoritmer uten at arbeidstakervernet gjelder, sa LO-advokat Rune Lium til LO-Aktuelt etter dommen i lagmannsretten.
Også politiet har bedt Wolt og Foodora om å gi budene sine faste ansettelser, for å hindre kriminelle grupper i å utnytte selskapenes systemer.
Bakgrunn: Matbud saksøkte Wolt. Nå går saken til Høyesterett
Ser til Danmark
Danske Wolt-bud fikk i våres oppmerksomhet både i dansk og internasjonal presse da de organiserte protestaksjoner.
Budene samlet seg på tidspunkter med mange bestillinger og nektet å godta ordre.
Da steg prisene raskt per levering. Til tross for at få i bransjen er organiserte, klarte danskene likevel å samle seg for å utgjøre en forskjell. Det samme håper og tror Espen Utne Landgraff kan skje i Norge.
Han har god erfaring med aksjoner i bransjen:
I 2019 gikk Landgraff i front for Foodora-budene da de streiket for tariffavtale i fem uker og vant. Det ble omtalt som den første tariffavtalen i verden for arbeidere som jobber via en app.
Må få øynene opp
Han mener at prisene Wolt krever for å levere er kunstig lav – at det brukerne bestiller må koste mer om budene skal få en levelig lønn i Norge.
Bare noen kroner ekstra per bestilling kunne vært nok, tror Landgraff. Samtidig mener han nordmenn må få øynene opp for hvor grovt budene utnyttes:
– Mannen i gata tror nok at det stort sett er greie forhold i norsk arbeidsliv. Jeg tror ikke mange er klar over hvor ille det er i noen bransjer, som vår, sier Landgraff.
– Dette er folk som jobber fulltid eller mer, følger reglene og gjør alt de skal, men likevel ikke tjener nok til forsørge seg selv eller familiene sine.
Landgraff understreker likevel at budene ikke ønsker at folk flest slutter å bruke Wolt for deres skyld.
– Om vi ønsker det, vil vi si fra.
Les mer: Sykkelbudene trenger en bransjeavtale, mener forsker
VM i tynn tråd
Så hva kan og skal Wolt-budene i Norge gjøre? Organisere seg, formulere krav, og gå til aksjon i nær fremtid, er svaret de fleste virker enige om.
Landgraff er tillitsvalgt i Fellesforbundet for budene som er fagorganiserte, men foreløpig er det få av dem. Og selv om tirsdagens samling med et sted mellom 30 og 50 bud kan ha vært rekordstor, var uansett bare en brøkdel av budene i Norge representert.
Likevel kan det ha vært første steg mot noe større, tror Espen Utne Landgraff. Men han understreker at om man skal aksjonere, må de gjøre det på en smart måte.
– Wolt har all makt over oss. De bestemmer hvilke bestillinger vi får, hvor mange, og hvor mye vi får for det. Men uten oss kollapser Wolt og Foodora, slår sykkelbudet fast.
Gode anledninger til å markere seg og bli hørt er rett rundt hjørnet:
– På søndager, når det regner, midt under VM – da skal jeg love at Wolt kommer til å merke det hvis 50 bud plutselig slutter å jobbe.
Les det fulle svaret fra Wolt:
Vi tar tilbakemeldinger fra budpartnere på alvor og er opptatt av å lytte til og følge opp bekymringer der det er hensiktsmessig. Samtidig er vår erfaring at de fleste budpartnere velger å levere med Wolt fordi de verdsetter fleksibiliteten og inntektsmulighetene plattformen tilbyr. I vår siste eksterne undersøkelse svarte åtte av ti budpartnere at de var fornøyde eller svært fornøyde med å levere for Wolt.
I Norge har vi i dag mer enn 3 500 aktive budpartnere fordelt på 61 byer. I gjennomsnitt leverer budpartnere mindre enn ti timer per uke. Noen leverer mange timer og de fleste dagene i uken, mens andre tar oppdrag mer sporadisk. Det finnes ingen minimums- eller maksimumskrav til antall leveringer, ingen skiftordninger og ingen kvoter. Budpartnerne står fritt til å akseptere eller avslå oppdragene de får tilbud om.
Wolts kompensasjonsmodell for budpartnere har utviklet seg over tid for bedre å reflektere faktorer som avstand, estimert leveringstid, etterspørsel og lokale markedsforhold. Å se på enkeltkomponenter isolert, gir ikke et fullstendig bilde av inntektene. Vi følger utviklingen i budpartnernes inntekter per aktiv leveringstime, og disse har økt år for år de siste årene. I dag ligger betalingen per aktiv time på 340 kroner.
Den enkelte budpartners erfaring vil naturlig nok variere avhengig av faktorer som geografisk område, tidspunkt på dagen, etterspørselsmønstre og hvor mye tid som brukes på å være online på plattformen sammenlignet med tiden som faktisk brukes på leveringer.
Inntektene kan variere fra uke til uke fordi budarbeid gir stor fleksibilitet og lar folk selv velge når og hvor de ønsker å levere. Etterspørsel, værforhold, lokale arrangementer og antallet bud som er pålogget samtidig, kan alle påvirke inntektsmulighetene. Vi gjør vårt beste for å balansere tilbudet av bud med kundenes etterspørsel, slik at kundene får leveringen sin raskt levert, samtidig som det er tilstrekkelig med oppdrag tilgjengelig for budpartnerne.
Kompensasjonen på Wolt-plattformen beregnes ved hjelp av teknologi som tar hensyn til objektive faktorer som estimert tid, avstand og lokal etterspørsel. Modellen gjennomgås jevnlig for å sikre at den forblir konkurransedyktig og bærekraftig. Som for enhver plattformbasert tjeneste kan forstyrrelser i budtilgjengeligheten påvirke leveringstider og servicenivåer. Derfor følger vi driften tett for å bidra til en pålitelig opplevelse for kunder, butikker og budpartnere.
Antall leveringer per time varierer betydelig, avhengig av avstanden og kompleksiteten til ordrene, samt tidspunkt og ukedag. De fleste kundene våre bestiller på ettermiddager og i helgene. Det er stor forskjell på aktiviteten en mandag morgen og en søndag ettermiddag.
Budpartnere er selvstendige oppdragstakere og står fritt til å organisere seg, dele synspunkter og ivareta egne interesser. Vi har en løpende dialog med budpartnerne og setter pris på tilbakemeldingene deres.
Vi støtter budenes rett til å ytre seg, og uttrykker meninger, organiserer seg eller deltar i den offentlige debatten. Beslutninger om tilgang til plattformen baseres på etterlevelse av gjeldende vilkår og krav, ikke på hvorvidt noen fremmer kritikk.
Spørsmålet om ansettelsesstatus er for tiden til behandling i rettssystemet, og det vil ikke være riktig for oss å kommentere saken i detalj mens den pågår. Vi ser fram til å få en endelig avklaring i saken.
I en separat e-post knyttet til innholdet i videoen i denne saken, svarer Wolt dette:
Det sentrale spørsmålet er om Wolt har redusert det vi betaler budene. Det har vi ikke. Timesatsen budene tjener per time med aktiv leveringstid har økt hvert år dette tiåret.
I 2023 oppdaterte vi prismodellen vår for å skape større konsistens: Lengre leveringer var tidligere priset for lavt i forhold til innsatsen de krevde, og dette korrigerte vi. Betalingen per levering gjenspeiler den faktiske innsatsen hver oppgave krever. En kort levering betaler mindre fordi den tar noen få minutter. En lengre levering betaler mer. Budenes betaling fastsettes også uavhengig av hva kundene blir belastet.
Hvor mye en individuell budpartner tjener per time pålogget, avhenger av når vedkommende velger å være tilgjengelig og hvor stor etterspørselen er på det tidspunktet. Vi viser budene etterspørselsnivåene før de logger inn, slik at de kan velge de beste tidene å levere på. Å levere med Wolt fungerer best som deltidsarbeid i perioder med høy etterspørsel, som kvelder og helger.
Vi tilbyr en ansettelsesmodell ved siden av modellen med selvstendige oppdragstakere. I Norge oppgir 81 % av budene at de foretrekker å jobbe som selvstendige budpartnere. Vi samarbeider med politikere, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner for å utvikle plattformarbeid i Norge på en måte som er i tråd med forventningene i det norske arbeidsmarkedet.
Vi avviser kategorisk påstanden om at Wolt drar nytte av kriminell utnyttelse. Vi gjennomfører regelmessig ID-verifisering av alle bud, bruker ansiktsgjenkjenning for å forhindre kontodeling, og har fjernet over 200 kontoer på mistanke om svindel. Satsene vi fastsetter gjenspeiler arbeidet som kreves, ikke hva en bestemt gruppe er villig til å akseptere. Vi har nulltoleranse for enhver form for misbruk av plattformen vår og samarbeider tett med norsk politi og andre myndigheter.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
