Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Etter litt over tre ukes behandling kom dommen i Wolt-saken fra Borgarting lagmannsrett i dag.

Retten skulle avgjøre om budene er å regne som oppdragstakere eller arbeidstakere.

Lagmannsrettens flertall slår fast at de tre budene Espen Utne Landgraff, Orlin Mitkov Ognyanov og Yechezkel Yehudah Dominitz ikke er å regne som arbeidstakere.

De har dermed ikke krav på faste ansettelser, slik de krevde da de gikk til sak mot Wolt i Oslo tingrett.

Hver av partene må dekke sine egne sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.

Ønsker avgjørelsen velkommen

Elisabeth Stenersen, daglig leder i Wolt Norge, sier i en uttalelse at selskapet ønsker lagmannsrettens avgjørelse velkommen.

– Den bekrefter vårt langvarige syn om at budpartnere er selvstendige oppdragstakere. Dommen anerkjenner friheten, fleksibiliteten og ansvaret som kjennetegner budpartnernes forhold til Wolt, sier Stenersen i uttalelsen.

Elisabeth Stenersen, daglig leder i Wolt Norge, sier at dommen gir en viktig avklaring om hvordan plattformarbeid skal forstås innenfor norsk rett.

Martin Guttormsen Slørdal

Hun legger til at dommen gir en viktig avklaring om hvordan plattformarbeid skal forstås innenfor norsk rett, og at fleksibiliteten er en av hovedgrunnen til at mange velger modellen som Wolt tilbyr.

Stenersen sier også at tjenesten til Wolt ikke er ment å utfordre Norges tradisjonelle og velfungerende arbeidsmarked eller erstatte eksisterende ansettelsesmodeller.

– De fungerer snarere som et supplement for personer som verdsetter selvstendighet og mulighet til å velge når og hvordan de vil arbeide, sier Stenersen i uttalelsen.

Prinsipiell sak

Det er LO-advokatene Rune Lium og Lars Christian Fjeldstad som har ført saken på vegne av sykkelbudene.

Rune Lium skriver til LO-Aktuelt at de anbefaler Fellesforbundet å anke saken videre til Høyesterett. 

Han påpeker at saken er prinsipiell, at den først ble vunnet i tingretten og at dette er den første saken om plattformarbeid i Norge. Den bør derfor ankes, mener LO-advokaten.

Lagmannsretten skriver i sin begrunnelse at det ikke er et så skjevt maktforhold mellom sykkelbudene og Wolt at budene har behov for det vernet som følger med det å være arbeidstaker.

«Wolt har vunnet frem med sitt syn om at budene er uavhengige og at det ikke er maktubalanse», skriver Lium i en e-post.

Han mener det er overraskende at flertallet ikke legger vekt på ubalansen i maktforholdet og budenes vernebehov.

Vil anke til Høyesterett

Espen Utne Landgraff er ett av de tre Fellesforbundet-medlemmene som saksøkte Wolt.

Han forteller at budene har snakket sammen.  

– Lagmannsretten bommer kraftig på konkrete vurderinger, enkelte fakta og helheten i saken, mener han.

Han forteller at alle de tre budene er innstilt på å anke saken videre til Høyesterett.

– Vi har alle lyst til anke saken, og vi har hele tiden tenkt at dette kunne gå helt til Høyesterett, sier Wolt-budet.

La vekt på fleksibiliteten

En arbeidstaker er vernet av arbeidsmiljøloven og har rett på blant annet sykepenger, feriepenger og pensjonsopptjening.

En oppdragstaker eller selvstendig næringsdrivende er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven og må dekke sykepenger, pensjonssparing og feriepenger selv.

I dommen legger lagmannsretten vekt på at sykkelbudene står fritt til selv å velge når de vil jobbe, og at de ikke har noen plikt til å akseptere oppdrag i appen.

«Budenes frihet med hensyn til når de ønsker å utføre arbeid, er et tungtveiende moment for at de reelt sett er oppdragstakere», står det i dommen.

Én av de fem dommerne var uenig med flertallet, og mente at budene skulle regnes som arbeidstakere.

– Lagmannsretten har ikke forstått loven

I 2024 ble arbeidsmiljøloven endret.

Her ble det presisert at lovens utgangspunkt er at den som utfører arbeid, er arbeidstaker – med mindre oppdragsgiver kan gjøre det «overveiende sannsynlig» at personen faktisk er oppdragstaker og ikke arbeidstaker.

Dag-Einar Sivertsen, forbundssekretær i Fellesforbundet, sier at dommen fra lagmannsretten er svært overraskende. Særlig gitt den tydelige dommen i Oslo tingrett.

– Vi mener Lagmannsretten ikke har forstått loven. Hensikten bak loven var helt klart å sikre at feilklassifiserte oppdragstakere, som for eksempel Wolt-budene, skulle sikres faste ansettelser. Dersom denne dommen blir stående betyr det at Stortinget må endre loven igjen, sier Sivertsen.

Sivertsen legger til at det ligger i kortene at de vil anke saken til Høyesterett, uten at en endelig avgjørelse er tatt.