Matbud saksøkte Wolt. Nå går saken til Høyesterett
Nå skal Høyesterett avgjøre om Wolt-budene er arbeidstakere eller oppdragstakere.
Wolt-saken skal avgjøres i Høyesterett.
Brian Cliff Olguin
Saken oppsummert
martin@lomedia.no
Er de tre Wolt-budene Espen Utne Landgraff, Orlin Mitkov Ognyanov og Yechezkel Yehudah Dominitz arbeidstakere eller oppdragstakere? Det skal Høyesterett nå avgjøre.
Det har Høyesteretts ankeutvalg bestemt.
I 2024 gikk Wolt-budene til sak mot budselskapet for å få fast ansettelse.
I april 2025 vant budene over Wolt i Oslo tingrett. I dommen står det at alle de tre budene som saksøkte Wolt, skal ha faste ansettelser med ulik stillingsprosent.
Men Wolt anket avgjørelsen fra tingretten. Og i slutten av februar slo lagmannsrettens flertall fast at de tre Wolt-budene ikke er å regne som arbeidstakere.
Nå skal Høyesterett få siste ord i saken.
Viktig sak
Det er ingen automatikk i at saken mellom Wolt og budene slapp inn til behandling i Høyesterett. For å få fremmet en anke, må Høyesteretts ankeutvalg samtykke.
LO-advokatene Rune Lium og Lars Christian Fjeldstad har ført saken i tingretten og lagmannsretten for de tre Fellesforbundet-medlemmene.
De er glade for at saken slipper inn.
– Dette er en viktig sak for fagbevegelsen. Den reiser prinsipielle spørsmål om hvor langt arbeidsgivere kan gå i å organisere arbeid gjennom apper, standardkontrakter og algoritmer uten at arbeidstakervernet gjelder, sier LO-advokat Rune Lium til LO-Aktuelt.
LO-advokatene Rune Lium og Lars Christian Fjeldstad i samtale med Wolt-bud Espen Utne Landgraff (til høyre) i Borgarting lagmannsrett.
Martin Guttormsen Slørdal
Et vilkår for at Høyesterett skal ta saken, er at den må ha betydning for andre enn den aktuelle saken.
Lars Christian Fjeldstad sier at det er flere virksomheter enn Wolt som organiserer virksomheten slik budselskapet gjør, med en app og gjennom algoritmisk styring.
– En avgjørelse fra Høyesterett vil ha stor gjennomslagskraft også utenfor Wolt, sier Fjeldstad.
Wolt-saken
Den første saken i Norge om klassifisering av plattformarbeidere.
Tre Wolt-bud gikk til sak mot Wolt for å få faste stillinger.
Budene mener de er arbeidstakere som har krav på fast jobb.
Wolt mener de er selvstendig oppdragtakere
En oppdragstaker eller selvstendig næringsdrivende, er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven og må dekke sykepenger, pensjonssparing, overtidsbetaling og feriepenger selv.
Oppdragstakere må opprette eget firma og har ikke krav på samme rettigheter som ansatte arbeidstakere.
Budene tapte i lagmannsretten
Dommen i lagmannsretten konkluderte med at sykkelbudene ikke hadde krav på faste ansettelser, slik de krevde da de gikk til sak mot Wolt i Oslo tingrett.
Elisabeth Stenersen, daglig leder i Wolt Norge, sa at selskapet ønsket lagmannsrettens avgjørelse velkommen.
– Dommen anerkjenner friheten, fleksibiliteten og ansvaret som kjennetegner budpartnernes forhold til Wolt, uttalte Stenersen i etterkant av dommen.
LO-advokat Rune Lium mente det var overraskende at flertallet av dommerne ikke la vekt på ubalansen i maktforholdet mellom budene og selskapet, og budenes behov for vern.
De tre Wolt-budene i lagmannsretten.
Martin Guttormsen Slørdal
Lium sier at arbeidsmiljøloven skal verne den som stiller sin arbeidskraft til disposisjon for andre. Dette vernet må også gjelde i plattformøkonomien, mener han.
– Dersom arbeidsgiver kan unngå ansvar ved å legge styring, kontroll og oppdragstildeling inn i en digital plattform, uthules arbeidstakerbegrepet. Derfor har denne saken betydning langt utover de tre Wolt-budene i saken, sier han.
Det står mye på spill i denne saken, sier LO-advokaten.
– Frykten er at hvis Wolt vinner, så vil det legitimere at man ikke trenger stillingsvern fordi arbeidsgiverfunksjoner flyttes fra mennesker til algoritmer, sier han.
Rune Lium mener det ikke er et argument at budene kan takke nei til oppdrag fordi han mener det er Wolt som ene og alene fastsetter kontrakter, priser og rammer for hvordan arbeidet skal utføres.
– Frihet til å si nei betyr lite dersom den som utfører arbeidet står i en klar økonomisk og organisatorisk maktubalanse, sier Lium.
Ser frem til en avklaring
Wolt Norge tar Høyesteretts beslutning om å behandle anken til etterretning. Det skriver kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i en e-post til LO-Aktuelt.
Kommunikasjonssjef i Wolt Norge, Christian Kamhaug.
Wolt
Wolt mener at lagmannsrettens avgjørelse i februar etablerte en viktig presedens ved å slå fast at budpartnere som opererer på Wolts plattform er selvstendige oppdragstakere og ikke skal klassifiseres som ansatte.
«Samtidig anerkjenner vi sakens prinsipielle karakter og ser frem til å få en endelig avklaring fra Høyesterett i spørsmålet», skriver Christian Kamhaug til LO-Aktuelt.
Kamhaug skriver at Wolt er trygge på at Høyesterett også vil se at graden av selvstendighet, fleksibilitet og uavhengighet som kjennetegner budarbeid på Wolt-plattformen, er grunnleggende forskjellig fra et tradisjonelt ansettelsesforhold.
Kommer opp til høsten
Normalt bruker Høyesteretts ankeutvalg rundt en måned på å ta stilling til en anke. Med Wolt-saken tok det ti dager, opplyser LO-advokat Rune Lium om.
Det er foreløpig ikke fastsatt en dato for når saken skal behandles i Høyesterett. Det er antydet at den først kommer opp i månedsskifte november-desember, legger Lium til.
Høyesterett tar bare inn en liten andel av ankene til behandling. I 2025 ble 12,2 prosent av anker i sivile saker og 11,6 av anker i straffesaker fremmet til behandling i avdeling eller forsterket rett.
Nå: 0 stillingsannonser