Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Jeg har hele veien mistenkt at de gikk etter meg fordi jeg varslet og ytret meg offentlig. De frigitte dokumentene bekrefter mye av det jeg har mistenkt.

Det sier Alexander Karlsen om dokumentene fra sin tidligere arbeidsgiver, Politiets IKT-tjenester (PIT).

Gjennom flere år ytret han seg som tillitsvalgt om forhold i bedriften. Til slutt fikk han arbeidsnekt.

I de frigitte dokumentene brukes blant annet en sak fra FriFagbevegelse som begrunnelse mot ham.

Det reagerer Karlsen sterkt på.

Anstrengt forhold

I mai 2017 gjorde Karlsen ledelsen i Politiets IKT-tjenester (PIT) oppmerksom på at den nye turnusen de ville innføre, var i strid med arbeidsmiljøloven.

FriFagbevegelse skrev året etter at 16 ansatte ved PIT i Oslo fikk etterbetalt opp til 15.000 kroner i overtid.

Det skjedde fordi de hadde glemt å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Karlsen og medlemmene hans i NTL Politiet var veldig fornøyd med resultatet.

I årene som fulgte fikk Karlsen et stadig mer anstrengt forhold til deler av ledelsen i PIT.

Dette skyldtes først og fremst at han som tillitsvalgt varslet om en rekke forhold i virksomheten, blant annet om ufin lederoppførsel mot kvinnelige ansatte, brudd på arbeidstidsbestemmelsene og brudd på personvernet.

Fikk arbeidsnekt

To dager før julaften i 2021 ble han fratatt sikkerhetsklareringen, som er helt nødvendig for å gjøre jobben, og fikk arbeidsnekt.

Arbeidsgiver hadde utført en hemmelig etterforskning av ham, begrunnet med mistanke om brudd på straffeloven.

Ifølge Karlsen og hans advokat Lars Christian Fjeldstad hos LO-advokatene, ble etterforskningen avsluttet uten at man hadde funnet noe straffbart. Likevel ga altså arbeidsgiver Karlsen arbeidsnekt.

Alexander Karlsen valgte å gå til sak mot politiet og mot staten for det han mente var gjengjeldelse for å ha varslet. Det ble imidlertid tap i både tingretten og i lagmannsretten.

Tingretten stilte seg tvilende til om han i det hele tatt kunne betraktes som en varsler. Lagmannsretten konkluderte med at han hadde varslet, men mente det ikke kunne bevises at han var utsatt for gjengjeldelse.

Store, svarte sladder

Under forberedelsene til rettssakene, ba LO-advokat Fjeldstad flere ganger om innsyn i PITs begrunnelse for hvorfor Karlsen ikke var skikket til å fortsette i tjenesten og derfor måtte fratas autorisasjonen.

Selve vurderingen om skikkethet gjøres av Sivil klareringsmyndighet.

Dette førte til en langvarig prosess der advokaten etter hvert fikk utlevert dokumenter der det meste av teksten var skjult bak store, svarte sladder.

– Etter gjentatte klager og begjæringer om innsyn har vi fått stadig mer av sladden fjernet, forteller Lars Christian Fjeldstad.

Selv mye fortsatt var skjult, ble det etter hvert mulig å lese dette:

Intervjuet som ble publisert på nettsidene til FriFagbevegelse i 2018, ble trukket fram for å underbygge at Alexander Karlsen ikke var egnet til jobben.

Markeringen i teksten er gjort av FriFagbevegelse.

Dette synes LO-advokaten er oppsiktsvekkende:

– Forholdene Alexander varslet om, ligger godt innenfor det en tillitsvalgt skal og kan gjøre. Man må kunne bistå medlemmer og uttale seg i media uten at det får betydning for sikkerhetsvurderingen, sier Fjeldstad.

Han påpeker at når arbeidsgivere vurderer pålitelighet, dømmekraft og tillit hos en ansatt, må skille de klare å skille dette fra rollen som tillitsvalgt.

Politidirektoratet har fått spørsmål om hvorfor det aktuelle intervjuet ble brukt for å underbygge at Karlsen ikke var skikket for jobben.

Seksjonssjef Frode Aarum svarer slik i en epost til FriFagbevegelse:

«Saken er klaget inn til Nasjonal sikkerhetsmyndighet av Karlsen og er ikke ferdig behandlet. Vi kan derfor ikke uttale oss om denne delen av saken.»

Les resten av Aarums svar nederst i saken.

Slik han har mistenkt hele tiden

Selv sier Karlsen at han er rystet over det som har blitt avdekket, men likevel ikke sjokkert.

– Når de frigitte dokumentene nå viser at et intervju jeg ga som NTL-tillitsvalgt, ble trukket inn i vurderingen av sikkerhetsklarering og autorisasjon flere år senere, bekrefter det mye av det jeg har mistenkt.

Karlsen mener det ikke kan være akseptabelt i Norge å straffe en statsansatt for å snakke med pressen.

– Særlig ikke når man uttaler seg som tillitsvalgt om lovbrudd og medlemmenes rettigheter.

Han skjønner godt hvis mange politiansatte kvier seg for å varsle eller ytre seg offentlig i et slikt klima.

Politiets Fellesforbund har da også helt siden 2016 advart sine medlemmer mot å bli varslere, fordi det har vist seg å være skadelig for helsen.

I mars i år skrev Politiforum at forbundet ikke reverser det ti år gamle vedtaket.

– Jeg er glad for at min fagforening, NTL, ikke har et slikt vedtak. NTL har støttet meg hele veien og gjør det fortsatt, sier Karlsen.

– Jeg er også glad for at NTL og LO samarbeider med Norsk PEN og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) for å ta tak i problemet med ytringsfrihet og varsling i offentlig sektor. Her kommer jeg også til å bidra med mine erfaringer, sier Karlsen.

Politidirektoratet kommenterer

FriFagbevegelse har også spurt Politidirektoratet om de mener at tillitsvalgte i politiet ikke skal uttale seg eller la seg intervjue om forhold på arbeidsplassen.

Slik svarer seksjonssjef Frode Aarum:

«Når det gjelder Karlsens arbeidsforhold så er dette arbeidsforholdet avsluttet. Han ble avskjediget fra stillingen i politiet som følge av at han over lang tid har satt fram varsler og klager mot arbeidsgiver og kolleger av et slik omfang at dette var uforenlig med å være ansatt i politiet.»

Aarum skriver videre at vedtaket om avskjed for Karlsen ble gjort av to ansettelsesråd i politiet. Begge var enstemmige, ifølge ham.

Seksjonssjefen anser saken som avsluttet og ønsker derfor ikke å kommentere denne ytterligere.

«På generelt grunnlag kan vi uttale at medarbeidere i politiet har ytringsfrihet, med de begrensninger som følger av taushetsplikten og lojalitetsplikten til arbeidsgiver, slik dette blant annet fremgår av etiske retningslinjer for politiet.»