Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no 

– Folk bør tenke over om det faktisk er verdt det, sier Eva Jenssen.

Hun er regionalt verneombud (RVO) i renholdsbransjen, og formulerer seg i klartekst om funnene i årsrapporten for de regionale verneombudene i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen. 

Rapporten viser tilstanden for norske renholdsbedrifter i 2025.

Der kommer det fram at stadig flere kjøper svart arbeid knyttet til renhold i private hjem, blant annet gjennom plattformer som Airbnb og Facebook.

Det har Jenssen lite til overs for, og mener folk bør tenke over om det faktisk er verdt det:

– De som kjøper tjenestene utnytter folk som er mye dårligere stilt enn dem selv. De må tenke på hva de gjør med folk, og at de bryter norsk lov når de kjøper slike tjenester svart, sier hun.

Må være godkjent

Dersom du skal kjøpe renhold privat, så må virksomheten du kjøper fra være godkjent av Arbeidstilsynet. 

Det er forbudt å kjøpe renhold fra bedrifter som ikke er registrert i renholdsregisteret, som er Arbeidstilsynets godkjenningsordning for renholdstjenester.

Det er også forbudt å gi en renholder lavere lønn enn den allmenngjorte satsen, som er på 236,54 kroner i timen for renholdere over 18 år.

Dette gjelder både selskap og enkeltmannsforetak med ansatte.

I nevnte årsrapport blir det trukket fram at renholdsoppdrag ofte blir lagt ut i sosiale medier, der pris presses ned gjennom uformelle avtaler. 

Ifølge rapporten skaper denne utviklingen betydelige utfordringer både for renholdere og for virksomheter som driver seriøst og lovlig med renhold i private hjem. 

– Renholdsbransjen har kanskje det strengeste regelverket som noen bransje har. Skal du kjøpe renholdstjenester, så skal det være fra godkjente tjenester. Om folk undergraver dette, så er det farlig for hele bransjen, sier Jenssen.

Flere varianter

De regionale verneombudene i renhold bidrar til at renholdsbedriftene følger lover og regler om helse- miljø og sikkerhet (HMS) som de skal. 

Eva Jenssen forteller historier om renholdere som jobber for renholdsselskap to til tre ganger i uka. Resten av uka jobber de svart. 

Mange av dem er i Norge for å tjene penger.

– De kan være her som arbeidsinnvandrere fra et europeisk land så lenge de har en stilling å gå til, sier Jenssen.

Hun forteller at det er spesielt torsdag og fredag at renholderne ikke ønsker å jobbe hos arbeidsgiveren. Da jobber de svart.

– Pengene kommer fort, og de går rett i lomma. Enkelte steder er dette organisert – det er noen som styrer det, og som setter folk i arbeid. Det er snakk om svarte firmaer, sier RVO-en.

Hun trekker også fram andre historier, om utenlandske kvinner som er gift med norske menn og som vasker hus og hjem svart.

– De blir utnyttet. De er gift her, men betaler ikke skatt. Om de blir syke, hvem er det som betaler for dem? De har ingen trygghet og kanskje ikke noe nettverk. Hva om de blir skilt, hva står de igjen med da?

Folkeopplysning må til

At mange kjøper renholdstjenester svart, er ikke nytt.

I en undersøkelse som Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) publiserte i 2024 kommer det fram at bare seks prosent har kjennskap til renholdsregisteret.

Som RVO følger Eva Jenssen og kollegaene med på utviklingen. De følger med når oppdragene blir lagt ut på Facebook, og har tett kontakt med renholdsbransjen.

– Jeg snakker med bedrifter om hvordan konkurransen er, og hva det er de møter. De forteller om hvordan det er. De sliter med at folk kjøper svart renhold, for det tar deres kunder også, sier Jenssen.

Det hender at hun og kollegaene tipser a-krim.

– Markedet vokser. Arbeidstilsynet kan ikke gå inn i private hjem, så vi får ikke snakket med renholderne, og det er veldig vanskelig å få tatt kjøperne.

– Hva må gjøres for at det skal fungere bedre?

– Jeg tror det er god gammeldags folkeopplysning som må til. Folk må vite at det er forbudt å kjøpe svart renhold, sier Jenssen.