Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

NRK publiserte tirsdag en sak om at politiet mistenker at kriminelle grupper fra Romania utnytter sjåfører som kjører biler for budtjenestene Wolt og Foodora.

– Det er ikke usannsynlig at det også kan være snakk om menneskehandel, sier Lasse Johnsen i oslopolitiet til NRK.

Politiet forteller hvordan kriminelle bakmenn lurer systemet ved at de samler inn ID-informasjon og oppretter enkeltpersonforetak i budenes navn.

Med disse foretakene inngår de avtaler om levering for budtjenestene Wolt eller Foodora. De som organiserer kriminaliteten, har mange bud de bruker som sjåfører, og pengene går til kontoer som eies av bakmenn.

Anbefaler faste ansettelser

NRKs journalister fant at rumenske innehavere har opprettet over 280 nye enkeltpersonforetak i 2024 og hittil i år.

Faste ansettelser vil kunne redusere kriminaliteten som politiet nå ser knyttet til budtjenestene. Det skriver Lasse Johnsen, politikontakt enhet sentrum i Oslo politidistrikt, i e-post til LO-Aktuelt.

Faste ansettelser gir selskapene full kontroll over hvem som faktisk jobber for dem, skriver Johnsen.

«Det setter en stopper for uautorisert deling av kontoer, forenkler kontroll av identitet og førerkort, og gjør det vanskeligere å operere i gråsoner av arbeidslivet»

Han fortsetter: «Når selskapet selv har arbeidsgiveransvar, øker også insentivene til å følge lover og regler for skatt, forsikring og HMS».

Slutt å bruke enkeltpersonforetak

Politiet har foreslått en rekke konkrete tiltak for Wolt og Foodora for å få bukt med kriminaliteten:

• biometrisk ID-kontroll i appen

• krav om registrering av kjøretøy

• rutiner for jevnlig verifisering av førerkort og skatteattest

«Vi har også anbefalt at de slutter å bruke enkeltmannsforetak og heller ansetter bud direkte eller gjennom regulerte frilansavtaler. I tillegg har vi løftet behovet for å stramme inn tilgangen til D-nummer (staten) og se på mulige reguleringer av bruk av utenlandsregistrerte kjøretøy i budtjenester», skriver Lasse Johnsen til LO-Aktuelt.

Mange tapere

Budene som blir brukt, er sårbare personer, rekruttert og utnyttet av kriminelle bakmenn, og de blir en brikke i et kynisk system som utsettes for sosial dumping og i noen tilfeller kriminalitet, mener Johnsen i Oslo politidistrikt.

Samfunnet taper også på dette med manglende skatteinnbetalinger, trygdemisbruk og at det blir farligere i trafikken, påpeker han.

Måten Wolt og Foodora har organisert seg på, med mange selvstendige oppdragstakere, gjør det lettere for kriminelle å utnytte sårbare mennesker, mener politiet.

«Det skaper et lagvis system med lite innsyn og svakt kontrollregime. Det gjør det enklere for bakmenn å rekruttere sårbare personer, omgå lover, og bruke andres kontoer. Deling av profiler, svart arbeid og dokumentfusk blir vanskeligere å avdekke når ingen har et helhetlig arbeidsgiveransvar», skriver politimannen i e-posten.

«Wolt-bud» selger narkotika

Andre land har også opplevd at kriminalitet har fått fotfeste i budtjenestene. I Danmark har det vært en rekke straffesaker der politiet har stoppet det de omtaler som Wolt-bud. «Wolt-budene» har blitt siktet for besittelse og salg av narkotiske stoffer.

De som selger narkotikaen har kun kjøpt Wolt-tøy og utstyr på nettet for å skjule kriminaliteten, de har ikke jobbet som bud. Fordi Wolt-budene er oppdragstakere finnes det ikke noen kontroll på hvem som kjøper arbeidstøyet deres, skriver Fagbladet3F.

Kalt inn på teppet

Prashant Søegaard, administrerende direktør i Foodora, skriver i e-post at de ser fram til et møte med Marit Vea, samferdselsbyråd i Oslo, nå i juni, etter at hun har kalt bud-selskapene inn på teppet.

Søegaard svarer ikke på hva han mener om oslopolitiets anbefaling om å ansette budene, men skriver at utfordringene med denne alvorlighetsgraden må løses i fellesskap.

«Vi har allerede innført et pilotprosjekt hvor alle nye bud i Oslo må benytte kjøretøy registrert med norske bilskilt. I tillegg er vi i gang med å fase ut eksisterende bud som benytter utenlandsregistrerte kjøretøy», skriver Søegaard i e-posten.

Prashant Søegaard ramser opp andre tiltak som Foodora vil jobbe med framover:

• sikre at hver budkonto kun benyttes av én person.

• sikre at profiler kun kan kobles til norske bankkontoer og at kontoene kun kan brukes på et begrenset antall enheter.

• ha årlige gjennomganger av dokumentasjon som forsikring, førerkort og vognkort, framfor å basere dette kun på verifisering når budene begynner i Foodora.

Vil ha selvstendige oppdragstakere

Christan Kamhaug, kommunikasjonssjef i Wolt, svarer at de ikke kjente til omfanget av ulovlig kontodeling blant Wolt-budene eller hvor organisert dette har vært. Hadde de visst dette, hadde de tatt grep tidligere, skriver han.

Kamhaug setter pris på jobben som politiet har gjort så langt.

Christan Kamhaug, kommunikasjonssjef i Wolt.

Wolt

Wolt tar nå grep med lage systemer for å kontrollere oftere hvem som bruker appen som bud, og hvordan de kan gjennomføre ID-sjekk oftere enn i dag, opplyser han.

Wolt vil imidlertid ikke følge politiets oppfordring om å ansette budene fast. Kamhaug mener den beste måten Wolt kan organisere virksomheten sin på, er med selvstendige oppdragstakere. Dette gir budene fleksibiliteten de ønsker.

Kommunikasjonssjefen opplyser om at rundt 20 prosent av budene deres har enkeltpersonforetak, og at de fleste av disse har budjobben som fulltidsjobb. Wolt har ikke sett noen stor økning i bruken av ENK blant budene den siste tiden, hevder han.

Flesteparten av Wolt-budene er frilansere. Det innebærer at det er Wolt som beregner og trekker skatt, samt betaler arbeidsgiveravgift.

«Vi mener det ville være urettferdig overfor den store majoriteten av lovlydige enkeltpersonforetak å nekte denne samarbeidsformen. Når det er sagt, kommer vi til å innføre en del tiltak for å sikre at det faktisk blir betalt inn MVA. og skatt. Vi ser nå på hvilke muligheter vi har rent juridisk til å implementere disse tiltakene», skriver Kamhaug til LO-Aktuelt.

Myndighetene må også på banen

Kamhaug skriver at de ikke har sett de samme problemene i våre nabolandene. Kamhaug mener også myndighetene må på banen for å få bukt med kriminaliteten.

«Det veldig enkelt, kanskje for enkelt, å få D-nummer og opprette enkeltmannsforetak i Norge», skriver han.

Kamhaug påpeker at norske myndigheter ikke har tilgang til rumenske bilregistre.

«Det gjør det enkelt for folk med uærlige hensikter å utnytte dette. Vi skal gjøre det vi kan for å tette hullene fra vår side, men her må også myndighetene på banen», mener Christian Kamhaug i Wolt. 

Vant rettssak om faste ansettelser

I april vant tre bud mot budgiganten Wolt i Oslo tingrett. De saksøkte Wolt fordi de mente at de reelt sett var arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven, og ikke selvstendig næringsdrivende.

Dommen slo fast at et av budene har krav på ansettelse i en 35 prosent stilling, mens de to andre skal regnes som fast ansatt i hundre prosent stillinger. Dommen var ikke enstemmig, og ble avsagt under dissens.

VANT I TINGRETTEN: Her er Wolt-budene Orlin Mitkov og Espen Utne Landgraff sammen med LO-advokat Rune Lium da de møtte Wolt i Oslo tingrett tidligere i år.

Håvard Sæbø

Budene Espen Utne Landgraff, Yechezkel Yehudah Dominitz og Orlin Mitkov skal få etterbetalt overtidsbetaling, feriepenger og helligdagsgodtgjørelse, i tillegg til 25.000 hver i oppreisningserstatning, ifølge dommen.

Til sammen dreier det seg om nærmere 900.000 kroner som de skal få etterbetalt.

Wolt har anket dommen.