Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Nå går det an å regne ut hvor mye alderspensjonen fra folketrygden vil øke. Regjeringen har nemlig lagt fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for i år.

I budsjettet finner vi tallene som viser hvor mye pensjonen kommer til å øke denne våren.

Trygdeoppgjøret avgjør inntekten til over én million alderspensjonister, drøyt 375.000 uføre og andre som mottar ytelser fra Nav.

Samlet økning i året

Den nye alderspensjonen blir først kjent når trygdeoppgjøret legges fram av arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) 20. mai.

Men allerede nå vi kan antyde hvor mye pensjonen fra folketrygden vil øke.

Den årlige pensjonsøkningen skjer nemlig i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Det betyr følgende:

• 4,69 prosent økt pensjon fra 1. mai 2026

• 4,37 prosent i økt pensjon i året

Når pensjonen øker med 4,69 prosent fra 1. mai i år, blir pensjonen 4,37 prosent høyere i 2026 enn i 2025.

Pensjonen skal altså samlet sett øke med 4,37 prosent i år, ifølge pensjonistforbundets regnestykke.

Kroner og øre

Dette blir økningen bli i kroner og øre:

• Hvis pensjonen din var på 20.000 kroner i måneden i april i år, vil den altså øke med 4,69 prosent til 20.938 kroner fra 1. mai.

• Det er 938 kroner mer per måned og 11.256 kroner mer i årlig pensjon. 

• Hvis pensjonen din var på 25.000 kroner i måneden i april i år, vil den øke til 26.173 kroner fra 1. mai.

• Det er 1.173 kroner mer per måned og 14.076 kroner mer i årlig pensjon. 

Alt dette er bruttobeløpet, altså før skatt. Utbetalingen av den økte pensjonen, inkludert etterbetaling for mai, kommer 19. juni.

Mest til de som har minst

Dette krever pensjonistforbundet i årets trygdeoppgjør:

• Prioritere de som har minst

• Et ekstra kronetillegg til minstepensjonister og andre med lav pensjon

• Gjenlevendetillegget til enker må oppreguleres på samme måte som annen pensjon

– Ingen skal måtte leve av en pensjon under EUs fattigdomsgrense, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Rundt 85.000 pensjonister i Norge levde i 2025 under EUs fattigdomsgrense som i 2024 var på 297.350 kroner. Snaut halvparten av dem er enslige, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Samme økning i prosent?

I andre lønnsoppgjør legges det ofte inn både krone- og lavlønnstillegg. I oppgjørene for pensjonister og trygdede, derimot, er det lik prosent for alle.

Det er imidlertid noen unntak, ifølge pensjonistforbundet:

• Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2026, vil du få en noe høyere pensjonsøkning enn andre pensjonister. Det skyldes at pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før uttaket av pensjonen og øke i takt med snittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen.

• Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2026, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 til 100 prosent uttak.  

• Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024. 

• Offentlig tjenestepensjon følger samme regler for oppregulering som alderspensjon fra folketrygden. 

Slik reguleres pensjonen

Regulering av pensjon og trygder blir hvert år vedtatt av regjeringen.

Den årlige pensjonsøkningen skjer i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Det er regjeringens anslag om forventet lønn- og prisvekst som benyttes i trygdeoppgjøret hvert år.

Ingen forhandlingsrett

Pensjonistforbundet har ikke hatt en forhandlingsrett med staten i trygdeoppgjøret siden 2011.

I trygdeoppgjøret er det derfor ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger.

Pensjonistforbundet legger likevel fram sine krav til regjeringen, selv om oppgjøret ikke avgjøres med forhandlinger.

Det samme gjør Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og pensjonistorganisasjoner som er tilknyttet fagbevegelsen.

Etter at regjeringen har presentert resultatet av trygdeoppgjøret 20. mai, skal oppgjøret deretter behandles i Stortinget i midten av juni. Det har vært vanlig siden 2021.