Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Mer i lommeboka til pensjonistene i fjor til tross:

Rundt 85 000 pensjonister i Norge lever under EUs fattigdomsgrense som i 2024 var på 297 350 kroner. Snaut halvparten av dem er enslige, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Det er uverdig og unødvendig at noen må leve med en så lav inntekt at de ikke har råd til mye av det som resten av samfunnet tar for gitt, sier leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet til FriFagbevegelse.  

Tallene fra SSB tar utgangspunkt i alle som mottar en alderspensjon, er 67 år eller eldre og bor i Norge. I dag er det rundt én million pensjonister i Norge.

30 000 kroner under grensen

Pensjonistforbundet bruker minste alderspensjonsnivå for enslige for å vise hvor langt unna de er fattigdomsgrensen som er fastsatt av EU:

Minstenivået på 264 134 kroner er 33 000 kroner under fattigdomsgrensen.

Et slikt beløp tilsvarer cirka 22 000 kroner i pensjonsinntekt i måneden. Minstepensjonister betaler ikke skatt.

Gjengangeren blant minstepensjonister er kvinner som har vært hjemmeværende med barn og jobbet i flere deltidsjobber.

Davidsen er bekymret for fattigdommen blant norske pensjonister.

– Problemet er forsterket av den kraftigste prisveksten på flere tiår, påpeker han.

Vil ha forhandlingsrett

Fattigdommen blant pensjonistene er en del av bakgrunnen for at Pensjonistforbundet jobber for en forhandlingsrett med staten i trygdeoppgjøret. Det har de ikke hatt siden 2011.

– De fleste eldre med lav inntekt er pensjonister, og de har dermed små muligheter til å øke inntektene sine. Mange av disse er minstepensjonister som bor alene, sier Davidsen.

Han synes at trygdeoppgjøret er et usosialt inntektsoppgjør. Regulering av pensjon og trygder blir hvert år vedtatt av regjeringen.

– I lønnsoppgjør gis det ofte lavlønnstillegg, kronetillegg og generelle tillegg. Det bidrar til å redusere forskjellene og løfte de med lavest lønn, sier han.

For pensjonistene, derimot, er den prosentvise økingen lik for alle.

– Det betyr at de med lavest pensjon får minst i kroner, sier forbundslederen.

Aktuelt: Åtte tips om pensjon i 2025

Jobber for et kronetillegg

Davidsen mener at det i trygdeoppgjøret bør innføres et minstebeløp i kroner som alle pensjonister har krav på, uavhengig av pensjonsnivå.

Forbundslederen har tidligere tatt til orde for at Stortinget må bevilge ekstra midler til dette over statsbudsjettet.

Årsaken er at Pensjonistforbundet vil sikre pensjonister og uføre med lav og middels inntekt en bedre inntektsutvikling.

– Et kronetillegg vil gi oppgjøret en sosial profil som er nødvendig, sier Jan Davidsen.

Regjeringen legger fram sitt tilbud i årets trygdeoppgjør i mai.

Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet er bekymret for fattigdommen blant norske pensjonister. 

Håvard Sæbø

6.000 mer fra 1. mai

En gledelig nyhet er at minstepensjonen for enslige øker med 6.000 kroner per år. Det skjer fra 1. mai i år.

Det er et resultat av at SV fikk gjennomslag for et av sine krav for en mer rettferdig og sosial profil i fjorårets budsjettforlik med regjeringen.

Økningen vil ikke påføre pensjonistene ekstra skatt. Årsaken er at forliket fra i fjor også opprettholder vedtaket om skattefrihet for minstepensjon.

– Dette gir en viss forbedring i inntektsutviklingen for denne gruppen. Imidlertid vil noen oppleve redusert bostøtte eller lavere offentlig tjenestepensjon som følge av økningen i minstepensjonen, sier Davidsen.

Han frykter at denne reduksjonen i praksis kan utligne gevinsten.

Slik gikk det i fjor

Fjoråret ga en vekst i pensjonsutbetalingene, ifølge Nav. Utbetalingene bedret seg, men økningen var bare halvparten av den lønnstakerne hadde.

Ifølge Davidsen viser tallene fra Nav hvordan forskjellen i inntektsutvikling mellom pensjonister og lønnstakere oppstår. 

– Når pensjoner reguleres etter gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, betyr det at pensjonister kun får halvparten av den reallønnsveksten som lønnstakerne oppnådde, forklarer Davidsen.

Han synes ikke det er blitt tatt de grepene som forbundet har etterlyst for å tette gapet mellom pensjonister generelt og lønnstakere.

– Tvert imot ble det fra 2024 innført en endring som gjør at pensjonister med gjenlevendetillegg i alderspensjonen ikke lenger får denne delen av pensjonen justert opp årlig. Dette fører til at en del pensjonister får en enda svakere utvikling enn halvparten av det lønnstakere fikk, poengterer han.

Lav andel fattige eldre

Ellen Bakken (Ap), statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier at minstepensjonen er styrket flere ganger de siste årene. Hun nevner SVs gjennomslag i årets budsjett som det ferskeste eksempelet.

Hun støtter seg også til tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). De viser at Norge har en av verdens laveste andeler fattige eldre.

– I motsetning til mange andre land er lavinntekt mindre utbredt blant eldre enn i befolkningen generelt, skriver Bakken i en e-post til FriFagbevegelse.

– Dette understreker verdien av et godt, allment pensjonssystem og høy yrkesdeltakelse. At også de med lav eller ingen arbeidsinntekt tjener opp pensjon, bidrar til å begrense fattigdom blant eldre, skriver hun.

På spørsmål om det er blitt tatt grep for å redusere inntektsgapet mellom pensjonister og lønnstakere, svarer Bakken følgende:

– Pensjonene justeres etter den modellen som Stortinget har bestemt. Det innebærer at pensjonister får en reallønnsvekst når lønnstakerne gjør det, men at veksten er noe lavere.

Minstepensjonen er styrket flere ganger de siste årene, sier statssekretær Ellen Bakken i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Kasper Holgersen

Sosial fordeling

Hun er ikke enig i påstanden fra Davidsen om at trygdeoppgjøret er et «usosialt inntektsoppgjør».

– Trygdeoppgjøret følger den samme prosentvise reguleringa for alle pensjonister, skriver Bakken.

Det betyr at de med høyere pensjoner får et større beløp i kroner enn de med lavere pensjoner, men alle får den samme prosentvise veksten.

Hun minner om at trygdeoppgjøret ikke er et lønnsoppgjør. Den sosiale fordelinga sikres gjennom selve pensjonssystemet, påpeker Bakken.

– Vi har et pensjonssystem som gir opptjening til pensjon også for lave inntekter, og det gis pensjonsopptjening for ulønna omsorgsarbeid, under sykdom og ved uførhet, skriver statssekretæren.

– Dette, sammen med gode minstenivåer, som regjeringa har styrka ved flere anledninger, sikrer den sosiale fordelinga, avslutter hun.

Mye lest: Dette må du tjene for å gå av med pensjon som 62-åring