Sunniva Hestenes

Sunniva@lomedia.no

Folk med høyere utdanning tjener som regel mer enn de med kortere utdanning. Men skyldes det selve utdanningen? Eller er det andre ting som gjør at de tjener godt?

Det har forskere ved Universitetet i Oslo og University of Wisconsin-Madison sett på.

De fant ut at ett ekstra år med utdanning øker inntekten med rundt åtte prosent.

– Det vi kan si fra vår studie er at i snitt, og på tvers av utdanningsretninger, lønner det seg med mer utdanning.

Det sier forsker og forfatter på studien, Tarjei Widding-Havneraas til FriFagbevegelse.

Kvinner tjener mer på det

Studien skiller ikke mellom yrkesfag, fagskole, bachelor- og masterutdanninger.

I stedet viser den en gjennomsnittlig effekt av ett ekstra år med utdanning på tvers av ulike retninger og nivåer, sier Widding-Havneraas.

Men det er likevel noen som får mer ut av ett år med ekstra utdanning enn andre.

Det er nemlig en kjønnsforskjell her.

Tarjei Widding-Havneraas er førsteforfatter på studien, og forsker ved Universitet i Oslo.

Privat

– I våre analyser ser vi for eksempel at kvinner har noe høyere lønnsgevinst av mer utdanning enn menn, sier Widding-Havneraas.

Det er målt i både prosentvis økning, og i kroner, ifølge studien.

Dette viser også annen norsk og internasjonal forskning.

Etter fylte 27 år

Ifølge studien er det andre faktorer som også spiller inn om lønna øker.

Forskerne fant ut at det å ta ett ekstra år med utdanning hadde liten effekt i slutten av tenårene og i begynnelsen av 20-årene, på grunn av lite arbeidserfaring og studieutgifter.

Men etter man har fylt 27 år snur dette.

Da blir inntektseffekten positiv, og fortsetter å øke resten av yrkeskarrieren.

– Vårt såkalte estimat på åtte prosent er beregnet for personer i midten av 30-årene til og med førti. Vi vet at inntekt i dette aldersspennet henger tett sammen med total livsløpsinntekt, forklarer forskeren.

Bruker genetikk

Det som gjør denne studien spesiell, er at forskerne har kombinert inntektsdata for store deler av yrkeslivet og genetiske data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa).

Widding-Havneraas forklarer at det er godt etablert at høyere utdanning og inntekt henger sammen.

Problemet ligger i hvorvidt dette er en reell årsakssammenheng.

– Altså fører mer utdanning faktisk til mer lønn, eller skyldes denne sammenhengen bare at folk som tar høyere utdanning uansett oppnår høyere lønn av andre grunner, som for eksempel talent eller familiebakgrunn.

Koblingen av genetiske data med opplysninger om utdanning og inntekt gjør det mulig å ta i bruk en ny type studiedesign.

Dette gir forskerne bedre verktøy til å anslå hvordan utdanning påvirker inntektsnivået.

Forskerne bruker det som kalles det «det genetiske lotteriet». Begrepet beskriver den tilfeldige kombinasjonen av gener vi arver fra foreldrene våre.

– Tilfeldigheten i denne prosessen gjør at vi kan være tryggere på at vi estimerer en årsakssammenheng mellom utdanning og inntekt. 

Widding-Havneraas sier likevel at dette ikke betyr at det er genene som bestemmer utdanningen din.

– Det er viktig å være tydelig på, understreker han.

Forskerne bruker genetiske varianter som henger sammen med utdanningslengde på befolkningsnivå.

Disse genetiske sammenhengene er ikke av stor nytte når man ser på enkeltpersoner, ifølge han.

– Vi vet samtidig at utdanning påvirkes av mange faktorer utover genetikk, som blant annet familiemiljø, venner, skole og nabolag. 

Velg med hode, hjerte og magen

Forskeren sier at selv om studien deres viser at mer utdanning gir høyere lønn, handler utdanning om mer enn økonomisk avkastning.

Så til de som vurdere å ta mer utdanning, er det tre ting som er viktig å tenke på.

– Ved utdanningsvalg oppfordres vi ofte til å følge både hode, hjertet og magefølelsen, og det er nok sikkert tre gode ingredienser, avslutter Widding-Havneraas.