Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Trygdeoppgjøret fra 18. til 20. mai avgjør inntekten til over én million alderspensjonister, om lag 375.000 uføre og flere andre som mottar ytelser fra Nav.

– Oppgjøret må inneholde målrettede tiltak som løfter de med lavest pensjoner, sier Jan Davidsen, Pensjonistforbundets leder, til FriFagbevegelse.

– Det handler ikke bare om økonomisk trygghet for den enkelte, men også om hva slags samfunn vi ønsker å være, sier han. 

Økt trygd og pensjoner

Trygdeoppgjøret betyr en oppregulering av følgende trygd og pensjoner:

• Uføretrygd

• Alderspensjon

• Minstepensjon

• Garantipensjon

I den forbindelse vil også grunnbeløpet i folketrygden, den såkalte G-en, bli justert opp. Dette beløpet har vært 130.160 kroner siden 1. mai 2025.

Mange ytelser fra folketrygden beregnes av grunnbeløpet (G). Når grunnbeløpet heves, øker derfor ytelsene tilsvarende. Endringen gjelder fra 1. mai hvert år.

– Det viktigste for oss er et mer rettferdig trygdeoppgjør. Altfor mange pensjonister har over tid hatt en svakere inntektsutvikling enn prisveksten. Det betyr at de har opplevd redusert kjøpekraft, sier Jan Davidsen.

Pensjonistenes krav

Dette krever pensjonistforbundet i årets trygdeoppgjør:

• Solidariske grep

• Et ekstra kronetillegg til minstepensjonister og andre med lav pensjon

• Gjenlevendetillegget til enker må oppreguleres på samme måte som annen pensjon

– Ingen skal måtte leve av en pensjon under EUs fattigdomsgrense. Solidariske grep betyr å prioritere de som har minst, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Rundt 85.000 pensjonister i Norge levde i 2025 under EUs fattigdomsgrense som i 2024 var på 297 350 kroner. Snaut halvparten av dem er enslige, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Lik prosent for alle

I andre lønnsoppgjør legges det ofte inn både krone- og lavlønnstillegg.

I oppgjørene for pensjonister og trygdede, derimot, er det lik prosent for alle.

Det synes pensjonistforbundet er usosialt. Årsak:

Et flatt prosenttillegg gir mest til de som allerede har høyest pensjon. 

– Vi mener derfor at trygdeoppgjøret må inneholde kronetillegg eller andre målrettede ordninger som gir et reelt løft for personene med lave og moderate pensjoner, sier Jan Davidsen.

– Samtidig må gjenlevendetillegget oppreguleres igjen. Det er ikke rimelig at enker og enkemenn skal ha en svakere inntektsutvikling enn andre pensjonister, legger han til.

Må vente til revidert

Hvor mye pensjonen øker blir avklart når regjeringen legger fram sitt reviderte nasjonalbudsjett 12. mai.

Det er først da det er mulig å regne ut hvor mye alderspensjonen fra folketrygden vil øke.

Veksten i pensjonene reguleres nemlig etter gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det er regjeringens anslag om forventet lønn- og prisvekst som benyttes i trygdeoppgjøret.

Mens pensjonister får et snitt av lønns- og prisvekst, får mottakerne av trygd en økning tilsvarende lønnsvekst.

Pensjonistforbundet har likevel kommet med en prognose for årets pensjonsøkning fra folketrygden.

Prognosen er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

Resultatet blir da 4,47 prosent i økt pensjon fra 1. mai og 4,42 prosent i årsvekst i pensjon. Se utregningen her!

Uten forhandlinger

Regulering av pensjon og trygder blir hvert år vedtatt av regjeringen.

Pensjonistforbundet har ikke hatt en forhandlingsrett med staten i trygdeoppgjøret siden 2011.

I trygdeoppgjøret er det derfor ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger.

Pensjonistforbundet er motstander av dette og vil at økningen i pensjon skal avtales i lønnsforhandlinger.

Forbundet har likevel krav som overrekkes regjeringen, selv om trygdeoppgjøret ikke avgjøres med forhandlinger.

Viktige datoer

12. mai: Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Her kommer regjeringens anslag om forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.

18. mai: Oppstart for årets trygdeoppgjør. Pensjonistforbundet øvrige organisasjoner som er omfattet av oppgjøret, legger fram sine krav til regjeringen.

20. mai: Avslutning av trygdeoppgjøret. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) legger fram årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløp i folketrygden (G).

Midten av juni: Stortinget vedtar årets oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet i folketrygden (G).

19. juni: Utbetalingen av den økte pensjonen, inkludert etterbetaling for mai.