Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

– Samlet skattenivå må opp. Det er det eneste som er bærekraftig politisk. De rikeste må betale sin del. Det er galskap å senke skatten på rikdom ytterligere, sier Marsdal til FriFagbevegelse. 

Han er ansvarlig redaktør for venstreorienterte Manifest Media.

Utgiftene til folketrygden skal øke med 95 milliarder kroner til 831 milliarder kroner i 2035, ifølge Nav. 

Hvis hele økningen skal dekkes av høyere skatter, ville hver av oss måtte betalt 13.000 kroner mer enn i dag.

Eldrebølgen kommer, enten vi liker det eller ikke. Og den vil medføre en voldsom økning i presset på helse- og omsorgstjenestene.

NHO på kollisjonskurs

Skattekommisjonen til finansminister Jens Stoltenberg ligger an til å foreslå kutt i formuesskatten når den legger fram sine anbefalinger senere i juni, ifølge Aftenposten.

Kommisjonen skal legge grunnlaget for forhandlinger på Stortinget om et bredt skatteforlik.

– Det vil være fullstendig uansvarlig økonomisk politikk å svekke skatteinngangen ytterligere når vi skal tredoble andelen over 80 fra 4 til 12 prosent fram mot midten av hundreåret, sier Marsdal.

Men NHO-sjef Ole Erik Almlid er på frontkollisjonskurs med Marsdal. Overfor Dagens Næringsliv krever han «store, store, store kutt».

– Vi har et skattesystem for eiere i Norge som er i krise. Vi ser at for mange eiere flytter ut, det er for mange som selger seg ned, og selger til utenlandske eiere. Investeringer holdes igjen, og det er for få gründere i Norge, mener NHO-sjefen. 

NHO-sjef Ole Erik Almlid krever store kutt.

Jan-Erik Østlie

Flere eldre enn unge

I forrige uke kom rapporten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at eldrebølgen vil prege Norge framover.

Dette er de viktigste funnene i rapporten:

• I 2032 vil det være flere eldre enn unge i Norge

• Én av fem nordmenn vil være 70 år eller eldre i 2050

• Dobling av andelen 80 år og eldre i samme periode

• Over én million personer over 80 år i Norge innen 2100

– Lavere skatter i framtida er ensbetydende med økt privat etterspørsel, og det vil legge beslag på stadig flere hender til privat og gjerne luksusorientert tjenestenæring, mener Marsdal. 

Det blir dyrere

– Økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester henger også sammen med at vi blir stadig rikere. Vi har erfaring fra Norge og andre land for at etterspørselen øker i takt med inntektene, sier samfunnsøkonom Kari Elisabeth Kaski til FriFagbevegelse.

Før hun gikk av som stortingsrepresentant og trakk seg som partipolitiker, var hun i flere år finanspolitisk talsperson for SV.

Nå har hun etablert Alm Senter for økonomisk politikk og uttaler seg politisk uavhengig.

Kaski vil ikke gi noen anbefalinger til hva skattekommisjonen bør ta med i sine vurderinger, men slår fast følgende om økt etterspørsel etter helse og omsorg i nær framtid:

– Du klarer ikke å holde igjen og si at dette må vi bekjempe. Vi må erkjenne at den veksten kommer. Og da kan vi være glade for at vi er et land som kan finansiere det.

Norge har penger til å takle eldrebølgen, mener samfunnsøkonom Kari Elisabeth Kaski.

Jan-Erik Østlie

Vi har nok penger

– Norge har nok penger. Vi er faktisk en av de nasjonene i verden som i minst grad trenger å være bekymret for penger, understreker Kaski. 

Hun mener regningen kan dekkes med midler fra:

• Brukerbetaling

• Skatteinntektene

• Oljepenger

– Det blir et politisk spørsmål. Men at det har en kostnad – at vi må bruke mer penger på helse og omsorg – det må man bare ta inn over seg, sier Kaski, som påpeker at «vi har god erfaring med å løse oppgavene i fellesskap».

– Det tror jeg også vi i stor grad kommer til gjøre framover.

Mer oljepenger?

Hun er derimot ikke bekymret for at vi i økende tempo skal bruke opp pengene vi har på oljefondet hvis vi velger å hente finansieringen derfra. Fondet har så langt økt i verdi mye raskere enn vi har klart å bruke av det.

I skrivende stund er fondet oppe i nesten 22.000 milliarder kroner.

Det er alltid usikkerhet om framtida, men det er så langt ingenting som tyder på at vi er i ferd med å bruke opp oljefondet, mener Kaski.

– Fondet skal jo brukes til å gjøre samfunnet bedre. Og om det betyr å finansiere helse og omsorg, så er det ingen særlig grunn til at man ikke kan gjøre det, sier hun.

Amerikansk retning

Marsdal frykter en «privatiseringsbølge som fører oss langt i amerikansk retning dersom fellesløsningene ikke makter å levere verdig eldreomsorg».

– Norge er et ekstremt rikt land med høy kjøpekraft hos mange. Det er fullstendig utenkelig at de som har råd til det, ikke vil sikre seg og sine en verdig alderdom, sier han. 

Marsdals scenario er at de velstående vil sikre seg mer av denne velferden i det kommersielle markedet hvis ikke fellesløsningene stiller opp.

– Da svekkes også viljen til å betale skatt fordi man jo allerede har betalt privat. Det vil være med på å revne det vi kaller den norske modellen for felles velferd, sier Manifest-redaktøren.