Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

I forrige uke møtte tre Wolt-bud selskapet Wolt i Oslo tingrett.

Budene har saksøkt Wolt fordi de mener de skal regnes som arbeidstakere etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. 

De krever penger og fast jobb. Dommen faller om fire til seks uker.

Fafo-forsker Kristin Jesnes er spent på utfallet av rettssaken. Hun har forsket på plattformarbeid og plattformselskaper i en årrekke.

Nylig disputerte hun med en doktorgradsavhandling som tar for seg maktforholdene i app-basert matlevering i Norge.

– Det er en styringsform der virksomheten samler inn data om arbeiderne. De bruker algoritmer for å for å tildele oppdrag, vurdering av arbeiderne og prissetting av oppdragene på bakgrunn av dataene de har samlet inn, sier hun.

Tema i Wolt-rettssaken

Poenget med prissetting ble tatt opp i Oslo tingrett av LO-advokatene.

Dette fordi det å sette prisen selv er en sentral del av det å være selvstendig næringsdrivende. 

– LO-advokatene la fram påstander om at Wolt har endret pris på oppdrag, uten å informere budene først. Basert på dataene selskapene har, kan de for eksempel sette prisen opp på tunge oppdrag som ingen bud vil ha, og prisen kan settes ned på oppdrag som mange bud vil ha, forklarer Jesnes.

På denne måten kan de styre oppførselen til budene basert på data som selskapene samler inn. Dette kan igjen indikere at budene i realiteten er ansatte, forklarer Jesnes.

Flere rettssaker i Europa

Fafo-forskeren sier at Wolt-rettssaken er viktig, og den er den første av sitt slag i Norge.

Det har vært flere tilsvarende rettssaker i andre europeiske land, både i Sverige, Frankrike, Danmark og Storbritannia.

I fjor hevdet det svenske arbeidstilsynet, Arbetsmiljöverket, at Wolt er arbeidsgivere måtte ta større ansvar for budenes arbeidsmiljø. I forvaltningsretten var det Wolt som fikk rett.

Domstolen landet på at Wolt ikke hadde nok kontroll over arbeidet til budene til at de kunne regnes som arbeidstakere.

Arbetsmiljöverket anket saken til lagmannsretten i Göteborg. Dommen der ble at Wolt har så mye kontroll over budene at Wolt er å anse som en arbeidsgiver.

Wolt har varslet at de kommer til å anke saken videre til Høyesterett

I 2023 vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven for å gjøre det enklere å skille mellom arbeidstakere og oppdragstakere. Det ble blant annet presisert at en person skal regnes som arbeidstaker med mindre oppdragsgiver kan gjøre det «overveiende sannsynlig» at han er hun er oppdragstaker.

– Wolt-rettssaken er også viktig fordi den tester denne endringen, sier Jesnes.

I norsk arbeidsliv er vi vant til at partene forhandler fram avtaler og bli enige seg imellom, sier Kristin Jesnes.

Wolt-rettssaken er noe det kommer til å snakkes om framover, tror hun.

– Skillet mellom å være ansatte eller selvstendig er ganske grunnleggende i arbeidsmiljøloven. Og loven er ambisiøs på hvem som skal ha et vern. Begge parter kan komme til å anke, uansett utfallet fra tingretten, tror Jesnes.

Her er Orlin Mitkov Ognyanov, Espen Utne Landgraff og LO-advokat Rune Lium i Oslo tingrett

Håvard Sæbø

Plattformdirektivet

I fjor ble EU-landene enige om et viktig direktiv, som kalles plattformdirektivet. Det skal sørge for et tydeligere skille mellom arbeidstaker og oppdragstaker. Nå må arbeidsgiveren bevise at en plattformarbeider er oppdragstaker, ikke arbeidstaker.

Poenget med direktivet var å harmonisere reglene for plattformarbeiderne på tvers av EU-landene.

Jesnes forteller at app-selskapene har drevet en enorm lobbyvirksomhet mot direktivet.

– Nå er vi i en situasjon der vi vil få ulike regelverk i de ulike landene. Da kommer virksomhetene til å fortsette med rettssakene som vi har sett de siste årene, sier hun.

Svekket tariffavtale

Kristin Jesnes sier at app-selskapene utfordrer hvordan det norske arbeidslivet er organisert.

Her i landet er både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden godt organisert, i motsetning til mange andre europeiske land.

Da Jesnes begynte å forske på feltet, var oppfatningen at de som jobbet i de app-baserte selskapene, kun var selvstendig oppdragstakere.

I 2019 organiserte de ansatte budene i Foodora seg, streiket og fikk på plass en tariffavtale.

– Det ble tolket som et tegn på at den norske arbeidslivsmodellen klarte å innlemme plattformselskapene inn i det ordinære, norske arbeidslivet, sier Jesnes.

Etter at Wolt kom på banen og ble store under pandemien, og mange Foodora-bud valgte å bli selvstendige eller frilansere, er det ikke lenger like mange bud bak tariffavtalen i Foodora fra 2019.

– Da blir det også mer konkurranse internt i bedriften på vilkår og lønn, og mellom bedriftene, sier Jesnes.

– Det ideelle for å regulere markedet hadde vært å ha en bransjeavtale. Da må man ha med seg Wolt på laget. Nå er de i retten, og da er man ganske langt unna å få på plass dette, fortsetter hun.

Tariffavtalen i Foorodra er en lokal tariffavtale som kun gjelder der. En bransjeavtale er en tariffavtale som gjelder for hele bransjen.

Foodora opprettet en tariffavtale i 2019. Den har blitt svakere fordi flere av budene i dag enn i 2019 er oppdragstakere eller frilansere.

Martin Guttormsen Slørdal

Flytende felt

Kristin Jesnes konkluderer med at plattformselskaper er «et flytende felt» i arbeidslivet, og som kanskje kommer til å forbli nettopp det.

Det er vanskelig for europeiske myndigheter å regulere med dagens regler, sier hun.

Jesnes mener at myndighetenes håndhevelse av regelverket og iverksetting av nye regler vil ligge bak plattformenes evne til å raskt endre både teknologi og ansettelsesformer.

– Vi ser det allerede i dag i andre europeiske land.

Jesnes forteller at i Spania har de en såkalt «riders law» fra 2021, hvor budene skal være fast ansatte.

Men det betyr ikke at denne loven er oversatt til rettferdige arbeidsvilkår for budene på bakken enda.

– Vi ser at selskapene hele tiden tilpasser seg. De endrer ansettelsesmodeller og algoritmer for å unndra seg arbeidsgiveransvar, sier hun.

Kristin Jesnes gjennomførte de fleste intervjuene av budene i 2018 og 2019. Mange av dem var studenter som hadde matlevering som ekstrajobb ved siden av studier.

I dag som bransjene har vokst, har det blitt en majoritet av arbeidsinnvandrere med ulik status som jobber med matlevering i Norge.

– Det ser man i andre land også. Det startet med studenter og ok vilkår. Så har det blitt flere migranter og dårligere arbeidsvilkår. I tillegg til at gata er arbeidsplassen, som gjør det komplisert å organisere budene, er det også vanskeligere å organisere på grunn av språk og andre forutsetninger, sier forskeren.

Lang maktkamp

Oslo tingrett har bedt om mer tid enn vanlig til å avsi en dom i denne saken fordi den handler om et prinsipielt viktig spørsmål.

Kristin Jesnes sier at selv om budene skulle vinne fram med sitt syn, er det ikke så enkelt som at da er alle budene i Wolt er fast ansatte. Eller hvis Wolt vinner fram, at alle er oppdragstakere.

– Jeg tror vi kommer til å se denne maktkampen spille seg ut i årene framover, sier hun.

Hun påpeker at fagbevegelsen også har en jobb å gjøre med å organisere hvis budene vinner fram med sitt syn. Dette er en bransje med stort gjennomtrekk av folk og med atypiske ansettelsesforhold.