Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Mandag vedtok ministerrådet i EU plattformdirektivet.

Dette direktivet skal regulere arbeidsforholdene for 28 millioner europeiske arbeidstakere som jobber på digitale plattformer. I løpet av året er det ventet, ifølge EU-kommisjonen, at dette tallet kommer til å øke til 43 millioner arbeidstakere.

– Dagens vedtak betyr at millioner av mennesker som jobber gjennom digitale plattformer ikke lenger vil bli snytt for minstelønn, sykepenger, feriepenger og trygd, sier Ludovic Voet fra europeisk fagbevegelse, DEFS (ETUC på engelsk) i en pressemelding.

Snart er 45 millioner europeere sin egen sjef

Økt med 30 prosent

Han peker på at dette ikke var et øyeblikk for tidlig fordi antall arbeidstakere som har arbeidsdagen styrt av en digital plattform har økt med 30 prosent i løpet av de 800 dagene siden kommisjonen lanserte dette lovforslaget.

Det viktigste i direktivet er at det blir en klarere avgrensning av hvem som er arbeidstakere og hvem som er selvstendige oppdragstakere.

Bevisbyrden hos arbeidsgiverne

Løsningen kan ligne på den som kom inn i den norske arbeidsmiljøloven fra nyttår. Det er nå arbeidsgiveren som har bevisbyrden når det gjelder å bevise at en plattformarbeider er oppdragstaker og ikke en arbeidstaker.

En oppdragstaker er en selvstendig næringsdrivende som har et selvstendig ansvar for å betale skatt og holde produksjonsutstyret og er unntatt fra mye av beskyttelsen som lovgivningen gir en arbeidstaker.

I stedet for at en arbeidstaker må gjennom en lang rettsprosess for å bevise et ansettelsesforhold, er det nå arbeidsgiveren som må bevise forholdene.

Fagforeningenes rolle

DEFS skriver også i sin pressemelding at «direktivet anerkjenner også fagforeningenes rolle i alle aspekter av plattformøkonomien, inkludert i spørsmål som algoritmestyring.»

Direktivet forbyr også bruk av automatiserte overvåkings- eller beslutningssystemer for behandling av visse typer personopplysninger for plattformarbeid. Eksempler på dette er biometriske data eller opplysninger om ansattes følelsesmessige eller psykologiske tilstand.

Wolt-krangelen går i Sverige, Danmark og Storbritannia

Amerikansk taxi

Det har helt til det siste vært spennende om det i det hele tatt kom til å bli et direktiv. Internasjonalt har det vært et stort press på for å forhindre at EU vedtok et slikt direktiv. Blant annet har det amerikanske taxiselskapet Bolt drevet en aktiv kampanje for å stoppe det.

Men også innad i EU har det vært uenighet. I juni avholdes det valg til EU-parlamentet. I mange EU-land blåser det en høyrevind, og høyresida i Europa er ikke begeistret for direktivet. Det er tvilsomt om et høyredominert EU-parlament ville vedtatt dette.

Ansatte i Wolt og Uber må vente på nye EU-regler om rettigheter og arbeidsforhold

Vi vant

Hvis dette forsøket på plattformdirektiv hadde havarert, er det mye som tyder på at det aldri ville blitt noe direktiv.

Dette er en av grunnene til jubelen fra europeisk fagbevegelse.

– Vi vant, fagbevegelsen gjør en forskjell, slår Voet fra DEFS fast.

På grunn av de nye endringene i den norske arbeidsmiljøloven er det ikke sikkert at plattformdirektivet kommer til å få noen stor betydning for norsk arbeidsliv.