Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Det såkalte «plattformdirektivet» er et direktiv som skal regulere forholdene for ansatte som får sine oppdrag via digitale plattformer som for eksempel matleveringstjenesten Wolt og taxiselskapet Uber.

Et viktig tema har vært hvordan en bestemmer om disse arbeidstakerne er ansatte eller selvstendige oppdragstakere.

Da Det europeiske rådet skulle forhandle forslaget, ble de ikke enige.

12 land ville ikke være med på forslaget som var utarbeidet i det som kalles trilogforhandlinger. Trilogforhandlinger er forhandlinger mellom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet som skal gjøre det mulig for alle EU-institusjonene å bli enige om et kompromiss.

Hastverk

At rådet ikke kunne bli enige, kan bety at direktivet blir utsatt, eventuelt at det ikke blir noe direktiv.

– Det kan også bety at det er noen som får hastverk for å få gjennom direktivet, forklarer Robert René Hansen, leder av LOs Brussel-kontor.

Leder for LOs Brussel-kontor, Robert René Hansen tror at det ikke vil være nødvendig å endre den norske loven hvis det blir et nytt plattformdirektiv.

Torgny Hasås

Til sommeren er det valg på nytt EU-parlament. Det betyr at det kan bli store utskiftninger i EU-kommisjonen. Det skal også avholdes valg i flere EU-land som Belgia og Østerrike.

Til sammen kan dette føre til en kraftig styrking av høyresida.

Se endringene: Arbeidslivet får nye regler fra 1. januar

Konsekvenser for Norge

– De som tok initiativet til dette direktivet gjorde det for å sikre arbeidstakernes rettigheter. Det er ikke sikkert at det er mulig å få det samme flertallet om ett år, sier Hansen til FriFagbevegelse.

– Hvilke konsekvenser kan dette direktivet få for Norge?

– Det er tidlig å si når det ikke er klart hva som kommer til å bli vedtatt. Men det er godt mulig at arbeidsmiljøloven vil dekke dette området, at det ikke blir nødvendig å endre den norske loven, mener han.

Algoritmer

Fra 1. januar ble arbeidsmiljøloven endret slik at skillet mellom arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere blir tydeligere. Dette kan også få betydning for plattformarbeidere.

På ett område kan det bli nødvendig å endre lovverket, tror Hansen.

Det gjelder bruk av algoritmer. Algoritmer som styrer hverdagen for arbeidstakere, er et område med svak lovgivning i Norge.

Presser på

Til det danske Fagbladet 3F uttaler to danske EU-parlamentarikere som har jobbet mye med plattformdirektivet, at de ikke gir opp så lett.

– Vi skal presse på for å forsøke å få direktivet tatt opp igjen for det er en svært viktig lovgivning. Men jeg tør ikke gjette om fremtidsperspektivet, sier Marianne Vind som representerer Sosialdemokratene.

Hun sier at spørsmålet er om det overhodet er nok tid før valget til Europaparlamentet i juni på å få igjennom direktivet.

Nikolaj Villumsen fra Enhedsliste sier til Fagbladet 3F at han vil komme til å kaste seg for fullt inn for å få prosessen til å fortsette.

– Vi kjemper mot urett. Jeg tror ikke det er umulig å lande en avtale. Det er et vindu, som snart lukkes, sier han.

Tre forhold på plass

Begge etterlyser svar fra den danske arbeidsministeren Ane Halsboe-Jørgensen. Det var hun som representerte Danmark under forhandlingene i det ministerrådet som brøt sammen før jul.

Fagbladet 3F peker på tre forhold som må på plass for at det skal bli et nytt direktiv:

• For det første må rådet bli enige med seg selv. Det kan bli vanskelig, da det var hele 12 land som avviste det som lå på bordet.

• For det andre må EU-parlamentet godta forslaget som kommer fra rådet. Det er fare for at teksten da blir så utvannet at parlamentet ikke vil godta forslaget.

• For det tredje er det hastverk med å få gjennomført direktivet. EU-parlamentets siste plenumssamling er i uke 11, i midten av mars, og det er siste sjanse for å få behandlet forslaget.

DEFS støtter forslaget

Europeisk fagbevegelse (DEFS, ETUC på engelsk) har støttet forslaget til direktiv. De har satt opp noen kriterier som de mener må være oppfylt.

De er blant annet opptatt av at kravet om å endre status fra selvstendig oppdragstaker til ansatt må behandles raskt og effektivt.

De viser i brev til EU-parlamentet der det for eksempel i Belgia har kostet fagbevegelsen over en kvart million kroner å få behandlet en slikt krav.

I Nederland ble det reist en sak for sju år siden som arbeidstakerne vant i 2018, men som fortsatt ikke har fått noen virkning på deres ansettelsesforhold.

I Frankrike venter over 1000 slike saker i rettssystemet på en avgjørelse.

DEFS er også opptatt at bedrifter ikke skal oppleve urettferdig konkurranse fra digitale arbeidsplattformer.

Les også: Flere nordmenn skal bli ansatt der de jobber. Færre skal være «selvstendig» eller «oppdragstaker»