Espen vil knuse Wolts løsarbeidersystem: – De bryter loven

Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

I fjor syklet han 7.322 kilometer med blå trøye og en bag på ryggen rundt i Oslos gater, og hadde rundt 2.500 matleveringer.

Espen Utne Landgraff drar på seg en godt brukt skibukse med Fellesforbundet- og LO-logo på. Han henter fram en av de mange syklene som han oppbevarer inne i leiligheten på Grünerløkka i Oslo. «Woltpartner» står det på T-skjorta hans.

Visste Wolt hvem det var de ga jobb som selvstendig sykkelbud i 2021?

SYKKELENTUSIAST: Espen Utne Landgraff elsker å sykle. I 2019 vant han og en kamerat lagkonkurransen i Transcontinental Race, et sykkelritt som går tvers igjennom Europa.

Martin Guttormsen Slørdal

Elsker å sykle

Espen Utne Landgraff elsker å sykle. Han kaller det for en åpenbaring da han begynte som sykkelbud i Foodora tilbake i 2016.

– Når du har en god dag og suser gjennom trafikken og byen. Du føler at du kjenner byen bedre enn noen andre. Det er en fantastisk god følelse, sier sykkelbudet.

LO og Landgraff mot Wolt

Denne uka møtte Espen Utne Landgraff og tre andre bud matleveringsselskapet Wolt i Oslo tingrett.

Stridens kjerne handler om hvorvidt Wolt-budene er å regne som selvstendige oppdragstakere eller om de egentlig er arbeidstakere med krav på faste ansettelser.

OSLO TINGRETT: Wolt-budene Espen Utne Landgraff og Orlin Mitkov Ognyanov (t.h.) møtte Wolt i retten denne uka. Lengst til høyre LO-advokat Rune Lium.

Håvard Sæbø

LO og Landgraff mener at Wolt bryter norsk lov når de betegner alle budene som selvstendige oppdragstakere.

– De skyver all kostnad og risiko over på oss budene som jobber for dem. Vi blir stående uten de rettighetene som finnes for arbeidsfolk i dette landet, sier Landgraff.

Han nevner stillingsvern, regulering av arbeidstid og lønnsbestemmelser som eksempler.

Fordi Wolt-budene er selvstendige oppdragstakere, blir de også stående utenfor mange av godene i velferdsstaten, forklarer Landgraff. Dette er fordi disse rettighetene henger sammen med statusen som arbeidstaker, og de gjelder ikke for selvstendig oppdragstakere.

– De bryter loven for deres egen fortjeneste og glede på bekostning av budene som gjør jobben for dem. Det er mange av de mest utsatte menneskene i samfunnet som har denne typen jobb. Det er lett å utnytte for et selskap som Wolt, mener Landgraff.

På tampen av januar kom Wolt med et overraskende tilbud om faste ansettelser til enkelte av budene. Landgraff karakteriserer tilbudet som mangelfullt og vanskelig å ta stilling til. Wolt sier de ønsker dialog med budene som har saksøkt dem.

Les Wolts svar nederst i saken.

Wolt styrer betingelsene

Sykkelbud Landgraff forklarer hvordan jobben hans fungerer. Han har en Wolt-app på telefonen, som han åpner og finner mulige oppdrag. Der får han beskjed om å sykle til en restaurant for å hente mat som skal leveres til en kunde. Etter levering er det å finne et nytt oppdrag i appen.

Til syvende og sist er det Wolt som styrer betingelsene i appen som Landgraff og de andre sykkelbudene bruker. Hvis Wolt mener at hvert oppdrag skal gi mindre betalt, så blir det sånn. Han og kollegene har ikke noen mulighet til å påvirke eller forhandle om dette, forteller Landgraff.

Landgraff sier at spørsmålet om han og de andre sykkelbudene i Wolt er å regne som arbeidstakere eller ikke, avgjøres av lovverket.

– Du kan ikke bare kalle noen for selvstendige oppdragstakere. Du må se på realitetene i jobben. Er vi underlagt styring og kontroll, og er vi avhengige av Wolt som en arbeidsgiver? Det er det retten må avgjøre, sier han.

Dom i saken faller i mars.

VENTER PÅ DOMMEN: Nå skal retten avgjøre om sykkelbudene i Wolt er å regne som arbeidstakere eller ikke.

Martin Guttormsen Slørdal

Hundre prosent sykkelbud

Landgraff tror ikke Wolt kjente igjen navnet hans da de ga han jobb som selvstendig sykkelbud i 2021. Det finnes ikke noe sånt system i selskapet, sier han.

Men dersom Wolt hadde googlet Landgraff den gangen i 2021, hadde de raskt funnet ut at han hadde erfaring som sykkelbud fra før.

De hadde også funnet at han var sentral i kampen for å få tariffavtale hos konkurrenten Foodora.

Da han begynte å sykle for Foodora i 2016, visste han lite om hvordan man gikk fram for å kreve en tariffavtale eller hva det ville si å være tillitsvalgt. På den tiden tok han en mastergrad i lingvistikk. «Syntax doesn’t care – An exo-skeletal approach to passives» er tittelen på masteroppgaven han senere skal levere.

Bud-jobben var i utgangspunktet bare en ekstrainntekt.

Men Landgraff og en gjeng med Foodora-bud var ikke fornøyde med betingelsene de hadde. I 2017 tok de kontakt med Oslo Transportarbeiderforening som da var en del av Norsk Transportarbeiderforbund. De ble en del av Fellesforbundet i 2019. Det var da han ble organisert.

– Jeg startet som hundre prosent sykkelbud og null prosent aktivist. Balansen ble litt annerledes etter at jeg fikk mer kunnskap om fagbevegelsen, bud-bransjen og om gig-økonomien, humrer Landgraff.

Rosastreiken endret livet

Historien om Foodora og kampen for en tariffavtale er bedre kjent som «rosastreiken». Her er en ufortjent kort versjon: En gruppe sykkelbud ønsket å få på plass en tariffavtale i Foodora. Sammen med Fellesforbundet mobiliserte de krefter og fikk mange nok bud til å melde seg inn i Fellesforbundet. Da ledelsen i Foodora ikke ville skrive under på tariffavtalen, ble over hundre Foodora-bud tatt ut i streik 20. august 2019. Streiken ble kjent som «rosastreiken».

ROSASTREIKEN: Streiken for tariffavtale i Foodora i 2019, ble kjent som rosastreiken. Her er Espen Utne Landgraff (t.h.) og Paul Olai-Olssen (t.v.) sammen med tidligere ILO-leder Guy Ryder.

Nanna Aanes Wolden

Med rosa sykkeldrakter, musikk, plinging og daglige sykkeltog ble de streikende lagt merke til i alle medier i de fem ukene streiken varte. Til slutt skrev Foodora under. Seieren mot plattformøkonomien var den første av sitt slag i Norge, og et varsel om kommende kamper arbeidslivet.

For Landgraff endret streiken livet, forteller han. Han kan fortsatt se for seg øyeblikket da en av kollegene oppfordret han til å bli tillitsvalgt.

– Jeg svarte først at jeg er en lingvist som skal skrive ferdig masteroppgaven min og bli akademiker, ler han.

Landgraff forteller at hvis han sa ja til å bli tillitsvalgt, måtte han gå «all in» i vervet, og at livet ville ta en annen retning enn lingvistikken. Og all in syklet han.

Fikk fagforeningsverdiene fra mormor

Espen Utne Landgraff vokste opp på Nordstrand i Oslo. Interessen for politikk og fagbevegelsen takker han mormoren sin, Ranveig Nygaard, for. Hun var nordlending, og den delen av slekta jobbet på fiskefabrikker i Stamsund og på Hurtigruten. Mormoren jobbet for Televerket i nesten 40 år, og hun lærte bort verdier om fellesskap og rettferdighet til barnebarnet.

– Jeg hadde et veldig nært forhold til mormor. Mange av verdiene jeg har, er inspirert av henne, forteller Landgraff.

Hun gikk bort for to år siden og ble nesten 100 år gammel.

Det var også gjennom mormoren at han ble bedre kjent med moren sin, Åse. Hun døde da Landgraff var halvannet år gammel. Moren var i rytterkorpset i Oslo-politiet. Under kong Olavs begravelse 30. januar 1990 deltok hun i den store paraden i Oslos gater. Hun falt av hesten sin og døde på grunn av skadene noen dager senere.

– Det var krevende for faren min å miste henne og med to barn å oppdra. Det er vanskelig å sette fingeren på hva som ville vært annerledes hvis det ikke hadde skjedd, men det har definitivt hatt en stor påvirkning på meg, forteller han.

Privat

Sa opp kontorjobben i Rødt

Espen Utne Landgraff sykler lekende lett på sørpeføre og forbi issvuller nedover Grünerløkka. Han har jobbet som organisasjonsarbeider i Oslo Transportarbeiderforening og som kommunikasjonsrådgiver for Rødts stortingsgruppe etter Foodora-streiken.

I januar i år sa han opp en fast, trygg jobb for Rødt på Stortinget for å sykle for Wolt på heltid. Og for å ta Wolt til retten.

– Det var spennende å jobbe for Rødt, men jeg er ikke så glad i å jobbe på kontor. Jeg var ganske sikker på at jeg kom til å jobbe som sykkelbud igjen, sier han.

Og kanskje han hadde en langsiktig plan for å gjøre noe med Wolt?

– Du kan for så vidt si det, sier han.

Sykkelbud og aksjonist

Tariffavtalen i Foodora er ikke verdens sterkeste, sier Espen Utne Landgraff. Men så lenge det bare er Foodora som har tariffavtale, så har Wolt konkurransefordeler fordi de kan drive med lavere kostnader på bekostning av budenes lønninger og sikkerhet.

Det er en motivasjon og grunn for å gjøre noe med Wolt. For hvis du skal få til noe, kan du ikke ta kampen mot bare ett selskap, mener Landgraff. 

– Kampen må rette seg inn mot hele bransjen, sier han. 

Så da er han aksjonist?

– Jeg er ganske sikker på at Wolt mener at jeg er en ren aksjonist. Men kollegene mine i Wolt ser på meg som et sykkelbud som dem, svarer han.

Slik svarer Wolt:

Christian Kamhaug er kommunikasjonssjef i Wolt. Han har tidligere avvist at selskapet bryter norsk lov når budene deres er selvstendige oppdragstakere og ikke arbeidstakere.

– Vi har sett på både den gamle og den nye arbeidsmiljøloven, snakket med våre rådgivere og sett på hvordan dette fungerer både i Sverige, Finland og Danmark. Vi er ganske sikre på at vi er godt innenfor det som er norsk lov, sa han til NRK i fjor.

Til LO-Aktuelt skriver han at Wolt ikke har endret syn på dette. Han skriver videre at selv om de helst ville vært rettssaken foruten, ser de fram til å få prøvd spørsmålet i retten.