Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Anastasios Mertzanis har jobbet som bud for matleveringstjenesten Wolt i sju måneder. Han og flere andre Wolt-bud forteller det samme:

De tjener mindre på å kjøre for Wolt nå enn de gjorde for et halvt år siden.

Nylig samlet 15 Wolt-bud seg på Folkets Hus i Trondheim. Midtnorsk Transportarbeiderforening tok initiativ til møtet for å fortelle budene hva et fagforeningsmedlemskap er, og hvordan Fellesforbundet og LO kan hjelpe dem med å få på plass ordna arbeidsforhold og bedre betalt for jobben de gjør.

– Vi vil at dere skal bli medlem hos oss, så skal vi hjelpe dere slik at vi får på plass en avtale om lønns- og arbeidsvilkår. Vi kjenner reglene i norsk arbeidsliv. Vi kan hjelpe dere, og dere kan hjelpe oss, sa Roy Nilsen, organisasjonsarbeider i fagforeninga, til de fremmøtte Wolt-budene.

Ingen av budene som jobber for Wolt, er ansatt i selskapet. De er selvstendige næringsdrivende.

Det betyr blant annet at de må dekke utgifter til drivstoff og bompenger fra egen lomme. Som selvstendige går de også glipp av sykelønn, pensjonssparing og yrkesskadeforsikring.

FORKLARTE HVORDAN DE KAN HJELPE WOLT-BUDENE: Roy Nilsen og Kjel-Arve Aspaas fra Midtnorsk Transportarbeiderforening forklarte hvorfor budene burde organisere seg.

Martin Guttormsen Slørdal

Vil ta kampen

Anastasios Mertzanis er en av dem som vil være med å ta kampen. Han hevder at utbetalingene fra Wolt har gått ned med rundt 20 prosent siden han begynte som bud i juni i fjor. Det har skjedd selv om han jobber like mye som før.

Med 25 leveranser kunne han tjene 2.000 kroner på en dag. Nå tjener han 1.600 kroner på de samme rutene, hevder han.

– Pluss at utgiftene mine har økt. Fra min egen lomme må jeg betale bensin og bompenger. Det er rundt 5.500 kroner i måneden. Alle private utgifter har også blitt dyrere, sier han.

Mertzanis tror den eneste måten budene kan få bedre betingelser på, er at de organiserer seg og krever det sammen.

– Det kan bli et maraton å få dette til. Men vi er her i dag for å starte en gnist, sier han.

Oppdragene for Wolt er den eneste inntektskilden til Anastasios Mertzanis. Budet forteller at han jobber 37 timer i uka i snitt.

Ifølge Mertzanis sitter han for tiden igjen med rundt 25.000 kroner i måneden etter at han har betalt skatt. Av dette må han også betale alt av utgifter han har som selvstendig næringsdrivende, som for eksempel bensin og bompenger.

– Det er trist at vi sitter igjen med så lite etter så mye jobbing, er beskjeden fra Anastasios Mertzanis til Wolt-ledelsen.

Wolt-budene la ned arbeidet

Det pågår nå en landsomfattende aksjon der Fellesforbundet prøver å organisere Wolt-bud i alle store, norske byer.

For en uke siden aksjonerte Wolt-budene i Trondheim. Det var avisa Nidaros som meldte dette først. Budene la ned arbeidet i protest mot lave lønninger og at satsene til Wolt har blitt lavere.

Kjell-Arve Aspaas, leder i Midtnorsk transportarbeiderforening, gikk ut i samme avis og kalte arbeidsforholdene til budene i Wolt for sosial dumping.

NYE MEDLEMMER: Det ble mange nye medlemmer i Fellesforbundet etter møtet.

Martin Guttormsen Slørdal

Aspaas sier til FriFagbevegelse at de ønsker å organisere flest mulig av Wolt-budene slik at Fellesforbundet kan kreve at de budene som ønsker det, kan bli fast ansatt.

– Til syvende og sist så er målet å få på plass en tariffavtale i Wolt. De er engasjerte i arbeidsforholdene sine, og det gir god grobunn for å få dette på plass, sier Aspaas.

– Wolt bør være nervøse

Bjørn Anders Jonassen, faglig sekretær i Fellesforbundet, var også invitert på møtet i Trondheim. Jonassen var forhandlingsleder for Fellesforbundet da de ansatte i konkurrenten Foodora streiket i fem uker for å få på plass en tariffavtale sensommeren 2019. Streiken resulterte i verdens første tariffavtale innen app-økonomien.

Jonassen sier at det er et grunnleggende arbeid som nå gjøres av Midtnorsk Transportarbeiderforening, og fagforeninger i andre storbyer.

– Det som de holder på med her nå, er å få på plass folka. Det er Wolt-budene som må eie denne kampen sjøl, sier Jonassen.

SER TIL FOODORA-AVTALEN: Bjørn Anders Jonassen, faglig sekretær i Fellesforbundet, fortalte Wolt-budene om kampen for tariffavtale i Foodora.

Martin Guttormsen Slørdal

Som fast ansatte bud med tariffavtale vil Wolt-budene få bedre betalt enn det de har i dag, sier Jonassen. De vil være garantert en minstelønn slik Foodora-budene får, og de vil få forhandlingsrett lokalt.

– Hvis Wolt ikke vil, så får vi bevise at vi kan. Så lenge vi har med nok folk, er vi klare for å ta denne kampen. Det er Wolts ledelse som bør være nervøse nå, ikke medlemmene våre, sier Jonassen

Wolt-sjefen reiser til Trondheim

På fredag reiser Elisabeth Stenersen, daglig leder i Wolt, til Trondheim for å ha møte med de budene som ønsker det. Møtene kommer i stand etter Wolt-budenes aksjoner i byen, opplyser Christian Kamhaug, kommunikasjonssjef i Wolt Norge.

Kamhaug er ikke enig i påstanden til Wolt-budene i Trondheim om at de tjener mindre på oppdragene nå enn det de gjorde for et halvt år siden.

– Det er ikke riktig. Hvis du ser på totalen av alle budene, så stemmer ikke dette, sier han.

Ifølge kommunikasjonssjefen gjorde Wolt nylig en justering som kan slå ut på hvor mye budene tjener.

Kamhaug sier at de tidligere har betalt for mye for oppdrag med korte avstander, og for lite for oppdrag med lange avstander. Det førte til at mange av budene ikke ville ta de oppdragene med lange avstander.

Nå er betalingen justert slik at den i større grad samsvarer med innsatsen, opplyser kommunikasjonssjefen.

– Hvis du kjører mange korte oppdrag nå, vil du nå se at betalingen har blitt redusert, sier han.

Kamphaug forteller at timelønna i snitt utgjør mellom 220 og 230 kroner. Han er ikke enig med Kjell-Arve Aspaas i at dette er sosial dumping.

– Hvis vi ikke hadde betalt godt nok for oppdragene, hadde budpartnerne (budene, red.anm.) begynt hos andre selskaper. Det er kamp om budpartnere i byene, sier han.

Wolt vil ikke ha ansatte

Wolt er åpne for dialog med Fellesforbundet og LO. Men å ha fast ansatte bud, er ikke aktuelt, sier kommunikasjonssjefen.

– Skal du levere for oss, må du være selvstendig næringsdrivende eller frilanser.

I anonyme spørreundersøkelser blant Wolt-budene, oppgir mer enn 80 prosent at de ønsker å være selvstendige slik at de har fleksibiliteten til å ta oppdrag når de vil, hevder Kamhaug.

Han forteller at Wolt ønsker å finne løsninger med fagbevegelsen, men løsningene må se annerledes ut enn faste ansettelser.

– Fagbevegelsen ønsker å presse arbeidslivet inn i et 9-16-regime. Det passer ikke for oss eller våre budpartnere. Vi må finne bedre løsninger enn det, sier kommunikasjonssjefen.