Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

– Har du hørt sånt tull. Nå må jeg mase, sier Svein Jonny Albrigtsen, leder for LO Svalbard og medlem i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Han har personlig presset på for å få allmenngjøringsloven til å gjelde på Svalbard, loven som sikrer at arbeidsfolk ikke blir underbetalt.

1. juli i fjor kom stortingsvedtaket som fikk ham til å juble, men regelverket er fremdeles ikke i bruk.

Albrigtsen rister på hodet.

– At byråkratiet skal stoppe dette her, er høl i huet.

Ulovlig å underbetale

Lønna i Norge er i utgangspunktet bestemt gjennom tariffavtalen i bransjen, ikke gjennom loven.

Det betyr at hvis du jobber i en bedrift uten tariffavtale, har arbeidsgiveren din lov til å betale deg lavere enn nivået i bransjen.

Når en bestemmelse i en tariffavtale blir allmenngjort, som for eksempel hva minstelønna skal ligge på, blir det derimot forbudt å underbetale.

I dag gjelder dette arbeidsfolk i ni bransjer på fastlandet, blant annet renholdere i private bedrifter, men ikke på Svalbard.

Har utsatt spørsmålet

At Stortinget har vedtatt at allmenngjøringsloven skal gjelde på Svalbard, betyr nemlig ikke automatisk at reglene gjelder.

For at loven skal beskytte arbeidsfolk på øygruppa, er det flere ting som må på plass.

LO må sende krav til tariffnemnda, et statlig forvaltningsorgan, om at forskriftene på de ni tariffområdene blir allmenngjort også på Svalbard.

Dette gjorde LO i midten av desember 2025.

Tariffnemnda behandler deretter søknaden, men dette arbeidet er ikke kommet i mål.

Nemndas leder forklarer forsinkelsen med at kravet ble sendt like før årets lønnsoppgjør, og at det må avklares om regelverket kommer i konflikt med Svalbardtraktaten.

– Vi har etter en totalvurdering derfor bestemt å utsette spørsmålet til etter årets hovedoppgjør, sier dr. juris sorenskriver Terese Smith Ulseth til Arbeidsmanden.

– Trenger beskyttelse

Det betyr altså at renholdere og arbeidstakere i de ni tariffområdene ennå ikke kan kreve minstelønn på Svalbard med loven i hånd, stikk i strid med det mange har trodd.

– Jeg er først nylig blitt kjent med dette, sier Svein Jonny Albrigtsen i LO Svalbard.

I Longyearbyen er andelen norske arbeidstakere på vei ned, og mange renholdere kommer fra andre land.

Nettopp derfor er det viktig at allmenngjøringsloven gjelder, mener Albrigtsen.

– Vi ser at de fleste arbeidsgivere har begynt å betale over minstesats etter at loven trådte i kraft i fjor, men det er fremdeles tilfeller hvor det ikke blir gjort.

LO-lederen på Svalbard er spesielt bekymret for arbeidstakere i bransjer som renhold og hotell- og restaurantnæringa, hvor mange er utenlandske.

Renholderne er organisert i Arbeidsmandsforbundet, mens de restaurant- og hotellansatte er organisert Fellesforbundet.

– Det er nettopp de utenlandske arbeidstakerne som trenger beskyttelse i loven. Norske arbeidstakere godtar ikke å bli underbetalt, sier Svein Jonny Albrigtsen.

Avklarer med UD

Det er to grunner til at tariffnemnda har utsatt spørsmålet om allmenngjøring på Svalbard.

Den ene at nemnda vil undersøke om lovens bestemmelser kommer i konflikt med Svalbardtraktaten.

– Nemnda har sendt brev til Utenriksdepartementet for å avklare spørsmålene, og vi venter på et svar, sier nemndas leder Terese Smith Ulseth.

Arbeidsmanden har sett innholdet i brevet. Der ber nemnda at de enkelte tariffavtalene må vurderes opp mot traktatens bestemmelser om likebehandling.

Det står ikke noe om hvorfor regelverkene kan komme i konflikt, og Smith Ulseth vil ikke gå nærmere inn på det hun kaller nemndas «senere vurdering».

Brevet ble 27. februar i år.

– Er det vanlig at det tar så lang tid å få svar på en slik henvendelse?

– Det har tatt lang tid. Vi har purret, svarer Nina Hermansen, seniorrådgiver i Direktoratet for arbeidstilsynet og medlem i tariffnemndas sekretariat.

Venter på lønnsoppgjøret

Det andre grunnen til utsettelsen, er det pågående lønnsoppgjøret.

Når en ny tariffavtale skal undertegnes, slutter nemlig den gamle å eksistere, og LO må begjære at allmenngjøringen på de ni områdene blir videreført.

– Derfor har vi utsatt spørsmålet om Svalbard til etter vårens hovedoppgjør, sier Terese Smith Ulseth.

Svein Jonny Albrigtsen sier at han har forståelse for at tariffoppgjøret må gjøres unna først.

– Men spørsmålene rundt Svalbardtraktaten trodde jeg var avklart. Det er ikke holdbart at dette ikke er på plass, sier han.

– Litt irriterende

LO-advokat Håkon Angell synes også det hele har tatt for lang tid.

– Prosessen har vært langsom, det vil jeg nok si. At tariffnemnda først i februar ber UD om en avklaring, kommer sent. At det ikke går raskere i departementet, er også litt irriterende, sier Angell, og legger til:

– Jeg kan ikke tenke meg at noe i tariffavtalene kommer i konflikt med Svalbardtraktaten.

– Hvorfor tok det nesten fem måneder før LO begjærte de ni tariffområdene for allmenngjort også på Svalbard?

– Det var for så vidt ikke noe tema før det.

– Trodde dere at allmenngjøringen automatisk gjaldt Svalbard?

– Man bør legge til grunn en automatisk ikrafttredelse, svarer LO-advokaten.

– Etter sommeren

Håkon Angell sier at LO vil begjære de ni aktuelle tariffområdene for allmenngjort på Svalbard rett etter at lønnsoppgjøret er i havn.

Men oppgjøret har dratt ut, da mange har måttet møte hos Riksmekleren for å bli enige.

– Når vil tariffnemnda ta stilling til spørsmålet om allmenngjøring på Svalbard?

– Det blir nok på den andre siden av sommeren, sier nemndas leder Terese Smith Ulseth.

I tillegg må et annet spørsmål avklares før minstelønna i bransjene blir lovpålagt på Svalbard.

De enkelte LO-forbundene kan nemlig bli bedt om å dokumentere at det er nødvendig å allmenngjøre sitt tariffområde, for eksempel at en utenlandsk renholder blir underbetalt i Longyearbyen.

– Det er et spørsmål vi ikke har tatt stilling til ennå. Men vi kommer til å ha en dialog med partene om dette, sier Terese Smith Ulseth.

Departementet har stor pågang

Arbeidsmanden har vist Utenriksdepartementet kritikken i denne saken, og spurt:

– Hvorfor tar det så lang tid å svare på om allmenngjøringen kommer i konflikt med Svalbardtraktaten, og når kommer svaret?

– Kan allmenngjøring av de aktuelle overenskomstene på Svalbard komme i konflikt med traktaten?

Kommunikasjonsavdelingen i UD har bekreftet at spørsmålene er mottatt, men opplyser at departementet har stor pågang av henvendelser. Arbeidsmanden ga en frist på litt over en uke, men har ikke fått svar.