Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Psykiske lidelser og skjelett- og muskelplager er de to diagnosene som er vanligst blant sykmeldte.

Kan misnøyen med Navs oppfølging blant noen sykmeldte skyldes at de allerede er psykisk langt nede?

Vi spør forskerne Vidar Bakkeli og Talieh Sadeghi.

– Å være sykmeldt er frustrerende for alle, uansett diagnose. Du møter kanskje et regelverk hos Nav og andre du ikke forstår, da er det lett å kjenne på uro og misnøye, sier Bakkeli.

– Det er et relevant spørsmål, og svært vanskelig å svare noe sikkert på. Men er du generelt misfornøyd med livet, kan det sikkert smitte over på misnøye med Navs oppfølging av deg som sykmeldt også, sier Sadeghi.

De to forskerne fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) forteller at det er ulik prestisje knyttet til sykdomsdiagnoser som fører til sykefravær.

Har du kreft, er du virkelig syk. Psykiske lidelser har lav prestisje.

– Denne sykdomsgruppen føler seg ofte lite sett og veldig misforstått, sier de. 

Brukernes erfaringer

På oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har de to forskerne skrevet rapporten «Sykmeldtes erfaringer med Navs sykefraværsoppfølging».

Rapporten er det forskerne kaller en rask kunnskapsoppsummering og handler om brukererfaringer – noe det etter begges oppfatning settes for lite søkelys på. 

– Brukerstemmene er stort sett fraværende, også i forskningen, sier Sadeghi.

I rapporten løfter de fram de mest sentrale funnene om hva som oppleves vanskelig, og hva slags oppfølging som oppleves relevant og støttende.

Fire temaer går igjen:

• Kommunikasjonen med og informasjonen fra Nav oppleves av mange som vanskelig å forstå.

• Mange sykmeldte rapporterer om lite oppfølging fra Nav og at man ikke blir sett.

• De sykmeldte beskriver koordineringsutfordringer mellom Nav, arbeidsgiver og helsetjenestene.

• Når det gjelder digital oppfølging, er det både positive og negative erfaringer.

Svakheter i oppfølgingen

Flere studier finner at brukerne synes det er vanskelig å orientere seg i regelverk og rettigheter, og at kommunikasjonen med Nav oppleves som lite tilgjengelig.

Dette kan i noen tilfeller være med på å forverre helsetilstanden.

Det er særlig unge brukere, personer med lav utdanning og brukere med innvandrerbakgrunn som opplever dette, finner forskerne.

Mange sykmeldte rapporterer også at veilederne er lite tilgjengelige, at oppfølgingen ikke er tilpasset deres behov, og at de ikke føler seg sett, hørt eller forstått.

Sykmeldte en heterogen gruppe

Forskerne legger sterk vekt på at sykmeldte ikke er en homogen gruppe. For det er mange måter å være syk på.

Noen kommer raskt tilbake til arbeidslivet, mens for andre tar det lengre tid. Og folk forholder seg til sykdom og sykefravær på forskjellige måter.

– Mange har en sykdom som kan behandles raskt, mens andre har mer komplekse sykdomsforløp, sier Sadeghi.

At sykmeldte er en heterogen gruppe er noe de to forskerne mener at Nav både er enige i og bedre og bedre forstår betydningen av.

AFI-forskerne har også sett nærmere på forskningen på forsøks- og utviklingsprosjekter i Nav.

Disse prosjektene har noen fellestrekk som oppleves som positive, forteller forskerne. Det handler om tidlig innsats, tettere oppfølging og en stabil kontakt med veiledere.

I flere av disse prosjektene er samarbeidet mellom Nav, arbeidsgiver og helsetjenestene styrket.

Det ser ut til å være viktig for de sykmeldtes opplevelse av oppfølgingen, påpeker forskerne.

Forskningsleder Talieh Sadeghi og forsker Vidar Bratteli har bedrevet forskning av forskning om sykmeldtes erfaringer med oppfølgingen fra Nav.

Jan-Erik Østlie

Nærhet til brukerne

Forskerne tar utgangspunkt i 34 studier, 19 vitenskapelige publikasjoner og 15 forskningsrapporter.

Dette er kvalitativ forskning gjort av kolleger hvor sykmeldtes erfaringer med Navs sykefraværsoppfølging i perioden 2015 til 2025 er undersøkt.

Stort sett er det sykmeldte utover 8 uker som er grunnlaget for undersøkelsen.

Forskernes rapport er en såkalt sekundær kunnskapsoppsummering – eller forskning på forskning.

– Hva er fordelen med å ta utgangspunkt i kvalitativ forskning?

– Kvalitativ forskning har en styrke i at man får innsikt i brukeres egne erfaringer, opplevelser og beskrivelser av verden sett fra deres perspektiv. Kunnskap om brukerperspektiver er viktig for å videreutvikle oppfølgingen, sier Bakkeli. 

Mange er fornøyde

I det utvalget de har undersøkt, er kvinner overrepresentert.

Sadeghi forteller at hovedgrunnene til det er at kvinner generelt er flinkere til å stille opp i forskningen enn menn er. Hvorfor det er sånn, overlater de til andre å finne ut av, men det er en liten overvekt av kvinner som er sykmeldte også.

Funn fra rapporten viser at det er noe misnøye med Navs oppfølging blant enkelte sykmeldte.

– Dere er ikke redde for bare å sementere en generell misnøye mot Nav som institusjon?

– Nei, vår oppgave som forskere er bare å rapportere statusen i kunnskapsfeltet. Det fins studier som viser positive erfaringer også, og mange er fornøyde, særlig blant de med enklere og kortere forløp, sier Bakkeli.

– Jeg tror rapporten kan leses som en konstruktiv kritikk av Nav, noe de er både fortrolige med og setter pris på. Nav er flinke til å be om denne forskningen, sier Sadeghi.

Hun legger dessuten til at Nav er ei stor skute å snu, forbedringer tar tid og krever ressurser.

Forsøksprosjektene i Nav innebærer gjerne økt bruk av ressurser. Samtidig viser forskningen at det er mulig å oppnå bedre kvalitet i oppfølgingen uten at det nødvendigvis må innebære store strukturelle endringer, påpeker forskerne i rapporten.

Høye forventninger

Så er spørsmålet hvordan Nav kan bruke funnene i rapporten. Noe veit de på forhånd, og de er blitt mer opptatt av brukerperspektivet enn tidligere, mener forskerne.

De håper også rapporten kan bidra til gode fagdiskusjoner og gi grunnlag for en bedre praksis. Mer kunnskap om digital oppfølging er ønskelig. Og samarbeidet mellom Nav og helsetjenesten kan bli bedre. Innovasjon og mer forskning er heller ikke å forakte.

– Kan det tenkes at noen sykmeldte har for store forventninger til hva Nav kan bidra med?

– Yngre brukergrupper forventer mer og er dessuten mer misfornøyde. Befolkningen kommer nok også til å forvente mer av Nav i framtida, noe som kan sette Nav i et krysspress, sier Talieh Sadeghi.

Hvem har ansvaret?

Hvem har så ansvaret for at sykmeldte kommer raskest mulig tilbake på jobb? Nav, den sykmeldte eller arbeidsgiver?

Forskernes rapport sier ikke noe om dette, men Sadeghi antyder at om arbeidsgiverne skal ta større ansvar, må de også få en økonomisk grunn til det.

– Og hvis arbeidsgiver svikter, blir det ekstra viktig at Nav følger den sykmeldte opp på en skikkelig måte, sier Vidar Bakkeli.