Undersøkelse
Flertallet er enig med LO i rentekritikken
Lønnsveksten må holde tritt med verdiskapingen – uten at Norges Bank skal sette opp renta av den grunn, mener flertallet i en fersk undersøkelse.
Folk flest er enig med sjeføkonom Roger Bjørnstad og LO om at renta må ned.
André Kjernsli
Saken oppsummert
steinar.schjetne@lomedia.no
Over halvparten av de spurte stiller seg bak prinsippet om at arbeidsfolk skal ha sin del av overskuddet, viser en ny undersøkelse Opinion har gjort for LO.
Økt verdiskaping må gi større lønnstillegg – uten at Norges Bank skal sette opp renta rundt neste sving, mener de.
– Folk støtter ikke at frontfaget skal overstyres av inflasjonsmålet. De vil ikke forstå det, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til FriFagbevegelse.
Sentralbanken skal sørge for at prisveksten – inflasjonen – over tid holder seg stabilt på 2 prosent. Så lav har den ikke vært på over fem år.
Norges Bank går langt i å gi romslige lønnsoppgjør de siste årene skylda for at prisveksten holder seg høy.
Nå går debatten om lønnsveksten og den høye renta på høygir.
– Ikke hev renta
Opinion-undersøkelsen blant 1000 personer i perioden 12. til 18. mai viser følgende:
• Over halvparten – 55 prosent – sier de er enige i at «det er riktig av arbeidstakerne «kreve sin andel av verdiskapingen. Når verdiskapingen er høy, må lønnskravene også være det. Norges Bank trenger ikke heve renta av den grunn.»
• Drøyt hver femte deltaker – 22 prosent – sier seg mest enig i at «høye lønnskrav har gitt høy prisvekst og høye renter. Arbeidstakerne må dempe sine lønnskrav sånn at prisveksten og renta kan bli lavere.
• Omtrent like mange – 23 prosent – svarer vet ikke.
Frykter for tilliten
– Jeg er ikke overrasket over resultatene i denne undersøkelsen, siden de er i tråd med LOs historiefortelling, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til FriFagbevegelse.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov er uenig med LO og Roger Bjørnstad.
Handelsbanken
Han mener det er en klar sammenheng mellom den høye prisveksten i Norge og lønnsoppgjørene de siste årene.
Hov tilhører dem som mener sentralbanken må svare tydeligere på økt inflasjon ved å sette opp styringsrenta.
Det motsatte kan føre til svikt i tilliten til norsk økonomi og Norges Bank og føre til fall i kronekursen, mener han.
– Jeg er enig med økonomiprofessor Steinar Holden, som sier at lønnsdannelsen må skje i samspill med inflasjonsstyringen, sier han.
– LO er for ensidig
Holden er professor ved Universitetet i Oslo. Han ledet hele fire utvalg som jevnlig siden 2000 har vurdert lønnsdannelsen her i landet. Han regnes derfor som Norges kanskje fremste autoriteten på frontfaget.
– Roger Bjørnstad er for ensidig i sin framstilling, sa han i et intervju med FriFagbevegelse nylig.
Han hadde behov for å «å korrigere sentrale deler» av Bjørnstads «historiefortelling».
– Det er flere mangler ved den fortellingen. Og det er viktige punkter som ikke kommer fram, sa han.
Holden svarer Bjørnstad: Det er viktige mangler i Roger Bjørnstads beskrivelse
Høy lønnsvekst – økte priser
Mange økonomer har den siste tida etterlyst moderasjon fra fagbevegelsen i lønnsoppgjørene.
Men industrien går godt og flyr høyt på lav kronekurs. Det har skapt store overskudd i bedriftene.
– Vi har nesten ikke hatt reallønnsvekst i 15 år. Når det endelig er overskudd i næringslivet, så skal vi avstå lønnskrav av hensyn til importert inflasjon? Folk vil ikke forstå det, sier Bjørnstad med henvisning til Opinions undersøkelse.
– Tilliten til frontfagsmodellen bygger på at den leverer rettferdig lønnsfordeling. Hvis man rokker ved de prinsippene, vil det sette hele modellen i fare, sier han.
Bjørnstad viser til at Frontfagsmodellutvalget – som Holden ledet – konkluderte med det samme i 2023.
Dette er frontfaget
I Norge er det den konkurranseutsatte industrien som forhandler først i lønnsoppgjøret.
Dette kalles frontfagsmodellen. Den har røtter tilbake til 1966 og baserer seg på den såkalte hovedkursteorien til samfunnsøkonom Odd Aukrust.
Frontfagsmodellen innebærer at det partene blir enige om her legger tydelige føringer for lønnsoppgjørene i resten av arbeidslivet.
Vanligvis er det Fellesforbundet (LO) som får i ansvar av LOs representantskap om å gå i front og forhandle med Norsk Industri (NHO).
Disse partene blir enige om en lønnsvekst den delen av industrien som konkurrerer med utenlandske bedrifter, kan tåle uten å miste konkurransekraft over tid.
Frontfagsmodellen innebærer at lønnsveksten i store forhandlingsområder er om lag den samme over tid, noe som gir betydelig stabilitet i lønnsfordelingen.
Les mer: Hva er egentlig frontfagsmodellen?
LO: Rentegrepet virker ikke
LO ser litt bredere på hva som har forårsaket prisveksten i Norge. Viktige deler av den skyldes helt ekstraordinære forhold utenlands – først og fremst krigene i Midtøsten og Ukraina.
Økt inflasjon skyldes i denne sammenheng såkalt tilbudssidesjokk. Og de er midlertidige.
Da kan rentekomiteen til sentralbanken sitte helt stille i båten, mener LO. Rentevåpenet biter ikke på importert prisvekst.
Og frontfagsmodellen – i tillegg til å sørge for at de ansatte får sin andel av bedriftenes overskudd – sørger for at lønnsveksten er rettferdig uten at den kommer ut av kontroll, argumenterer LO videre.
Nå: 0 stillingsannonser