Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Debatten om frontfaget, renta og hva som skal være det viktigste for Norges Bank raser. Nå kaster Norges kanskje fremste ekspert på frontfaget seg inn i diskusjonen.

– Roger Bjørnstad er for ensidig i sin framstilling, sier økonomiprofessor Steinar Holden til FriFagbevegelse.

Holden skriver i en kronikk i Aftenposten at han har behov for å «å korrigere sentrale deler» av Bjørnstads «historiefortelling». Bjørnstad er LOs sjeføkonom.

– Det er flere mangler ved den fortellingen. Og det er viktige punkter som ikke kommer fram, sier han til FriFagbevegelse.

Holden har ledet fire offentlige utvalg siden 2000.

Vurderingene og konklusjonene herfra har bidratt sterkt til å legge grunnlaget for at frontfagsmodellen har forblitt den rådende for lønnsdannelsen i Norge.

Klar endring

Holden har registrert at LOs sjeføkonom gjentatte ganger har kritisert Norges Bank for rentesettingen.

Fra LO-hold er det også kommet påstander om at rentepolitikken undergraver frontfaget.

Men Bjørnstad er for ensidig opptatt av verdiskaping og fordeling av bedriftens overskudd – og tar for lite hensyn til inflasjonen – i sin kritikk mot Norges Bank og rentesettingen, mener Holden.

– Jeg oppfatter at det er enighet i utvalgene om at sentralbanken har ansvar for å overholde inflasjonsmålet og at det er et element man også må ta hensyn til i oppgjørene i frontfaget.

I kronikken skriver han at «Roger Bjørnstads argumentasjon representerer en klar endring ved ensidig å legge vekt på fordeling av verdiskaping i lønnsdannelsen og gi Norges Bank ansvaret for høye renter og økende arbeidsledighet».

Sitter i rentekomiteen

Men Holden er også medlem av Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Det er denne komiteen – populært kalt sentralbankens rentekomité – som vedtar rentebeslutningene.

– Jeg uttaler meg som tidligere utvalgsleder, ikke som medlem av komiteen, understreker Holden.

«Synspunktene i dette innlegget er Holdens egne og representerer ikke Norges Bank», understreker Aftenposten i kronikken.

Grunnmuren i de norske lønnsforhandlingene – den såkalte frontfagsmodellen – legger klare føringer for hvor mye mer andre grupper kommer til å få.

Hensikten er å sørge for at lønnsutviklingen i Norge ikke kommer ut av kontroll.

Tåler lav ledighet

Den norske systemet for å komme fram til lønnsvekst fra år til år, bidrar til lav arbeidsledighet uten at lønnstilleggene skyter i været, konkluderer Holden-utvalgets rapport fra 2003.

Denne mekanismen står sentralt i LO-økonomens argumentasjon for at frontfagsmodellen stanser lønns- og prisspiraler før de oppstår.

Men den forutsetter at arbeidstakerne får sin andel av verdiene som skapes rundt om i bedriftene, påpeker han.

Roger Bjørnstad representerte LO i 2023-utvalget, som også var ledet av Holden.

– Frontfagsmodellen har som oppgave å bidra til fordeling av verdiskapingen i bedriftene. Det er et viktig element, som jeg er enig. Men jeg peker på at det er andre hensyn som lønnsdannelsen også må ta – og det er hensyn Bjørnstad ikke trekker fram, sier Holden.

Roger Bjørnstad (til venstre) representerte LO i frontfagsutvalgets som la fram sin rapport for rundt tre år siden. Utvalget ble ledet av Steinar Holden (til høyre). som nå kritiserer Bjørnstad.

André Kjernsli

Fem år med høy prisvekst

Han poengterer at inflasjonen nå har ligget langt over målet på 2 prosent i over fem år. Det kan bidra til å skape tvil om pengepolitikken og fare for ytterligere kronesvekkelse.

«Det vil i så fall gi økte importpriser og høyere lønnsomhet i industrien, slik at lønnsveksten kan øke ytterligere», skriver Holden.

Det finnes dessuten ikke forskning som viser hva som kan skje i en situasjon med svak krone dersom tiltroen til pengepolitikken skulle svikte. Det er en situasjon vi aldri har vært i før.

– Vi ønsker ikke å ha en gradvis svekkelse av valutakursen, men at vi istedenfor kommer tilbake til inflasjonsmålet. Men det krever en pengepolitikk som søker å holde inflasjonen lav. I Roger Bjørnstads argumentasjon er det poenget borte, sier Holden.