Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no 

 – Jeg har forventninger om å få på plass det økonomiske, med økt kjøpekraft for medlemmene våre, sier forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Frank Toks.

11. og 12. mai er det duket for forhandlinger mellom LO og Arbeidsmandsforbundet på den ene siden, og NHO og NHO Service og Handel på andre.

De skal forhandle om Service- og vedlikeholdsoverenskomsten, en avtale som i hovedsak omfatter yrkesgruppene vaktmestere, skadesanerere og skadedyrbekjempere. 

Skadedyrbekjempere er dem som kommer når du for eksempel har fått rotter, skjeggkre eller veggedyr i hus. 

Skadesanererne er dem som rykker inn der det blant annet har vært brann-, vann- eller kloakkskader, selvmord eller hærverk. Dette er en relativ ny bransje, som de siste årene har hatt en sterk medlemsvekst.

Lokale forhandlinger viktig tema

Service- og vedlikeholdsoverenskomsten er en minstelønnsoverenskomst. Det vil si at det også skal være lokale forhandlinger om lønn. 

Frank Toks trekker fram at nettopp lokale forhandlinger ute i bedriftene kommer til å bli et viktig tema når partene møtes mandag.

– Vi ønsker å få det til å fungere. Vi har som mål at lønnstilleggene lokalt skal gis i forbindelse med lokale forhandlinger, og ikke at bedriftene setter lønn etter samtaler med den enkelte.  

– Vil dette gjelde alle tre bransjene? 

– Dette gjelder mest for skadesanererne. Det handler om å få på plass en god struktur og en tydelig tekst i overenskomsten. Vi vil at de tillitsvalgte skal få hånda mer på rattet når det kommer til lønnstillegg lokalt.

– Rettferdig lønn for likt arbeid

Toks kommer selv fra bergverk, en bransje som kan skilte med lange tradisjoner når det kommer til lokale klubber og partssamarbeid. 

– I bergverksbransjen, og i industrien for øvrig, har man som regel en grunnlønn, men så gir man tillegg for eksempelvis kompetanse, ansvar og ansiennitet – basert på objektive kriterier.

Han forteller at det ikke nødvendigvis er sånn innen skadesanering.

– Der har de ikke denne strukturen, som er tilfellet i industrien. Vi mener at lønnspolitikken i bedriftene skal være rettferdig. Rettferdig lønn for likt arbeid. 

Streikevilje

I mars fikk industriarbeiderne gjennom et krav om minst fire måneders forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger.

Resultatet i industrien kalles frontfaget fordi det setter en ramme for oppgjørene som kommer, også for Arbeidsmandsforbundets bransjer, som skadesanering.

8. mai møtte renholderne til mekling med arbeidsgiverne fordi de fikk nei til nettopp forskuttering av sykepenger. Forhandlingene endte med brudd, og fra midnatt natt til tisradg streiker renholderne i privat sektor.

Frank Toks legger ikke skjul på at delegasjonen fra Arbeidsmandsforbundet krever det samme som frontfaget, og at de er villige til å gå til streik om forhandlingene ikke når fram.

– Det er ikke noe vi ønsker, men det vil ligge der som en mulighet, sier Toks.

NHO: Tror det blir mekling

NHO Service og Handel representerer arbeidsgiverne i forhandlingene med Arbeidsmandsforbundet.

Administrerende direktør Vegard Einan forteller at de har håp om å lykkes, men at han også må være realistisk:

– Jeg må være åpen på at jeg regner med at også dette oppgjøret havner i mekling. I flere områder før dette har et sentralt krav fra arbeidstakersiden vært tariffesting av forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger, sier Elnan.

Han legger til at dette ikke er til å leve med for små og mellomstore bedrifter med høy andel lønnskostnad og andre rammevilkår enn store industribedrifter. 

– Jeg mener at denne sentrale føringen fra LO har medført at vi mister verdien av bransjevise avtaler, og at spørsmål som er viktige for tillitsvalgte og bedriftene, ofres for sentrale interesser i dette oppgjøret. Da mister vi verdien av partssamarbeid i bransjene, sier Elnan.