Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Over 650 renholdere stanser renholdstrallene natt til tirsdag 12. mai. 

Lønnsoppgjøret mellom Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel endte ved midnatt natt til lørdag med konflikt, etter at partene hadde sittet i mekling siden fredag formiddag. 

Økt kjøpekraft og forskuttering av sykelønna

Arbeidsmandsforbundet gikk inn i årets lønnsforhandlinger med to hovedkrav: Økt kjøpekraft og forskuttering av sykelønna. 

Ifølge Arbeidsmandsforbundet ble partene verken enige om lønn eller forskuttering av sykepenger.

– Renholdere utfører et viktig arbeid som får arbeidsplasser, skoler og hele samfunnet til å fungere hver dag. Samtidig har de noen av de laveste lønningene i landet, selv om utgiftene til mat og husleie er de samme som for alle andre. Uten et tilbud som gir reell lønnsøkning, ser vi ingen annen utvei enn streik, sier forbundsleder Brede Edvardsen i en pressemelding. 

Kun forskuttering av sykelønna

NHO Service og Handel skriver på sin hjemmeside at det, i likhet med streikene i reiseliv og kantine, var kravet om at bedriftene skal forskuttere sykepenger som utløste streiken.

Ifølge Vegard Einan, administrerende direktør i NHO Service og Handel, lå det et godt økonomisk tilbud på bordet før meklingen startet, og at økonomi ikke sto i veien for å bli enige.

- Vi ga allerede i forhandlingene et tilbud nær ramma i Frontfaget. Vi har ikke lov til å røpe hva vi tilbyr i mekling, men jeg oppfatter at her skulle vi klart å bli enige. Problemet er at LO krever forskuttering av sykepenger inn i alle oppgjør, sier Einan på NHO Service og Handels hjemmeside.

Allerede lørdag morgen går 25 renholdere ut i streik.

Og natt til tirsdag følger 653 etter.

Se streikeuttaket nederst i denne saken hos Norsk Arbeidsmandsforbund.

Økt kjøpekraft 

Økt kjøpekraft betyr at lønningene må øke mer enn prisene stiger, sånn at renholderne får bedre råd.  

I dag tjener en renholder med over 10 års ansiennitet 250,49 kroner i timen.

En renholder med maksimum ansiennitet og i full jobb, det vil si 1950 timer i løpet av et år, tjener dermed 488.455 kroner i året.

En renholder som har fagbrev, får 14,50 kroner ekstra i timen, og årslønna for full stilling med 10 års ansiennitet og fagbrev er 516.700 kroner.

Forskuttering av sykepenger

Forskuttering betyr at arbeidsgiver betaler ut sykelønna på vanlig lønningsdag, og får igjen pengene av Nav i ettertid. 

Loven om folketrygd sier at arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Deretter går sykepengene over Navs budsjett. 

Problemet er at det kan ta for lang tid før sykepengene fra Nav kommer inn på den sykmeldtes konto. For renholderne, som har lav lønn og ofte tilsvarende lav bufferkonto, kan dette bli krise. 

Les: Ann Jeanette ble alvorlig syk. Så forsvant lønna

3 av 4 får forskuttering 

Rundt 75 prosent av alle arbeidstagere i dag får forskuttert sykelønna. 

Cirka en tredel av er sikret full lønn under sykdom gjennom sine tariffavtaler.

Blant annet gjelder det ansatte i offentlig sektor, det vil si i staten og kommunene.

I tillegg fins det arbeidstakere med arbeidsgivere som forskutterer sykepenger uten at det er nedfelt i tariffavtaler.

Hvis det ikke står i tariffavtalen eller annen bindene avtale at arbeidsgiver skal forskuttere, kan arbeidsgivere som forskutterer avslutte ordningen som de selv vil. 

Det gjorde vaktbedriften Securitas for noen dager siden, midt i vekternes lønnsforhandlinger. 

De 25 prosentene som ikke får sykepengene utbetalt på lønningsdager av arbeidsgiver men må vente på Nav, er ofte lavlønte i privat sektor. Som renholderne.

Les: Lavtlønte arbeidere får ikke sykepenger fra jobben

Kamp om frontfaget

Forskuttering av sykepenger er blitt mer enn en kamp for trygg sykelønn i årets lønnsoppgjør.

Det er også blitt et spørsmål om prinsipper, og om hvordan frontfagsmodellen skal tolkes.

I mars fikk nemlig industriarbeiderne i frontfaget ja til forskuttering av sykepenger etter et kompromiss med arbeidsgiverne.

De hadde bedt om tolv måneders forskuttering, men fikk minst fire.

Frontfaget skal danne en ramme for de påfølgende oppgjørene, men arbeidsgiverne i NHO Service og Handel mener ramma bare skal handle om lønna, og ikke ordninger som forskuttering.

– Frontfaget legger lista for lønnsoppgjørene i andre bransjer, men det er lønnsramma som er normgivende. Forskuttering av sykepenger er noe annet. Det er knyttet til en konkret avtale, i dette tilfellet industrioverenskomsten. Det er ikke en del av selve frontfagsmodellen, sa administrerende direktør Vegard Einan i NHO Service og Handel før lønnsforhandlingene til renholderne startet 21. april.

Det er leder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, helt uenig i. 

– Forskuttering av sykelønn er en del av pakka i frontfagsoppgjøret. Det er totaliteten som avgjør. Dette er en veldig viktig sak for oss. Frontfaget handler om helheten i lønnskostnadene, ikke bare prosent og kroner. Historien viser at ordninger som kommer i industrien også kan få betydning på andre avtaleområder, sa han.