Lønnsoppgjøret
Enige om ny lønn: Dette ble resultatet
Norsk Industri og Fellesforbundet ble til slutt enige i lønnsoppgjøret for industrien.
ENIGE: Norsk Industri-sjef Harald Solberg til venstre, riksmekler Mats Ruland i midten og Fellesforbundet-leder Christian Justnes til høyre.
Håvard Sæbø
Saken oppsummert
etk@lomedia.no
Harald@lomedia.no
eline@lomedia.no
res@lomedia.no
herman@lomedia.no
has@lomedia.no
De over 33.000 Fellesforbundet-medlemmene som kunne blitt tatt ut streik skal dermed på jobb som vanlig på mandag.
Søndag kom nemlig Norsk Industri og Fellesforbundet til enighet i lønnsoppgjøret for industrien.
Alle som er omfatta av industrioverenskomsten får et lønnstillegg på minst 6,50 kroner i timen.
Det tilsvarer 12.675 kroner i året for et årsverk på 1950 timer.
De lavest lønte får 4 kroner ekstra i timen.
– Dette blir en god reallønnsvekst til medlemmene. Det er også en tydelig lavlønnsprofil, sier Fellesforbundet-leder Christian Justnes.
Dyrt oppgjør
Partene er enige om at lønna i snitt skal øke med 4,4 prosent i 2026. Dette tallet kalles ramma.
– Ramma er høyere enn vi hadde sett for oss, men det var viktig å unngå streik i en urolig verden, sier Norsk Industri-direktør Harald Solberg.
Resultatet i frontfaget – altså industriens forhandlinger mellom Fellesforbundet fra LO og Norsk Industri fra NHO – legger sterke føringer for andre bransjer som forhandler senere.
Veien videre etter frontfaget: Snart får du mer i lønn – se når det skal skje
Resultatet
Dette er Fellesforbundet og Norsk Industri enige om:
• Partene har blitt enige om en ramme på 4,4 prosent. Det vil gi en reallønsvekst på 1,2 prosent, dersom TBU sitt anslag for prisveksten stemmer.
• Generelt tillegg på 6,50 kroner. Det tilsvarer 12.675 kroner i året.
• De lavest lønte får et ekstra lønnstillegg på 4 kroner i timen. Dette går til dem som er omfatta av TEKO-delen av Industrioverenskomsten. Det betyr at de totalt skal få minst 10,50 kroner i timen ekstra. Det er 20.475 kroner i året.
• Fra 1. januar 2027 må bedriftene forskuttere sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger i minst 4 måneder. Arbeidsgiverperioden på 16 dager, da bedriften uansett må betale sykepenger, er inkludert. Bedriften må selv sørge for å få tilbakebetalt fra Nav.
• Bedriftene skal sikre at den enkelte arbeidstaker er kjent med bedriftens leverandør av tjenestepensjon og informere om hvordan den enkelte kan følge hva som innbetales og grunnlaget for innbetalingen, det kommer fram av Riksmeklerens møtebok.
• Fellesforbundet krevde også fri med lønn for å følge barn under 12 år til lege, tannlege eller helsestasjon. Dette fikk de ikke gjennomslag for.
• Norsk Industri ønska en formulering i tariffavtalen som sier at «etter dyktighet, kompetanse, praksis, ansvar og jobbinnhold, skal den enkelte betales et tillegg til minste timefortjeneste, eller individuelt avlønnes». Flere tillitsvalgte reagerte på dette og kalte det «trynetillegg». Norsk Industri fikk ikke gjennomslag for kravet.
– Vårt viktigste krav har vært reallønnsvekst, altså at medlemmene våre sitter igjen med mer i lommeboka på slutten av måneden i år enn de gjorde i fjor. Det sikrer vi med dette oppgjøret. Vi har også sørget for ekstra tillegg til de lavest lønte, sier Fellesforbundet-leder Christian Justnes i en pressemelding.
Hjelp av regjeringa
En stor utfordring med forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger, er behandlingstida hos Nav.
Bedriftene mener det tar for lang tid å få tilbakebetalt pengene fra Nav.
Fellesforbundet har fått hjelp av regjeringa for å få gjennomslag for fire måneder forskuttering av disse pengene.
«Regjeringen er innstilt på å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at refusjonskrav til arbeidsgiverne på sykepengeutbetalinger reduseres», heter det i et brev fra arbeidsminister Kjersti Stenseng til Riksmekleren.
I dag er fristen for å søke om refusjon av sykepenger er tre måneder. Regjeringa lover at denne skal utvides til seks måneder.
Slik skjedde det
Partene i lønnsoppgjøret forhandlet som forventet på overtid gjennom helgen. Det er vanlig at meklingen fortsetter på overtid i industriens lønnsoppgjør.
Denne gangen måtte de sitte 13 timer over fristen, som gikk ut ved midnatt natt til søndag.
Riksmekler Mats Ruland var tydelig på at dette ville bli uvanlig vanskelige forhandlinger.
Partene ble likevel enige om å fortsette meklingen på overtid gjennom natten og utover søndagen.
Og søndag kom til slutt Norsk Industri og Fellesforbundet altså til enighet.
Les mer: Slik forberedte over 30.000 arbeidsfolk seg på storstreik
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Nå: 0 stillingsannonser