Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– Hvis vi ikke får gjennomslag, kan det bli streik. Absolutt, sier leder Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Lønnsoppgjøret mellom Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel starter i dag, tirsdag.

Forrige gang renholderne gikk til streik på renholdsoverenskomsten var i 2010.

Les også: Renholder Maja har egentlig ikke råd, men kjøper laks for datteren sin

To hovedkrav

Arbeidsmandsforbundet går inn i forhandlingene med to hovedkrav. Det ene er økt kjøpekraft.

Edvardsen setter lønnsoppgjøret i sammenheng med dyrtida vi er i.

– Alt har blitt dyrere. Mat, strøm, husleie. For at folk skal kunne leve av lønna si, må lønnsnivået holde tritt med prisstigninga ellers i samfunnet, sier han.

Det andre kravet er forskuttering av sykepenger.

Aktuelt: Turid visste aldri når sykepengene kom: – Burde ikke vært lov

– Når sykepengene uteblir, får det store konsekvenser i lavlønnsbransjer som renhold. Mange lever fra lønning til lønning. Da kan manglende inntekt bety problemer med å betale husleie eller mat, sier forbundsleder Brede Edvardsen.

Arbeidsmanden har undersøkt de største renholdsfirmaene der bedriften er organisert i NHO, og ingen av dem har forskuttering av sykepenger. 

Les også: Lavtlønte arbeidere får ikke sykepenger fra jobben

– Lavlønnsfelle

Renholdere har i flere år fått egne lavlønnstillegg, men Edvardsen mener utviklingen likevel går feil vei.

– Renholderne ligger under 90 prosent av en industriarbeiders lønn og kommer seg ikke opp derfra. De er fanget i lavlønnsfella, sier han.

I dag tjener en renholder med over 10 års ansiennitet 250,49 kroner i timen.

En renholder i full jobb, som jobber 1950 timer i løpet av et år, tjener dermed 488.455 kroner i året.

En renholder som har fagbrev, får 14,50 kroner ekstra i timen, og årslønna for full stilling med 10 års ansiennitet og fagbrev er 516.700 kroner.

I årets såkalte frontfagsoppgjør i industrien ble partene enige om en lønnsramme på 4,4 prosent. Det inkluderer et generelt tillegg på 6,50 kroner timen og et lavlønnstillegg på fire kroner.

Frontfagsoppgjøret er lønnsoppgjøret i industrien som blir tatt først, og som setter en slags ramme for hvor mye lønna kan øke i andre bransjer.

Edvardsen håper dette også gir utslag for renholderne.

– Historisk er det sjelden snakk om så høye kronetillegg. Det er bra. Men hvis andre grupper får mer gjennom lokale oppgjør, vil renholderne likevel henge etter, sier han.

«Lokale oppgjør» er ekstra lønn som forhandles lokalt på jobben, ikke i det sentrale oppgjøret.

Renholderne har en normallønnsoverenskomst. Det betyr at de ikke har lokale forhandlinger.

All lønnsøkning kommer gjennom forhandlingene mellom Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel.

Les også: Hva er greia med normallønnsoverenskomstene?

– Jobbe fortere på kortere tid

Irene Skuggen Olsen er med på forhandlingene som starter tirsdag. Hun er hovedtillitsvalgt for over 1300 medlemmer i ISS.

Det er et stort, internasjonalt serviceselskap som blant annet driver med renhold.

Olsen startet som renholder i 1988 og har vært tillitsvalgt i mange år.

Hun tegner dette bildet av arbeidshverdagen for renholdere:

– Mange ansatte opplever at de må jobbe fortere på kortere tid.

Olsen peker særlig på forskuttering av sykelønn som en konfliktfylt sak.

– I ISS får ledelsen forskuttert sykelønn, men ikke servicemedarbeiderne.

Irene Skuggen Olsen, hovedtillitsvalgt i ISS, advarer om tøffe arbeidsvilkår for renholdere idet lønnsoppgjøret starter – og peker på sykepenger som en mulig konflikt.

Ylva Seiff Berge

Bakgrunn: Mens sjefen får sykelønna direkte inn på konto, må renholder Ann Jeanette søke om utbetaling fra Nav

Frontfaget splitter partene

I lønnsoppgjøret for industrien, det som kalles frontfaget, ble det i år også avtalt forskuttering av sykepenger i minst fire måneder.

Det samme ble nylig oppnådd i byggfagene, som også er et oppgjør mellom partene LO og NHO.

Likevel er det uenighet om hva dette betyr for renholderne.

– Frontfaget handler om helheten i lønnskostnadene, ikke bare prosent og kroner. Historien viser at ordninger som kommer i industrien også kan få betydning på andre avtaleområder, sier Brede Edvardsen i Arbeidsmandsforbundet.

Det er administrerende direktør Vegard Einan i NHO Service og Handel uenig i.

Han vil ikke si noe om kravene NHO Service og Handel vil komme med på tirsdag.

– I dyp respekt for Norsk Arbeidsmandsforbund velger jeg å ikke kommentere våre krav før vi har presentert dem for forbundets forhandlingsdelegasjon og gode tillitsvalgte.

Likevel sier han dette:

– Frontfaget legger lista for lønnsoppgjørene i andre bransjer, men det er lønnsramma som er normgivende. Forskuttering av sykepenger er noe annet. Det er knyttet til en konkret avtale, i dette tilfellet industrioverenskomsten. Det er ikke en del av selve frontfagsmodellen, sier Einan.

NHO-direktøren mener at både Holden‑utvalgene, Riksmekleren og Rikslønnsnemnda legger denne forståelsen til grunn.

Advarer om konflikt

Edvardsen avviser motpartens syn fullstendig.

– Forskuttering av sykelønn er en del av pakka i frontfagsoppgjøret. Det er totaliteten som avgjør. Dette er en veldig viktig sak for oss. I utgangspunktet er vi villige til å streike for retten til forskuttering av sykelønn. Og ja, dette kan bli en konflikt, sier han.

Mange kan bli berørt

Rundt 4.000 organiserte renholdere i Arbeidsmandsforbundet er direkte omfattet av lønnsoppgjøret. I tillegg kommer uorganiserte ansatte i tariffbundne bedrifter.

Tariffbundne bedrifter er bedrifter som er bundet av en tariffavtale og derfor må følge avtalte regler om lønn og arbeidsvilkår.

Ifølge NHO Service og Handel får tariffavtalen virkning for over 10.000 årsverk.

Forhandlingene starter tirsdag. Blir partene ikke enige, går oppgjøret videre til mekling – med streik som siste utvei.