Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Det ble enighet i lønnsoppgjøret i byggebransjen onsdag, etter en uvanlig lang mekling.

Dermed går de drøyt 17.000 bygningsarbeiderne som var tatt ut, ikke til streik.

En lønnsøkning på 6,50 kroner timen og en økning i minstelønnssatsene på 4,6 prosent ble det økonomiske resultatet.

Ramma for hele oppgjøret ble 4,4 prosent.

I tillegg ble partene enige om at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger i inntil 4 måneder, det samme som ble oppnådd i frontfaget.

Fornøyd og ikke så fornøyd

– Vi er veldig godt fornøyde med både å få på plass forskuttering og et godt økonomisk resultat i en krevende tid, sier Fellesforbundets Joachim Espe.

Han mener lønnsoppgjøret vil bidra til at byggebransjen forblir en attraktiv arbeidsplass.

Motparten, Iselin Bauer Seeberg i NHO Byggenæringen, skriver i en pressemelding at det har vært «ekstremt vanskelig å få på plass et oppgjør som er økonomisk bærekraftig for byggenæringen».

– Dette har blitt nok et kostbart oppgjør, med en stor andel sentralt avtalte tillegg, og vi er oppriktig bekymret for hvordan dette særlig vil ramme våre mindre bedrifter, som allerede befinner seg i en svært krevende markedssituasjon, skriver Seeberg.

1000 bedrifter

Byggebransjen er den nest største i Fellesforbundet, og forbundet hadde gått hardt ut med et stort streikeuttak i rundt 1000 små og store bedrifter.

Meklingen i byggebransjen er den første etter at industrien og frontfaget fikk en løsning søndag.

Les mer: Dette ble resultatet i frontfaget

Frontfaget legger lista også for lønnsoppgjørene i andre bransjer, men det går ikke automatikk i at alt som oppnås i frontfaget blir kopiert inn i alle andre tariffavtaler.

Først skal det forhandles, understreket Fellesforbundets forhandlingsleder i byggebransjen Joachim Espe i forrige uke.

Advarsler fra NHO

NHO-sjef Ole Erik Almlid har etter frontfagsoppgjøret vært ute med advarsler i Finansavisen om at «lønnsrammen er for høy» og det er lite å gi i lokale forhandlinger.

Almlid har også slått fast at NHO ikke mener det er opplagt at de som forhandler etter frontfaget skal få inn de samme elementene som industrien, unntatt lønnskostnadsveksten.

– Frontfaget setter kun normen for lønnskostnadsveksten. Andre elementer fra frontfagsoppgjøret er ikke bindende for oppgjørene som følger etter, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid i en pressemelding etter oppgjøret.

Derfor er nettopp byggebransjen spesielt viktig, som et «frontfag nummer 2» – en prøvestein på hva som blir tatt inn av resultatene i frontfaget også i andre bransjer.

I LO er det en soleklar forventning om at ikke bare den økonomiske ramma fra frontfaget, men også forskuttering av sykepenger, blir innarbeidet i alle andre tariffavtaler.

Med det første oppgjøret som følger etter frontfaget i havn uten konflikt, og med gjennomslag for kravet om forskuttering, er LOs krav styrket i den lange rekken lønnsoppgjør som nå er på trappene.

Synes du lønnsoppgjør er komplisert? Les mer her om hvordan det fungerer

Prinsipielt uenig

NHO Byggenæringen skriver at de er prinsipielt uenige i at det er en god løsning at det er bedriftene som skal forskuttere sykelønn.

– Samtidig måtte vi erkjenne at dette var nødvendig for å komme til en samlet løsning og unngå en omfattende arbeidskonflikt, skriver Iselin Bauer Seeberg.

Vanskelig tid for bransjen

Samtidig er byggebransjen i en spesielt vanskelig situasjon, med lav aktivitet og mange konkurser. Fellesforbundet og NHO Byggenæringen har gått sammen og krevd krisetiltak fra myndighetene.

NHO Byggenæringen har lagt stor vekt på at oppgjøret ikke må bli for dyrt, i det de karakteriserer som «svært krevende tider».

Minstelønna viktig

I byggebransjen har det normalt vært lagt stor vekt på å jekke opp minstelønnssatsene.

Årsaken til at minstelønna er så viktig i byggebransjen er at denne lønna er allmenngjort. Det betyr at det er ulovlig å betale noen dårligere enn tariffavtalens minstesatser.

Jo større avstand det er mellom den lovpålagte minstelønna og det som er vanlig lønn i bransjen, jo større rom har useriøse bedrifter å operere i med lavlønn som konkurransefortrinn.

Utvalg om akkord

Resultatet av meklingen var at det ble enighet om å sette ned et utvalg for å se på hvordan akkordlønn kan forbedres og videreutvikles.

Fra nå av vil arbeidsgiver dekke utgifter til strøm og lading av elbil for ansatte som bruker dette i sitt arbeid.

I tillegg har partene avtalt å forplikte seg for å redusere faren for helseskade ved arbeid med skadelig kvartsstøv.