Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Resultatet i årets lønnsoppgjør i industrien ble en lønnsvekst på 4,4 prosent. Men betyr det at du nå kan ta fram kalkulatoren og legge 4,4 prosent til årslønna di?

Nei, så enkelt er det ikke. Vi skal se nærmere på tallene, hold deg fast.

Lønnsvekst

I Norge regner vi vanligvis med 1950 arbeidstimer i året.

Det generelle tillegget alle i industrien får gjennom tariffavtalen i år, er 6,50 kroner mer per time.

Det gir en lønnsøkning på 12.675 kroner over et år.

I fjor var gjennomsnittslønna for en industriarbeider 637.400 kroner, ifølge Teknisk beregningsutvalg.

12.675 kroner utgjør ikke 4,4 prosent av en slik årslønn. Så hva betyr egentlig dette tallet?

Før du begynner å regne på om du får bedre råd i år, er det flere ting du må ta med i beregninga.

Ramma

Frontfaget i industrien legger lista for lønnsutviklingen i hele samfunnet.

Men det betyr ikke at alle andre automatisk får akkurat de samme resultatene.

Det er viktig å huske at 4,4 prosent er en ramme for hvor mye lønnsutgiftene totalt kommer til å øke for arbeidsgiverne.

Alt som blir forhandlet fram, koster, og trekker derfor fra denne ramma.

Ramma er et gjennomsnitt for alle som omfattes av tariffavtalen.

Det betyr at noen vil få mer enn 4,4 prosent, andre mindre – men de fleste havner et sted rundt dette tallet.

Dette skyldes at det forhandles fram ulike kronebeløp i tusenvis av lokale forhandlinger ute i hver enkelt bedrift. De sentrale forhandlingene er altså bare første steg på veien mot 4,4 prosent.

Dette kommer vi tilbake til senere i saken.

Tre deler

Ramma er satt sammen av tre deler: Tarifftillegg, overheng og lønnsglidning.

1) Tarifftillegget

I år er utgangspunktet at alle skal få et tillegg på 6,50 kroner timen.

For bransjer med lav lønn er tillegget 4 kroner ekstra, altså totalt minst 10,50 kroner mer per time. Det tilsvarer 20.475 kroner i året.

Foreløpig er det bare Teko (tekstil og konfeksjon) som er garantert dette ekstra tillegget. Andre bransjer må fortsatt forhandle det fram.

Alle andre justeringer i lønnssatser regnes også inn i dette tillegget.

Tarifftillegget utgjør 1,9 prosent av ramma i beregningene til LO og NHO.

2) Overhenget

Når man forhandler lønn, regner man alltid for hele året. Siden årets tillegg først gjelder fra 1. april, er 25 prosent av året allerede gått. Derfor får du bare 75 prosent av tilleggene igjen på årslønna i år.

Overheng er lønnstillegg du fikk i fjor, men som gir full effekt først i år.

For eksempel: Hvis du fikk et tillegg 1. desember 2025, betyr det lite for årslønna i 2025, men har stor betydning for årslønna i 2026.

For industriarbeidere var overhenget i fjor 1,3 prosent, og dette er en del av ramma på 4,4 prosent.

3) Lønnsglidning

Det som egentlig bestemmer hvor stor den økonomiske ramma for lønnsoppgjøret blir, er lønnsglidningen – ofte bare kalt glidning.

Glidning er alle andre lønnsøkninger enn det som kommer gjennom det sentrale tarifftillegget.

Den største delen av glidningen er vanligvis lokale lønnstillegg. Disse skal gis etter fire kriterier:

• Bedriftens konkurransesituasjon

• Framtidsutsikter

• Lønnsomhet

• Produktivitet

Dette varierer fra bedrift til bedrift og fra bransje til bransje.

Så om du ender med 4,4 prosent mer i lønn, er altså avhengig av hva de tillitsvalgte på din bedrift klarer å oppnå i lokale lønnsforhandlinger.

For noen starter disse forhandlingene i juni, for mange først til høsten.

I tillegg vil alle bonusutbetalinger, endringer i skiftordninger og reisesatser være en del av glidningen.

Det samme gjelder endringer i hvem som er ansatt i bedriften, om det er ansatte med mye eller lite ansiennitet og relevant utdanning.

Hvis de lokale tilleggene kommer seint på året, får de liten effekt på årslønna.

I år er glidningen anslått til 1,2 prosent.

Det betyr at det må hentes ut større kronebeløp i timen i lokale forhandlinger enn det som er kommet sentralt.

Dersom en summerer disse tre tallene, vil en komme fram til oppgjørets økonomiske ramme: 4,4 prosent.

Får du bedre råd?

Det store spørsmålet, som ingen har det endelige svaret på, er om dette betyr at du får bedre råd – eller reallønnsvekst.

Skal du få reallønnsvekst, må lønna øke med mer en prisene.

Anslagene for prisveksten varierer, men teknisk beregningsutvalg har spådd at den blir på 3,2 prosent i 2026.

Etter at utvalget skrev sin rapport, har USA og Israels krig mot Iran sendt drivstoffprisene til himmels, og usikkerheten rundt hva vi kan forvente av prisøkninger.

I kjølvannet av det også stor sjanse for at Norges Bank vedtar renteøkninger – noe som vil ramme privatøkonomien til alle med lån.