Eline Lønnå

eline@lomedia.no

De dårlige tidene i byggebransjen har bitt seg fast.

– Bransjen er nå i en situasjon som krever handling. Å fortsette som nå er å spare seg til fant, sier Joachim Espe fra Fellesforbundet.

Derfor har LO-forbundet og arbeidsgiverne en felles liste over tiltak for å dempe de verste symptomene.

Mørke utsikter for bransjen

De ber regjeringen om å utvide permitteringsregelverket og iverksette strakstiltak for mer byggeaktivitet.

Fellesforbundet og NHO Byggenæringen har en felles oppfatning av faresignalene i byggebransjen.

De peker blant annet på:

• Historisk lav igangsetting av nye boliger over hele landet.

• Historisk mange konkurser, hvor større og eldre bedrifter nå også går over ende. 

• Rask nedgang i sysselsetting og timeverk i bransjene i byggenæringen. 

På en felles konferanse før tariffoppgjøret, beskrev begge parter hvordan nedbemanning og konkurser er en del av hverdagen i bransjen.

Det er en stor frykt for at det vil komme en ny konkursbølge dersom ikke aktiviteten tar seg opp.

En utfordring vil derfor være å holde på fagfolkene og kompetansen i bransjen, slik at bedriftene står klare den dagen aktiviteten igjen øker.

For at det på et eller annet punkt vil snu, det er alle sikre på.

Lengre permitteringsperiode

Et svært viktig tiltak vil derfor være å få utvidet retten til å permittere.

I dag kan arbeidstakere være helt eller delvis permittert i 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Arbeidsgiver har lønnsplikt i 15 dager, etter det betaler Nav dagpenger (62,4 prosent av lønna inntil 6G som i dag er 781.000 kroner).

Fellesforbundet og NHO Byggenæringen vil utvide dette til 52 uker, og samtidig senke arbeidsgiverperioden med lønnsplikt til 5 dager.

I tillegg vil de gjøre det mulig å starte etterutdanning fra første dag i permittering.

Muligheten til å permittere framfor å måtte si opp fagfolk er daglig etterspurt av medlemsbedriftene i NHO Byggenæringen, ifølge Iselin Bauer Seeberg, direktør for arbeidsliv.

Hennes kollega, direktør for næringspolitikk, Guro Hauge, sier at et bedre permitteringsregelverk vil være et viktig bidrag.

– Vi har tro på at det kan lysne mot slutten av 2026 eller begynnelsen av 2027, og det tilsier jo at det er grunn til å utvide permitteringsregelverket.

Hauge peker på at fallet i produksjonen er større enn fallet i timeverk, noen som viser at bedriftene allerede gjør mye for å holde på sine fagfolk.

Mangel på fagfolk

Fellesforbundets Joachim Espe mener endring i permitteringsreglene er nødvendig for å beholde kompetansen.

– Nå forsvinner mange til industrien eller de reiser hjem til sine hjemland. Dette er fagfolk vi ikke har råd til å miste, sier han.

Dersom byggebransjen mister mye av sin kompetente arbeidskraft, vil konsekvensene bli store når aktiviteten tar seg opp igjen, sier Fellesforbundets Joachim Espe.

Jonas Fagereng Jacobsen

Han peker på at det store problemet på sikt vil være nettopp mangel på kompetent arbeidskraft.

– Hvis bransjen må kaldstarte og ansette helt nye folk og nye grupper, vil både produktiviteten og seriøsiteten blir skadelidende. Det vil også drive byggekostnadene opp.

– En no-brainer

Å styrke Husbanken for å sette fart i boligbygging er et annet viktig tiltak i bransjens krisepakke.

De mener det ligger et stort ubrukt potensial der. I et felles notat slås det fast at de to siste årene er Husbankens lån til boligkvalitet lavt målt i antall boliger. 

Et akutt tiltak som vil gi effekt, er å øke årets låneramme med 10 milliarder kroner.

– Husbanken er et politisk verktøy vi vet funker. En økt låneramme vil bli brukt og omsatt i bygging, sier Joachim Espe.

Han mener det er et paradoks at Norge har stort behov for boliger, men altså få settes i gang.

Regjeringens mål om å bygge 130.000 nye boliger innen 2030 ligger allerede godt bak skjema. Ifølge bransjeforeningen Boligprodusentene var både salg og igangsetting i fjor 44 prosent lavere enn det beregnede boligbehovet.

– Å øke låneramma for Husbanken er en no-brainer, sier NHO Byggenæringens Guro Hauge.

Hun er opptatt av å vise fram at de felles forslagene er ganske moderate, men svært samfunnsnyttige. Det viktigste nå er å raskt økte aktiviteten.

– Statsbudsjettet for 2027 bør bli det store eldreboligbudsjettet. Befolkningen vår blir stadig eldre, og å bygge tilpassede boliger vil både gi flere en god alderdom og gjøre det enklere å yte gode tjenester, sier hun.