Merete Holtan Garté (tekst)

merete.holtan.garte@lomedia.no

Når Follobanen tar form for å gi nytt dobbeltspor fra Oslo til Ski, skal det tas ut mellom ti og elleve millioner tonn steinmasser fra fjellet. Istedenfor tradisjonell sprengning skal fire tunnelboremaskiner (TBM) gjøre jobben.

Hvilke risikofaktorer for tunnelarbeidernes helse kan den nye teknologien føre med seg? Er det en renere metode som gir bedre lungehelse, eller er det tvert om?

Disse spørsmålene skal Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami) gi svar på om noen år.

Lite forskning

– Vi ble overrasket da vi forsøkte å finne forskning på hvordan slikt arbeid påvirker tunnelarbeiderne, og ikke fant noen studier som inkluderte bruk av tunnelboremaskiner, sier Karl-Christian Nordby, overlege og avdelingsdirektør ved Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi ved Stami.

Han tok selv kontakt med Jernbaneverket i håp om å få forske på Follobanen.

– Vi vet at det blir mindre sprenggasser, oljetåke og oljedamp med boremaskin enn med tradisjonell sprengning, men antar at arbeiderne blir utsatt for kvartsstøv så vel som ved sprengning. Når vi tar i bruk ny teknologi og vet så lite om eksponeringsforholdene av et stoff som er så strengt regulert, er det vårt samfunnsoppdrag å tette slike kunnskapshull, sier han.

Måler luft og lunger

Stami startet helseundersøkelsene på Follobanen i september 2106. Så langt har de testet lungefunksjonen til de som arbeider på boremaskinen. En ny test skal gjøres når byggingen går mot slutten, etter planen i 2021.

Instituttet skal også gå inn og gjøre målinger av luften tunnelarbeiderne puster inn. Utvalgte arbeidstakere skal bære prøvetakere med filtre, og analysen av disse skal gi et mål på hvor mye fjellstøv og kvarts arbeidsgruppen som helhet blir utsatt for over tid.

Dermed er det viktig for Stami at de får deltakere med ulike arbeidsoppgaver med i studien.

– Vedlikeholdsarbeidere og ingeniører vil for eksempel være annerledes eksponert enn de som jobber nede i tunnelen hele tiden, forklarer Karl-Christian Nordby.

Kvarts og KOLS

Stamis team av forskere vil gjennom metoden med personbårne filtre gjøre flere hundre arbeidsmiljømålinger. Disse skal samkjøres med resultatene fra lungemålingene gjort ved prosjektets start og slutt.

– Målet er å kunne beskrive så godt som mulig hva de forskjellige arbeidstakerne blir eksponert for av fjellstøv og kvarts, og se på sammenheng med mulige forandringer i lungene, sier Karl-Christian Nordby.

Eksponering for kvarts er først og fremst forbundet med risiko for KOLS og såkalt støvlunge, der lungene blir stive og gjør det vanskelig å puste normalt.

– Har du KOLS, klarer du ikke puste ut mer enn 70 prosent av din vitalkapasitet på ett sekund. Dette måler vi med enkel apparatur. Vi vet at du med normal aldring mister opptil halvparten av lungefunksjonen fra du er 25 til du er 70, men vi vet lite om hvor mye arbeidsmiljøet påvirker hvor raskt det faller. Og hvordan vil eksponering for kvarts bidra til fallet? spør Nordby.

Kan endre kvartsgrense

Svaret søker han gjennom forskning på Norges største samferdselsprosjekt i Nordens hittil lengste jernbanetunnel.

Stami samarbeider både med Jernbaneverket og entreprenørgruppen, og skal hvert år rapportere til disse. Konklusjonen skal leveres innen et år etter at banen er ferdig, og alle forskningsfunn vil bli publisert og være åpent tilgjengelige.

Resultatet kan ha betydning for hvordan samfunnet vil sette grenseverdien for eksponering av kvarts i framtida.

– Hvis det viser seg at de som eksponeres rundt dagens grenseverdi får et fall i lungefunksjonen, vil vi anbefale Arbeidstilsynet å se på grenseverdien på nytt, sier Karl-Christian Nordby.